Legen mener jeg er overdosert, jeg er uenig...

Jeg er helt enig med deg baremei, det er umulig å bruke seg selv som en indikator på hva som kan skje med andre. Det finnes ikke noe fasitsvar her, så vi får være forsiktige med å komme med bastante uttallelser om hva som kommer til å skje. Vi har egenerfaring å bygge på, men det er ikke nok til annet enn å synse evnt gi forsiktige råd.

Men de aller fleste av oss har gjort oss erfaringen å redusere for mye eller øke for mye og det er rett og slett ikke noen god måte å gjøre det på. Som du er inne på tar det tid for kroppen å roe seg etter hypersymptomer og tid for den å kvitte seg med hyposymptomer ved oppjustering. Man kan imidlertid booste systemet litt eller bremse det raskt hvis man tipper over i høyt eller lavt med symptomer ved å redusere/øke litt mer enn man vanligvis ville gjort for raskere å kvitte seg med symptomer. Og så legge seg på en stabil dose. Men også der kan man gå på "smeller". Det som gjelder er jo å finne dosen som gir mest mulig stabilitet i hverdagen. Og det er ingen enkel sak. I tillegg svinger det som du også har erfart gjennom året så forsiktige økninger/reduseringer blir noe man kanskje må leve med.

Når man nærmer seg "vedlikeholdsdose" er det forsiktighet som gjelder :)

Vil bare kort minne om forumreglene som sier at man ikke må endre dose eller behandling etter råd herfra. Slikt skal gjøres i samråd med legen.
https://www.stofskifteforum.dk/misc.php?do=showrules

Selvfølgelig. Vi vil jo ikke skade noen heller! :) Men leger kan gjøre feil de også, akkurat som oss normale earthlings. :) Leger har dog utdanning, og bevis på dette. Når dette er sagt, tror jeg mange her inne kan mer enn mange fastleger om stoffskifte. :)

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vimseliten

Nå har altså min snille og gode lege sendt meg hjem med beskjed om å gå ned til 150 mcg fem dager i uken og 175 mcg to dager i uken, og jeg fikk bekreftet at også snille og lure leger går etter TSH når de doserer...

---

Jeg leste på et amerikansk forum, og der var det en med stoffskifteproblemer som av nysgjerrighet hadde spurt en turnuslege om hva de nå om dagen lærte på skolen. Og da hadde den nyutdannede legen svart at de nå gikk etter t4 og ft3, og at tsh var sett på som gammeldags ved hans utdannelsesinstitusjon.

Så verden går såvidt fremover!

Det var gode nyheter du kom med der pkd.
Har jo sett noen tendenser jeg også - får håpe de åpner for en full gjennomgang av måten de ser på oss og at vi får et bedre behandlingstilbud.

Vet du at legen din har dosert etter TSH, da?

For du har en FT4 som har gått fra 11,6 til 16,0 på 5 uker. Du burde få tatt FT3 også.

Og B12, jern, ferritin, D og homocystein og kolesterol. Muligens noen fler eller noen mindre, men for mange kan disse verdiene være med på i vise vei i riktig retning samt å avdekke mangler som kan påvirke opptak/effekt av Levaxin (f.eks. kan lav ferritin av og til forårsake at helt nødvendige doseøkninger tåles ekstremt dårlig, for lite jern gir mange like symptomer som lavt stoffskifte, det samme gjelder B12, spesielt for hud, hår, hukommelse og konsentrasjon).

Og når vi vet at det tar 6-8 uker før dosen vises korrekt på blodprøven er det naturlig å anta at overdosering kan melde seg hos deg. Og ofte er det slik at den tregheten som finnes i dette stoffskiftesystemet gjør at en dose/hormonnivå kan vises på blodprøve etter en gitt tid, men det tar lengre tid før kroppen henger med slik at det gjenspeiles i formen.

Her hadde det skjedd mye nytt siden i går, og ikke minst https://www.stofskifteforum.dk/showthread.php?t=7976
her også...

Først vil jeg bare si at jeg selvfølgelig ser på de svarene jeg får som personlig erfaring og velmenende råd, og ikke som en fasit jeg skal leve livet mitt etter. Siden vil jeg si at jeg respekterer alle svar jeg får, uansett om de er "enige med meg eller ikke". Nå er jeg jo ikke alltid enig med meg selv heller, som f.eks i denne saken, og derfor ønsket jeg å vite hva andre tenkte om dette. Jeg hører på hva legen min sier fordi hun er en god lege, og driver ikke risikosport med kroppen min. Undringen min lå i at hun doserer etter TSH, og ja jeg vet at hun doserer etter TSH. Hadde jeg ikke visst det, så hadde jeg ikke skrevet nettopp det. Hun fortalte det selv, og forklarte at hun vil ha TSH opp på 1-tallet. FT4 er det ikke nødvendig å se på så fremt den er innenfor normalen fortalte hun. Forøvrig har min FT4 svingt mellom 10 og 16 hele året uavhengig av hvor TSH har vært. Og det er der mitt "snill pike-syndrom" kommer inn, fordi jeg etter å ha lest, delt erfaringer og utdannet meg i denne sykdommen (ikke nødvendigvis bare her inne.) vet at hun burde sett mer på FT4 og ikke så mye på TSH, men likevel spør jeg ikke legen om dette eller deler min oppfatning. Jeg sier ikke at hun tar feil i at jeg skal dosere ned, at jeg vet bedre, eller at jeg skal overstyre henne, jeg sier kun at jeg er overrasket over at jeg skulle dosere ned SÅ mye, og at jeg pr i dag ikke har noen symptomer på overdose.

Sånn sett reagerer jeg ikke på svarene jeg har fått her inne selv om jeg føler at jeg blir matet litt med teskje o.l. av enkelte, men jeg reagerer mer på at man skal drive å rakke ned på andre som har svart, og som har svart annerledes enn seg selv. Og her kommer jo tråden om hvorvidt man skal respektere alle svar og meninger inn. For meg er det en selvfølge at man skal det, og en selvfølge at man ikke krangler på andres svar, selvfølgelig dersom ikke noen kommer med total og graverende feilinformasjon som f.eks "du burde ha en TSH på 130". Joda, jeg overdriver heftig nå, men dere skjønner hva jeg mener. Selvfølgelig er det lov å si "jeg er uenig med NN", men det betyr ikke at man kan skrive det uten å samtidig vise respekt for vedkommende.

Så vil jeg bare påpeke noe som blir nevnt i tråden om respekt, og som jeg har en følelse av å ha oppfattet her inne tidligere også, nemlig skillet mellom de unge og uerfarne og de voksne og erfarne. Vel er dette en generell sak, men jeg oppfatter det selvfølgelig også rettet direkte mot meg siden min tråd er brukt som utgangspunkt for diskusjonen.
Det virker litt som om jeg blir tatt for å være svært uerfaren og uvitende, og at det kanskje er derfor jeg også oppfatter å bli matet med teskje. Kanskje pga lite skriveaktivitet her inne i tillegg til at jeg selvfølgelig kun har gått på medisiner i et år. Men ingen vet hvilke erfaringer jeg (eller andre) sitter med, og ingen vet hva slags kunnskap jeg (eller andre) har opparbeidet meg.
For det første har erfaring og alder ingenting med hverandre å gjøre, og jeg synes det er en smule respektløst overfor de "unge" å kategorisere slik. Hadde jeg fått diagnosen som 60åring etter åtte år med sykdom, hadde ikke det betydd at jeg hadde større innsikt i sykdommen enn da jeg fikk diagnosen som 28åring.
For det andre kan ikke sykdomserfaring sammenlignes med f.eks matematikkerfaring. Matematikkerfaring inneholder like regler for alle, mens i sykdom og livserfaring gjelder ingen regler. Du er den som har mest erfaring med deg, jeg er den som har mest erfaring med meg. Hvilket tidsrom vi bruker på å opparbeide oss disse erfaringene og på hvilken måte vi erfarer, er forskjellig og skal være forskjellig.
Selvfølgelig skal man veilede de som ikke har satt seg inn i dette enda osv, men man skal ikke anta at alle unge og alle som har hatt sykdommen i mindre enn... trenger teskjeer med informasjon og kjefting på alle svar som er ulikt ens eget. Vi er enkeltindivider, og det må vi også få lov til å være.

Jeg oppfatter meg selv som et voksent, oppegående menneske som ser positivt på livet til tross for at jeg ikke fungerer for fem flate øre. Jeg er innstilt på og har forsont meg med at dette er en møysommelig prosess som jeg skal bruke resten av livet på. Jeg er faktisk GLAD for at det er JEG som har fått denne sykdommen istedetfor f.eks mange andre i slekt/omgangskrets, fordi jeg faktisk kan takle og gjøre det beste ut av en sånn situasjon. Jeg er et svært tålmodig menneske (i motsetning til f.eks familie og jobb som "krever" at jeg skulle vært FRISK for lenge siden)som også vet at veien frem til målet er en viktig del av livet, og at det er den viktigste delen av livet mitt i denne stund fordi det er akkurat NÅ! Jeg vet at drømmene mine ikke forsvinner, men forandres, og at jeg fortsatt er meg selv om jeg har sykdom med på lasset.
Dette er meg, men jeg skal ikke trenge å skrive det i hvert innlegg for at både jeg og mine svarere skal behandles med respekt...

hjertflag1Hei Vimseliten!
Fint innlegg!

Vi har ikke råd til stridsøkser, vi må bruke hverandre som venner!

Men venner kan også bli irriterte på hverandre.

La oss bevege oss videre.

Etterhvert som jeg leser her, jeg er ganske ny, både som en som har tatt tak i sykdommen min etter atten års uvitenhet, og ny på forumet, ser jeg at her er alle slags mennesker.

Alle slags, akkurat som ellers i samfunnet: Noen er triste, kjeie og leie, noen er alvorlig syke, andre fungerer fint, andre er ukuelig optimister tiltross for den ene kilevinken etter den andre som livet gir dem. Noen er dødsskuffet av legestanden, andre er evig alternativister. Noen går for litt av hvert. Noen er "ulydige" mot legen og går egne veier, andre vil bruke legen som samarbeidspartner.

Og det er jo nettopp i denne salige, livlige blandingen som spenningen i et slikt forum ligger!

Og vi råder hverandre, som venner og "kolleger" i sykdom og liv.


Som gode venner alltid gjør.

Skriv fra hjertet og levra! vink11

Hvis vi blir såret og lei oss får vi forsøke å være voksne og si den til den vi opplever sårer oss.

Klem til dere alle!kaer1hjerte1

jeg er bare SÅ glad for at jeg fant dette forumet! Lærer masse!

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av pkd

Jeg leste på et amerikansk forum, og der var det en med stoffskifteproblemer som av nysgjerrighet hadde spurt en turnuslege om hva de nå om dagen lærte på skolen. Og da hadde den nyutdannede legen svart at de nå gikk etter t4 og ft3, og at tsh var sett på som gammeldags ved hans utdannelsesinstitusjon.

Så verden går såvidt fremover!

---

Amen til det!!!!!

Vimse,

Det var et svært godt innlegg. Jeg likte å lese det.

Jeg er 30, men føler meg ikke en dag over 20, mye pga. at alle tenårene mine ble spist opp av stoffskiftesykdom. Men jeg har i dag, som 30 åring, mer erfaring med stoffskiftesykdom enn en mann på 100 år, som aldri har hørt om det engang. :) Så det er ikke dårlig bare det?

Jeg har forøvrig lært mye om stoffskiftet av nesten alle her inne på forumet, tror jeg. Og det er jeg takknemmelig for.

Jeg liker virkelig dette forumet. Og det er ikke mange ting jeg virkelig liker. Det er mange flotte individer her inne. Vi er alle spesielle og alle verdt like mye! Og du er et av disse individene. Liker måten du konfronterer krangling/uenighet på. God lesning.

Ellers tror jeg at du og jeg har kliss likt syn på våre fastleger, og ellers hvordan vi ser på sykdommen & utredning og behandling av denne.

Mvh.
Thomas