kris sin loggbok!

En stor klem til deg, ung mor! (Savner noen smilier her...) :wink:

Jeg har skrevet litt mer om dette med å være mamma under innlegget ditt; Blir de påvirket?. Og det er søren meg sikkert at det ikke er enkelt å være mor og samtidig være syk på denne måten. Jeg bor jo til alt overmål alene med sønnen min, og har veldig lite avlastning. Det hender rett som det er at jeg ikke er i stand til å forstå hvordan jeg skal klare å holde meg oppreist til poden er i seng...

Og samtidig som det er ufattelig slitsomt å måtte stå opp, komme seg i klærne, smøre matpakke, sykle av gårde i all slags vær til barneparken, handle, lage mat, vaske hus og klær og alt det der som skal til for å holde hjulene i gang når man har små barn - så er det også sånn at jeg nesten ikke tør tenke på hvor jeg hadde vært hvis jeg ikke hadde hatt ham å ta vare på... På en måte er det han som holder meg i gang; som blir motoren i livet mitt og sørger for å dra meg gjennom dagene. Og det er jo egentlig himla urettferdig; et sånt ansvar burde han få slippe... :(

Og du; jeg kom på noe når du sa det om svimmelhet. Du sier ikke noe om hvordan den svimmelheten arter seg: Blir det verre når du legger deg ned, beveger hodet brått eller holder hodet i bestemte stillinger? Har du lagt merke til om du får noen raske øyebevegelser samtidig som svimmelheten utløses? I så fall kan det tenkes at du har det som kalles 'benign posisjonell vertigo' (BPV) - eller 'godartet stillingsavhengig svimmelhet'. Det skyldes rett og slett at noen krystaller eller annet rusk har lagt seg til på feil steder inni balanseorganet i mellomøret, og det kan lett behandles med noe som kalles 'Epleys manøver'. Se her for mer informasjon:

http://www.lommelegen.no/art/art2169.asp

Og se her for en fullstendig forklaring på hvordan det kan behandles:

http://www.uib.no/isf/utposten/1999nr4/utp99410.htm

Den siste siden her kan være grei å ta med til fastlegen hvis du tror det kan være det som feiler deg - og han/hun aldri har hørt om BPV før...

God bedring - håper du finner ut av det! :D

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av nora

Jeg hadde sånn trykk i hodet lenge i høst, til jeg gikk til legen på nyåret. Det var en vikar der og han mente det var bihulene.
Jeg har hatt vanlig vond bihulebetennelse før, men denne var ikke vond. Tok antibiotika og trykket lettet straks.
Måtte ta mere siden, men det var altså bihulene. Trykket øverst i hodet og hadde brain fog også.
Trodde det var noe bak nesen som ikke skulle være der.... det var det jo på et vis.
Best å få det behaldlet, siden infeksjoner setter ned T4-til T3- konversjonen og man føler seg ille og hypo.
nora

---

Det er jo ikke lenge siden jeg var gjennom to antibiotikakurer da... (Hadde en lungebetennelse i vinter som varte i månedsvis og ikke ville slippe taket...) Men det kan jo tenkes at det var en type antibiotika som ikke tar bihulebetennelser.

Interessant å vite at infeksjoner spiller inn på dette systemet også - det visste jeg ikke. Det er altså enda en grunn til at jeg føler meg så elendig som jeg gjør om dagen. :( På den annen side; enda en mulighet for å bli bedre raskt! :D

Hmmm... Nå er jeg usikker her... Men jeg lurer jamen meg på om ikke formkurven så vidt har begynt å bikke litt oppover igjen...? :D

Selv om jeg plages med bihulene og lite søvn ennå, så kjennes det ut som jeg har en helt annen energi i kroppen i dag - jeg er bare trøtt, ikke fullstendig smadret, liksom! Å, så deilig hvis det stemmer! (Så får jeg bare være mentalt forberedt på at det kan komme flere nedturer.)

Det som skjer når man har bihulebetennelser samt alt mulig annet kalles NTI. (Non-thyroid Illness)
Da trer det andre deiodineringsenzymet i kraft, og T4 omdannes til inaktivt RT3. TSH går også ned, samt FT4 som respons på lavere TSH. Prosessen antas å styres av cytokiner, og foregå i hypothalamus etc.

Da blir vi hypo ved sykdom.

http://jcem.endojournals.org/cgi/content/full/84/1/151 litt lang artikkel

nora

Men det du beskriver her, nora, gjelder vel bare mennesker med alvorlige, kanskje livstruende skader eller sykdom, evnt. sultrammede? I hvert fall hvis jeg har forstått artikkelen rett. Antakelig vil ikke en liten bihulebetennelse føre til noe mer enn litt senket T3, i verste fall...

Sitat:

---

In mild illness, this involves only a decrease in serum T3 levels.

(...)

Patients who have only a drop in serum T3, representing the mildest form of NTIS, do not show clinical signs of hypothyroidism, nor has it been shown that this decrease in serum T3 has an adverse physiological effect on the body or that it is associated with increased mortality.

---

Alvorlig NTIS inntrer ved svært alvorlige sykdomstilstander, og gir hele det kompliserte metabolske bildet du skisserer.

Bare litt slanking influerer også FT3 og TSH og FT4.
Min FT3 var UNDER referanseområdet med bare litt forkjølelse, så vi kan ikke utelukke at andre har det slik også.
Jeg tror det skal ikke så mye til.
Vanligvis er det veldig kortvarig og det gjør ikke noe.

Men en langvirig bihulebetennelse vil gi utslag i formen fordi deiodineringer til T3 som er det som er aktivt vil hemmes noe.
Det fins forresten ikke noen T4 reseptorer så alt hormon som er virksomt MÅ deiodineres med det rette enzym, eller så må vi ta mer eller mindre T3. Jeg må ha noe T3 eller så har jeg brain fog. Jeg hadde forresten ikke brain fog med en TSH på 1,9 på en dose på 75 µg, men det er fordi deiodineringsenzymene lager det rette T3 da. Ihvertfall i hjernen. Men jeg hadde en del hypo-symptomer fordi totaldosene var for lave for hele kroppen. Sentralnervesystemet er et lukket system med egne forhold, og transthyrein er Thyreoideahormon-transportør der. Bare T4 synes å kunne gå inn i CNS og T3 må lages der. Lokalt D-2 enzym kan istedenfor lage inaktivt RT3. Slik det står i artikkelen om Alzheimer som jeg postet.
Det styres av cytokiner.
Derfor er det ikke noen fordel å gå med langvarig bihulebetennelse fordi det da lages cytokiner.
En med MS på about.com forumet blir dårlig ved for mye T4, og en del som er bedre på Armour fordi det har mindre T4 har vel en slik cytokin-reakjon. Altså at de pga noe autoimmunt ell. lign. lager for mye RT3 hvis de får i seg for mye T4.

Se også http://www.hotthyroidology.com/ausgabe.php?ID=135
nora

Takk for langt svar igjen, nora. Jeg tror nå uansett ikke at jeg har fullskalautgaven av NTIS (da ville nok prøveresultatene mine sett annerledes ut...). :)



I dag har jeg vært fullstendig smadret igjen... :( Var og trente i går, og kjenner at kroppen verker. Jeg får liksom ikke noen god effekt av å ha trent lenger, bortsett fra med en gang mens endorfinene flommer.

Dagen i dag har for det meste blitt tilbragt i sofaen - stakkars MK måtte stort sett underholde seg selv... Først etter barne-TV kom vi oss ut; var først og leverte papir og plast, og så en stund på lekeplassen.

Trigget av ting jeg har lest i det siste, har jeg kommet på en del symptomer og plager jeg har hatt som jeg ikke har nevnt tidligere. Tror rett og slett jeg vil liste opp alle symptomer jeg mener henger sammen med hypothyreosen:

- Trøtthet, utmattethet, energiløshet, tiltaksløshet. Oooooh yeah. Big time.

- Hukommelses- og konsentrasjonsproblemer. Tiltakende over de siste par årene. Glemmer ord, navn og hendelser. Har problemer med å konsentrere meg lenge av gangen; jeg merker at jeg leser veldig mye mindre bøker enn tidligere, mens bruken av TV og nett har økt...

- Vektøkning. Hele mitt voksne liv, fram til jeg ble gravid som 39-åring, har jeg ligget ganske så jevnt i vekt; 65 (+/-5) kg. Jeg veide aldri under 60, og aldri over 70 kg - uansett hvor mye jeg spiste, uansett om jeg trente mye eller lite. Men; fra midt på '90-tallet begynte vekten min å svinge mer enn før - og rett før jeg ble gravid veide jeg mindre enn jeg hadde gjort siden puberteten (ca. 60 kg). La på meg mye i svangerskapet (ca. 30 kg), til tross for et sunt kosthold med mye frukt og grønt. (Fram til jeg ble gravid levde jeg stort sett på et (lakto-/ovo-/pesco-)vegetarisk kosthold, i løpet av svangerskapet innførte jeg også litt hvitt kjøtt.) Etter fødsel ble jeg etter en stund liggende like jevnt i vekt, men 10 kg høyere - til tross for tiltakende dårlig matlyst, amming og relativt høyt aktivitetsnivå. Da jeg begynte på Levaxin, raste jeg ganske fort opp 10 kg til...

- Karbohydratsug. Henger vel sammen med forrige punkt. :wink: Jeg merker et enormt sug etter karbohydrater, særlig etter middag. Tidligere ble jeg kvalm av for mye sukker, men nå kan jeg spise ubegrenset av det.

- Stadige infeksjoner. Siden fødselen har jeg omtrent kontinuerlig hatt en eller annen infeksjon i kroppen. Soppinfeksjoner, mage-/tarminfeksjoner, forkjølelse, bihulebetennelse (etter hvert kronisk?) - og i fjor toppet det seg, først med en akutt blindtarmbetennelse i fjor vår, og så en langvarig lungebetennelse i høst/vinter som jeg måtte ha to runder med antibiotika for å bli kvitt.

- Depresjon. Jeg var ganske deprimert etter fødsel, og i hvert fall et halvt år etterpå. Siden har jeg hatt lette depressive symptomer, som har økt på igjen det siste halvåret.

- Tørr hud. Etter at MK ble født har jeg stadig oftere sett på hendene mine og tenkt at de begynner å se 'gamle' ut... De er blitt rynkete og tørre - i det siste har huden faktisk begynt å skalle av i flak, selv om jeg smører meg med håndkrem rett som det er. Huden på albuene har vært ekstremt tørr også.

- Frossenhet. Har vært enormt følsom for lave temperaturer, og kledd på meg mye mer enn tidligere. Jeg sover faktisk med hel pysj og ullsokker - det har jeg aldri gjort før. (Dette har også ført til at sønnen min som oftest har alt for mye klær på seg, for eksempel i parken...) :oops:

- Kvalme. En ukes tid etter andre og tredje doseøkning har jeg hatt perioder på et par uker(!) hvor jeg har gått og vært ordentlig kvalm. Har generelt hatt minimal matlyst de siste par årene. Og siden årsskiftet omtrent har jeg vært mye plaget med halsbrann.

- Anemi. Har tidligere (og antakelig også nå) fått påvist B12-mangel og lavt jernlager.

Og det var en del jeg ikke fikk med meg, gitt... (Se andre punkt i listen over.) ;)

- Ødem. Mye væske i kroppen generelt; særlig rundt øynene og i fingrene. Anklene mine ser ut omtrent som de gjorde da jeg var 8-9 måneder på vei med MK.

- Forstoppelse. Om ikke full stopp, så går det i hvert fallt treeeegt (stort forbruk av Scheriproct helt siden svangerskapet...). :roll:

- Muskel- og leddsmerter. Bekkenløsningen jeg fikk helt i slutten av svangerskapet bredte seg etter noen måneder til store deler av kroppen; jeg hadde vondt i bekken, rygg, skuldre, nakke, armer og bein. Sliter fremdeles med en del plager som krampetendenser i beina/'restless legs', symfysesmerter, ryggvondt, ekstrem stølhet etter trening osv.

- Nummenhet i armer og ben. (Se over; restless legs.) Våkner ofte om natten med en 'fremmed' arm ved siden av meg. :shock: Altså; en arm som har sovnet så grundig at den er helt kald og fullstendig uten følelse og muskelkraft.

- Lav libido. Vent litt - libido? Har glemt hva det er... :?

- Heshet. I varierende grad, men tar meg selv i å hoste og kremte for å prøve å rense stemmen veldig ofte. Kjenner ofte på et ubehag i halsen, som et press mot luftrøret.

Tenker det får holde for i dag. :D



Og så legger jeg til:

- Acne. Har fått mer og mer uren hud etter fødselen. Jeg har alltid hatt blandingshud, med en del kviser gjerne rett før mens. Men nå har jeg dem hele tiden, og de øker både i antall og utbredelse.

- Tørt hår. Eller i hvert fall veldig annerledes hår... De siste årene har det blitt mer og mer 'dødt' og 'halmaktig' - samtidig har det kommet noen flere grå hår, så jeg har trodd det var grunnen.

- Uttynning av ytre tredel av øyebryn. Har ikke tenkt over det før - men jeg har ikke trengt å nappe øyebrynene ytterst på lenge... Og det har blitt merkbart mindre hår ytterst.

- Tørre, såre øyne. Øynene mine kjennes ut omtrent som albuene mine ser ut... Jeg håpet dette skulle bli bedre da jeg fikk briller (for første gang) for noen måneder siden - men det har det ikke blitt.

- Tungpustethet. Jeg føler ofte at jeg ikke får nok oksygen, og må gispe etter luft ved moderate anstrengelser. Det er også tungt å fylle lungene helt.

- Lav puls. Hvilepulsen min ligger rundt 50. (Gj.snitt for kvinner: 70 - 90.)

- Lavt blodtrykk. Blir lett svimmel.

- Hjertearytmier. Merket dette først på midten av '90-tallet, men antok det hadde å gjøre med at jeg trente ganske mye på den tiden. Siden har jeg opplevd det i varierende grad - under graviditeten tiltok det en del.

- Rhinitt. Har hatt 'surklete' og småtett nese omtrent sammenhengende siden siste trimester i graviditeten. Våkner alltid om morgenen med minst ett nesebor som er fullstendig gjengrodd.

- Tinnitus (øresus). Fikk det en gang tidlig/midt på 90-tallet, og fikk full hørselsutredning den gangen. Slo meg til ro med at det ville bedre seg av seg selv, og plages ikke nevneverdig av det i dag - bare når det er helt stille rundt meg.

- Forstørret tunge. Husker ikke når jeg la merke til dette første gangen, men tungen min er 'krøllete' i kanten fremme - det står igjen avtrykk av tennene.

I dag dukket endelig brevet fra legen opp, og jada - jeg har for lavt ferritin og må spise jerntabletter i tre måneder.

B12 og folat ble ikke nevnt, så antakelig er jeg fremdeles innenfor referanseområdet for de to. Men jeg tror jeg vil diskutere det litt på neste legetime, for det er vel sannsynlig at jeg trenger litt ekstra hvis nivåene i blodet fortsatt synker like raskt...? Bedre å begynne snuoperasjonen før båten er i fjæresteinene, for å si det sånn...

Jeg skrev et innlegg for noen dager siden om et preparat som heter Thyroid Helper - Noen som har forsøkt dette...?. Jeg vurderte å forsøke det selv, men dessverre sender ikke produsenten varer til Europa... Etter å ha lett og lest og lest og lett, fant jeg ut at det som har best dokumentert effekt av virkemidlene rett og slett var selen. Og da jeg likevel var i helsekostbutikken i dag, kjøpte jeg like gjerne med meg et par hundre selen-tabletter med det samme. Så nå skal jeg spise jern og selen, og se om det har noen effekt på formen. :)

Leste på Thyroid About i dag at bihulebetennelser er et vanlig symptom ved hypotyreose... Jeg hadde faktisk min aller første bihulebetennelse på midten av '90-tallet - og har hatt dem ganske ofte siden. Enda en mulig indikasjon på at jeg har hatt et dårlig fungerende stoffskifte ganske lenge...?

Formen er ganske variabel for tiden. Noen ganger kan jeg kjenne at energien stiger i kroppen - særlig ute i solen på formiddagen, i det herlige vårværet vi har her i Bergen for tiden! :D Men så kan energien like fort være 'borte-vekk' (som treåringen ville si det...) - og jeg er trøtt, irritabel, og verker overalt. :(

Men jeg syns på en måte det har skjedd en 'grunnendring' til det bedre i kroppen i løpet av de siste dagene - og gjetter på at det kanskje er jerntablettene jeg merker effekt av så raskt. Nå er jeg veldig usikker på om jeg skal gå med på en doseøkning av Levaxin ved neste legetime - tror jeg vil be om en ny ferritinprøve først... Har ikke lyst til å få overdosesymptomer! :?



P.S.: Nå har jeg lest mer på Thyroid About, og endelig funnet ut hvorfor jeg har så vanvittig mye kviser for tiden, også...