Printable View
Du blander ikke sammen litt nå, vel? Jeg har Bechterews, jeg, påvist av overlegen på revmatologisk på Diakonsykehuset. Skulle tro hun vet hva hun driver med. Ikke var hun i tvil, heller.Sitat:
Opprinnelig skrevet av sivcath
Og at ikke kvinner kan få det stemmer rett og slett ikke.
Men Reiters er kanskje en sånn manneting - pappa'n min har det.
Jeg lærte forresten av selvsamme revmatolog at jeg kunne være glad jeg var kvinne og i tillegg har "lang muskulatur", for menn blir generelt mye hardere rammet, sykdommen utvikler seg ofte raskere.
Og den lange muskulaturen kunne jeg visst være veldig, veldig glad for, sa fysioterapeuten siden. Tør ikke tenke på hvor stiv jeg hadde vært med "korte muskler".
Nå skal jeg ikke okkuperer tråden her, men bare tilføye at Bechterewen ble mye bedre straks jeg hadde startet på Armour.
Den er der, bevares, og vil nok alltid være det, men ryggen/hoftene ble mindre stive, og verkingen avtok noe.
Jeg nevnte det for legen, som snakket med en revmatolog om det, og han kunne fortelle en maken historie fra en av sine pasienter som også gikk på Armour.
Tro det eller ei, men jeg begynte med Armour en mandag, og torsdagen satt jeg og leste avisen ved kjøkkenbordet, og "kjente" at noe var anderledes. Begynte å vri litt på meg der jeg satt, og fikk vridd meg lenger enn på lenge - og hadde ikke vondt. Jeg har alltid litt vond i ryggen, men den dagen var det som ikkeno'.
Det gikk seg til igjen, jeg har alltid en viss grad av smerte i ryggen, og stivheten er der, men det er litt mildere enn før. Jeg verker ikke så intenst så ofte, så jeg tror at alle ting henger sammen, det som hjelper for det ene lindrer ofte det andre.
Jeg mener bestemt at jeg har hørt at Bechtrew ikke er mulig for kvinner.Sitat:
Opprinnelig skrevet av baremei
Men som du kan se av mitt siste innlegg er at jeg aksepterer korreksjonen :P
Men det er ikke mange kvinner som kan få det... så det kan jo være derfor mange tror det kun er menn som kan få det.
:)
Argh! Hat!
Det var jeg som skrev det siste innlegget, glemte bare å logge inn først :oops:
I stand corrected :)
Fortsetter på denne tråden, siden siste del av sykdomshistorien min ligger her.
Jeg valgte å følge endokrinologens råd om 100 mikrogram Levaxin 6 dager i uken og en dag uten, og tenkte som så at går det skeis er det hennes feil og da må hun ta konsekvensen av det. Nå er det 14 dager siden jeg begynte igjen på medisin, og jeg kan vel ikke forvente all verdens forandringer. Det jeg merker er at jeg har litt vanskeligere for å sovne nå, spesielt hvis jeg våkner på natten. Da kan jeg ligge en stund før jeg får sove igjen.
Forrige helg var veldig sosial, noe som medførte at jeg ikke kom meg i seng til vanlig tid. Da våknet jeg plutselig etter 2 timer og hadde veldig hard puls, ikke særlig raskere, bare kraftigere. Hele helgen gikk jeg som på autopilot, kjente at jeg var veldig trøtt, men kroppen gikk liksom på høygir likevel. Fryktelig ekkelt, og jeg foretrekker nesten å være bare trøtt. Sånn har det vært litt denne uken også. Føler at jeg trigger ett eller annet ved å være i aktivitet og så klarer jeg ikke å slappe av selv om jeg er dødssliten.
Opplevde også at jeg reagerte veldig på cola light. Hadde gått en stund uten å spise og var litt sliten, og da jeg drakk et glass cola light ble jeg helt skjelven. Skalv på leppene og følte meg helt rar! Er vant til å drikke kaffe, så jeg syntes dette var merkelig.
Er dette en overgangsfase eller er det tegn på at binyrene mine sliter?
Jeg har hatt telefonkontakt med reumatologen jeg går til, og han er virkelig OK. Dessverre kan han ikke gjøre så mye før jeg har gått en stund på Levaxin for å se om muskelplagene blir bedre, men han vil følge meg opp og mener at legen min nå må samle alle trådene og gi meg en oversikt over sykdom(ene) min(e). Han tar faktisk både thyreoiditten og det mulige hypofyseadenomet mitt mer på alvor enn det endokrinologen min gjør...
I mellomtiden surrer jeg rundt, er trøtt og til tider fnisete (overtrøtt?) og husker dårlige. Musklene verker og jeg er fullstendig stiv i fra nakken og ned til hoftene. Vel, det er vel bedre å være fnisete enn deprimert - hvis en skal se positivt på situasjonen :wink:
Det er vel sikkert riktig at man skal gå på dosen ganske lenge før det blir stabilt, men da må en også ta en stabil dose. Hvorfor ingenting en dag i uka ? Kjertelen produserer hele tia den.
Kan godt hende at det er symptomer fra binyrene dine. Noen må da være forsiktig med dosereguleringer å ta disse i små steg. Noen ganger må disse få støtte til de begynner å funke bedre. Du bør være litt obs på dette for det er ikke å spøke med.
Jeg syns ikke du skal tåle en tilpassingstid særlig lenge. Blir det ikke bedre så tror ikke jeg at Levaxin passer for deg og du bør prøve Armour.
Jeg reagerte også på det, men hun forklarte det med at da slapp jeg å dele tabelettene og "det jevner seg jo ut over tid". Fastlegen min har alltid sagt at jeg skal ta lik dose hver dag, selv om det innebar at jeg måtte dele tabelettene.
Skummelt med den binyreproblematikken. Jeg føler at det er noe, men når blodprøvesvare er fine kommer en ikke så langt.
Jeg mener det er binyrene du merker nå.
Jev ville delt og delt tabletter for å få likt hver dag.
Jeg deler dem til o g med opp til to doser per dag, og merker forskjell om jeg tar alt om morgenen. Delt opp til to ganger daglig er mye bedre.
Da ville ulikt på forskjellige dager gjort at jeg ikke har det bra, også.
Et typisk symptom på slitne binyrer er at man føler seg bra hvis man stopper levaxin...
har du vurdert å prøve å smøre på deg hydrocortisonkrem?
nora
