Ferdigoperert

Ser tråden er gammel, men jeg prøver meg alikevel på å spørre hvordan du har det nå?
Tok det lang tid før du kom deg etter operasjon?

Hei!
Det var jo ikke egentlig jeg som startet denne tråden, men jeg svarer uansett på siste innlegg.
Jeg ble operert i slutten av april 2009, og fra juni følte jeg meg utrolig bra. Hadde en lang og god sommerferie, og startet i jobb i august. Det gikk fint i to måneder. I starten av oktober var det som om kroppen sa fullstendig stopp og bare "kræsjet". Fikk problemer med svimmelhet, muskulatur, høyt blodtrykk, fordøyelse m.m. og var fullstendig utladet. Dette pågikk noen uker - særlig var svimmelheten og puls/blodtrykk plagsomt. TSH-verdien min hoppet opp og ned (var 0,2 da jeg "gikk i veggen"), og jeg ble veldig frustrert og deppa. I løpet av disse ukene hadde jeg også et panikkangstanfall for første (og foreløpig siste) gang i mitt liv.
Ukene fram til nyttår krevde alt jeg hadde av krefter, og det ble noen ukers sykemelding. Begynte så i jobb i januar, og har klart å holde meg der siden. Kun avbrutt av en mageinfeksjon som var så kraftig at jeg måtte legges inn med IV. Da steg TSH til 13, og ny runde med forsøk på å bli stabil.
Om jeg er stabil nå? Nei, dessverre. Jeg har hatt 5-6 SVÆRT gode uker, men den siste uka har jeg følt meg veldig skjelven og hatt en del prikkinger i armer og ben, og denne uka var TSH på 7,5.
Håper noen dager påskefri og en liten oppjustering på Levaxin-dosene vil gjøre susen - sammen med en ubøyelig vilje til å få dette til!
Jeg får fortsatt oppfølging av kirurgene som opererte meg. I utgangspunktet sa de at de ville følge meg et år, men jeg har blitt lovet tett kontakt til jeg er stabilt frisk.
Jeg ser vel at jeg kanskje aldri blir den jeg var, men mange gode uker gir meg håp om en livskvalitet som er god nok!
Man lærer å prioritere og å sette pris på helt andre ting enn før jeg ble syk.

God påske! vink11

PS. Glemte å si at jeg har fått utrolig god hjelp av en fysioterapeut som er dyktig med akupunktur. Aller mest i forbindelse med svimmelhet og stiv nakke, men også da magen var kranglete og kreftene på minimum.

Hei igjen!
Jeg har av forskjellige grunner ikke vært inne på denne tråden på lenge! :oops:

Det året som er gått etter at skjoldbrukskjertelen ble fjernet har vært preget av mange "vondter". Hva som skyldes hva strides de lærde, men jeg har besluttet meg for å leve så godt jeg kan med mine relativt små" handicap". Jeg går på Levaxin 125 og blodprøver viser at verdiene er OK. Jeg går dessverre på endel andre medisiner for andre plager, så hva som gjør at jeg går veldig opp og ned i energinivå vet jeg ikke.

Jeg har fått hjelp på smerteklinikken på Aker Sykehus pga ryggplager, og via et opplegg lært å leve med smertene og ikke motarbeide dem. Dvs at jeg gjør det jeg orker hver dag og gleder meg over de dagene alt går lettere enn andre dager.

Jeg håper alt går bra for deg som nå er operert.

Hilsen Kari xx6

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av ANNEM

Hei igjen - hvis noen leser i denne tråden for tida...

Hadde bare lyst til å si at jeg føler meg optimistisk nå nesten fem uker etter at jeg fikk fjernet min skjoldbruskkjertel. Den trange halsen er borte, arret ser ut til å leges fint og kroppen er SÅ mye bedre enn på lenge! Av og til når jeg leser på sidene her synes jeg det er litt deprimerende fordi så mange sliter lenge og liksom aldri blir bra. Jeg velger å se lyst på framtida og har stor tro på å faktisk bli bra!:)

Jeg er også svært fornøyd med oppfølgingen jeg har fått på sykehuset!
Håper det finnes flere fornøyde pasienter og optimister der ute!
God helg!

---

Hvor er det dejligt at høre. Håber det fortsætter sådan for dig.
......og håber jeg kan have det på samme måde, når jeg er blevet opereret i august.