Printable View
Det er så godt å høre at det ikke bare er min lege som ikke tar denne sykdommen på alvor. Han får meg til å føle meg psykisk syk og hypokondrisk, sier at det ikke er en sykdom som virker inn i dagliglivet så lenge den er medisinert. Ikke særlig artig å høre!
Har prøvd å få komme til en endokrinologer, men legen mener dette ikke er nødvendig.
Så nå tviler jeg egentlig selv, er det noe som plagermeg eller er jeg bare et meget sløvt,uoplagt osv menneske.....man kan jo begynne å lure
Hvorfor ber du ikke om resept på 175-µg tabletter? Det må jo være enklere enn å dele tabletter hele tiden?Sitat:
Opprinnelig skrevet av nosy
Jeg tenker det er slik fordi når menn først må ta levaxin, så blir de fleste helt bra på det. (men ikke alle...) Og da er vi kvinner bare hypokondre som vil ha ft4 i øvre halvdel eller helt oppe i referanseområdet og kanskje trenger en dash liothyronin i tillegg og heller ikke blir 100% på det heller.
det er titusenvis av slike postinger på nettet, pasienter som ikke blir helt bra, eller som må lete etter en lege som vil medisinere etter symptomene og ikke etter bare alene TSH.
Du er ikke alene.
Mange av oss trenger en bestemt ft4 og ft3 for at vi skal ha det noenlunde ålreit, og hos mulis en tredel blir da TSH velidg lav uten at vi har høy ft4 eller ft3. det er bare slik. da blir det bare tull hvis legen senker dosen for å få TSH opp igjen. Masse postinger om det på nettet.
Jeg mistenker at legene ikke tar oss avlvorlig fordi de heller gir oss en, to eller tre andre diagnoser på toppen av stoffskiftet. Og siden stoffskiftet har så utrolig mange symptomer så kan de jo gjøre det, for symptomene kan stemme på mange andre ting også. Og da kan de fortsette å undervurdere stoffskiftet uten at vi kan "ta" dem på noe.
en tanke fra meg...
Forresten så står det velidg lite om hvordan vi har det i læreboka av Aanderud og Bjøro.
Det står mest om tall og prøver ogfryktelig lite om hvordan behandle.
Rart.
Omtrent ingenting om hva som skjer etter en diagnose.
Og ingen cases.
ja, nå er jeg uenig med n`finn, som jeg har nevnt før om det å ta høye doser fort - at dette kanskje er bedre for å sette igang prosesser osv.
jeg tror på sakte og kotrmollert oppdosering, på denne mpten venner man kroppen til overgangen, og unngår ubehagelige(og faktisk skadelige) virkninger.
en ting er at det er ubehagelig, men en annen ting er at det øker sjansene for benskjørhet samt at det er slitsomt for hjertet. derav hjertebank og merkelig puls.
men, det er jo vanskelig ¨astslå om 175 er for mye for deg, du kan jo ofte se det i sammenheng med prøveresultatene. er disse langt over øvre grense, så kan det være en ide å forsøke å dosere litt ned for å se om det blir bedre eller verre.
høyt stoffskifte kan ofte gi de samme symptomene som lavt, det varierer veldig fra person til person.
jeg får ulike symptomer utfra om det er for høyt naturlig eller grunnet overdosering.
de jeg kjenner bruker alt fra mellom 50 - 200, så det er veldig individuelt. men når man bruker en høy dose så er det viktig å supplere med kalsium tilskudd pga økt sjanse for benskjørhet(dette gjelder selv om dosen er riktig!!).
Pandalakris skrev:'
Hvorfor ber du ikke om resept på 175-µg tabletter? Det må jo være enklere enn å dele tabletter hele tiden?
_________________
Jo - fordi jeg regulerer dosen min litt etter hvert. Må av og til senke den litt - og av og til øke - og pillene får man jo for tre mndr. av gangen. Dessuten gjør det ingenting at jeg en dag i uka fyller en doserings-eske og deler opp tablettene (tar ca ett min.) sånn at det blir likt hver dag.
Finnes det virkelig 175 mcg's tabletter, forresten? Det har jeg ikke hørt om... :)
Du trenger ikke å ha henvisning fra en lege for å bestille time hos endokrinolog, det bare koster litt mer hvis du ikke har henvisning.
