Sv: Jeg skulle ønske jeg var en hund...
Mens vi snakker om bikkjer (hentet fra boka / tråden "Og så må du ikke stille spørsmål"):
Sitat:
Opprinnelig skrevet av
PEH
Kapittel 3: 1986: EN UTBREDT FEILOPPFATNING
En kvinne som da arbeidet i skolen, var blitt så glemsom at hun avsluttet hver undervisningstime med å skrive ned hva hun hadde gjennomgått med klassen. Når hun kom frem til lærerværelset, hadde hun glemt det. Hun var fortvilt, både over en tilstand som stadig ble verre, og over at legen blankt avviste henne når hun forsøkte å forklare at noe var galt. For tallverdiene fra prøvene, tallverdiene, var jo normale. Etter hvert støtte jeg på mange slike tilfeller.
En kollega i den norske medieverden hadde lagt opp en ganske finurlig strategi: Hun hadde lest seg frem til sin egen diagnose, og funnet ut at hypothyreose er svært utbredt hos hunder. Også hennes hund var rammet, og hos veterinæren var det ingen problemer med å få tyroksin til bikkja. Symptomene er lette å se: Hunden blir slapp, søvnig og giddalaus, må trekkes med på tur, den får forstoppelse, og den røyter avsindig. Naturen har innrettet tingene så fornuftig at en hypothyreot hund av normal størrelse daglig skal ha 6-8 menneskedoser av tyroksin, så her er det muligheter for å snylte på Passopp. Og det gjorde hun. Hun følte seg godt til pass og var svært fornøyd både med at hun hadde frisknet til, og med at hun hadde tatt innersvingen på en ikke altfor sympatisk lege. Men i utgangspunktet, og i svært mange tilfeller, er dette ingen ideell fremgangsmåte for håndtering av lavt stoffskifte.
Dessuten bør kvinner stort sett behandles omtrent like bra som hunder.
:lol::lol:
Sv: Jeg skulle ønske jeg var en hund...
Sitat:
Opprinnelig skrevet av
smgj
Er dere ikke enige i at den vetrinæren gjorde en mye bedre jobb for hunden enn de fleste mennesker møter hos sin lege?
Kanskje vi bare skal rulle på rygg og be om å bli behandlet hos vetrinæren neste gang. griner11
Interesant poeng dette... Når katta mi fikk brokk etter sterilisering oppdaget jeg hvor lett det var å være katt (når den har en eier som bryr seg).
Jeg ringte til vetrinæren å sa at katta har fått et brokk etter forrige gang dere opererte henne. Kan jeg få en time til ny operasjon?
Svar: Kan du komme med henne om to dager? Jeg betalte ingenting for operasjonen (antagelig fordi de mente å være ansvarlig for brokket)
Se for deg at dette hadde vært meg. Jeg hadde ringt til sykehuset. De hadde ledd av meg å bedt meg ring fastlegen. Jeg måtte ha ventet i et par uker på time hos fastlegen og et par måneder på ny operasjon. Jeg måtte ha betalt egenandel fordi ingen hadde sett seg som ansvarlig for problemet jeg var påført.
Diskuterte dette finurlige fenomenet med en kollega som ikke var overasket i det hele tatt. Hun sa bare: Du vet at veterinærer er oppriktig glad i dyr og vil ikke at dyret skal lide.
Og hva er legene glad i? Penger:lol:
