Jeg har fått Levaxin 50 mcg daglig og skal prøve i 4 uker.

Sikkert.
Det kan godt hende at Levaxin fikser dine problemer. Legene hevder jo ar det bare er en 10-12% som ikke blir bra på Levaxin. Det kan nok hende de tenker litt statistisk.
Det er ingen hemlighet at jeg tror det er mange fler enn 12% !
Jeg kjenner ganske mange med hypothyreose og nesten alle sier at de "må jo avfinne seg med situasjonen" - vi er jo sjuke og kan ikke bli bedre.
Hvis Legen ikke kan - så kan ingen. Det verste er at de sier at de har det bra når legen spør også !
Slutt med det folkens ! Når legen spør - så vær ærlig og dra den lange !

liisa-du er klart over Hormonlabbens grende på en TSH på 3,6.
Men hvorfor skal du bare prøve levaxin, og ikke starte på ordentlig? Du gikk til legen pga. symptomer, antar jeg. Når du har symptomer og en forhlyet TSSH og en FT4 på 12 som er i nedre fjerdedel, da blir du verre hvis du ikke får lov å øke etter ca to-tre uker. Grunnen er at da går TSH ned og din egen produksjon går ned og det kan være litt lite med bare 50µg.
Jeg håper at du blir fulgt opp videre og ikke bare får lov å prøve en for lav dose en stund.

Forresten har du fryktelig lavt ferritin. Da kan du få overdosesymptomer når du begynner på levaxin og når du øker dosen.
Du kan muligens ta to jerntableter om dagen eller ta floradix, har legen ikke sagt noe?
Du er ikke positiv for anti-TPO men du har sikkert noen andre antistoffer de ikke har testet for. Det fins alltid noen som har bare de andre som de ikke lenger tester for. Du har nemlig litt lavt B-12., skal helst være over 360 samt lavt ferritin, som begge er typisk for autoimmun thyreoditt.
Og ikke ta jern innen 4 timer før eller etter levaxin.
nora

Hei Nora!
Jeg tror legen avfeide meg med denne oppskriften fordi jeg ba om armour, og da ville han vel prøve dette først. Han har ikke sett prøvene da de kom etter at jeg konsulterte han. n'Finn mener at jeg må begynne på en lavere dose 25mcg annenhver dag for så å øke etter hva jeg føler-----slik jeg forsto det??

Jeg begynte med 25 hver dag, og økte alle to-tre uker når jeg kjente jeg trengte mer. Jeg følte at jeg kom i nærheten av noe når jeg kom til 125 µg.

Men du kan jo prøve 88µg senere, etter en stund på 50 og 75µg. Da er de fleste på en TSH på 0,8-1 med en del restproduskjon fra kjertelen. Da dannes det også i prinsippet nok T3. Man ge har det ok på en slik dose og TSH.

Jeg er sikker på at du har antistoffer og da ville jeg tatt selen også, 100-200µg hver dag.

Jeg tror at en annen lege ville gitt deg diagnosen lavt stoffskifte med en TSH over 3,6.
Jeg tror at du ikke trenger nødvendigvis å slutte med medisinene om et år eller to slik jeg måtte for å bevise en høy TSH fordi du allerede har en TSH over hormonlabbens grenser.

Men jeg ville rådet deg til å ta jern.

Og før eller siden en blodprøve på fargen og størrelsen på de røde blodlegemer, jeg mener prøven heter MCV/MCHC. Mine var litt bleke og store så jeg fikk resept på Trio-Be enda B-12 var normalt (lavt normalt).

Med en slik lav Ferritin er gjerne binyrene veldig slitne. Ferritin bør opp til minst 50, helst 70-90.

nora

Hvordan får man pårørende til å forstå ens plager når ikke legene forstår de? Vi er jo ikke sengeliggende eller sykehustrengende? Noen som har gode råd????????????????? Spesielt når det ikke er snakk om kvinnens problemer bare hva mannen gjør og ønsker?

Ja her kunne jeg også trengt mange tips. Jeg har en samboer som ikke akkurat forstår meg og sykdommen min. Når jeg sier at ting kommer av sykdommen, så tror jeg det går inn det ene øret og ut det andre... og at jeg bare skylder på den. Enda har jeg latt han lese forskjellige ting, men det hjelper ikke.
Han sier at jeg klarer det og det, og er smilende og hyggelig når det trengs, så da må jeg jo være ganske bra... Prøver å forklare at det er pga av at jeg jobber så lite at jeg faktisk kan klare enkelte ting, og at humøret mitt er et og alt, hvis noen tar det i fra meg...ja da har jeg ikke mye mer å gå på. Skulle vi bare lagt oss ned og sett dødssyk ut? Slik at alle skjønte at vi var syk? Blir lei meg ved tanken....

samboeren min har ikke lest noe som helst jeg har gitt han av lesestoff...han mener at et ark vil ikke si hvordan jeg har det..han hører på meg og "skjønner"at jeg ikke orker alt..
noen ganger tror han nok at jeg skylder på dette,men jeg føler stadig jeg må forklare meg til han...hvorfor jeg ikke orker...hvorfor jeg er treg opp av sengen...slike ting...

skakke værra greitt næi 8)

Har en helt fantatisk samboer som skjønner meg helt og fullt!!
Jeg har forklart han etter beste evne hva jeg går gjennom og hva han kan forvente seg. Og han har også lest det jeg har gitt han av papirer.
Kan ha en avgjørende faktor at han selv har diabetes og derfor skjønner mer hva det går ut på å må ta medisin hver dag og evnt påkjenninger det er å ha en livsvarig "sykdom".
Han er ihvertall helt knall på dette området og passer på meg og er der for meg når jeg trenger en skulder eller noen å skrike til!!!
Hadde nok ikke klart meg så bra gjennom kreft-beskjeden uten han!

Har også en fantastisk mann, som kan se det på meg når jeg er sliten og har smerter (har også Fibromyalgi og slitasjegikt). Han har selv Bechtrew, så han er vant med å ha smerter, kanskje det også gjør at han forstår meg.

Uansett er han en kjærlig og omsorgsfull mann, som viser at han bryr seg om hvordan jeg har det, og han gidder å høre på meg når jeg føler jeg må få ut disse vonde tankene og motløsheten pga sykdom.

Jeg våkner hver morgen med å høre at han elsker meg, og sovner til det samme hver kveld!! :D Er det rart jeg er lykkelig og glad for at jeg har funnet min drømmemann?

ha en kos dag...

Så flott at dere har menn som forstår dere, det har nok mye å si at de selv har slike sykdommer. Men må bare si at det svir ekstra å høre hvor topp de er, når ikke man selv har det samme....