Printable View
Ha håp min venn, for det har faktisk roet seg hs meg. :D De fasene blir sjeldnere. Kanskje det er fordi jeg har sluttet å pese meg selv slik jeg gjorde. Har jo innsett at livet mitt er forandret for alltid.
Hos meg har stress reaksjonene lagt seg. Jeg skal være utrolig sliten for å få slike reaksjoner nå. Eller veldig lav i stoffskiftet ;)
Jeg har også hatt det stemplet.
Det startet mange år før de var kar om å hoste opp en diagnose på meg så det går selvfølgelig på proffesjonens tabbekonto.
Og da ble det vel bomm slutt og unnskyld ?
Ã…neida. Ikke noen av delene.
Slik sykdom som dette, som ikke kan ses utenpå og som ikke får noen diagnose i øyeblikket og som heller ikke er forståelig for vanlige folk når den etter mange år kommer, får konsekvenser for andre enn en selv. Ofte er både familie og arbeidsgiver i kontakt med helsevesenet og det lekker jo som en sil.
Jeg synes man er lite proffe når man opplyser andre om konsekvensen av prøver og delresultater i en utredning og trekker utopiske tendenser og konsekvenser av disse.
Det fikk store konsekvenser for meg.
Jeg levde som jeg måtte. Trente når jeg måtte det, og lot være når jeg måtte det. Jeg prøvde å ta vare på jobben og har vel slitt meg på jobb oftere enn de fleste, oftere enn godt var. Men var jo borte i perioder, det var ikke til å unngå.
Når jeg fikk diagnosen og behandlingen startet hadde nok arbeidsgiver fått opplyst at nuh, endelig er alt i orden.........
Det ble jo litt stillere i rekkene etter diagnosen, men når behandlingen ikke virket og jeg fikk større problemer behandlet enn ubehandlet kom jo mistanken tilbake med tilbud om psykiatri og medikamentell behandling for dette.
Selv etter at to uavhengige psykiatrikkere "frikjente" meg var det vanskelig. Jeg merket at man ikke ville ha noe med meg å gjøre.
Da jeg prøvde å skifte lege (før fastlegens tid) hadde man ikke ledig time, sykehuset hadde ikke mulighet til å se på meg igjen, man hadde jo gjort det og det faktum at jeg hadde fått en diagnose i mellomtia var ikke av betydning.
Jeg møtte på sykehuset med akutt vedvarende leggkrampe og ble bare sendt hjem uten undersøkelse, uten behandling.
Så for å komme meg ut av dette flyttet jeg fra Elverum.
Og her jeg bor nå blir jeg godt tatt vare på, her blir man tatt på alvor og de klarer seg uten å mistenke pasientene sine.
Det er jo helt vanvittig å måtte flytte for å bli tatt på alvor!!
Jeg ser jo at "depresjon" følger meg fordi en lege på midten av 90 tallet mente jeg var det. Heldigvis er min nyeste lege litt smartere! Han tar igjen på de som "plager" meg.
Tror nok flere pasienter burde flyttet. tenk bare på dem vestpå og nordpå som må tilveiebringe en TSH på minst 10 før de får lpov å ha lavt stoffskifte offisielt.....alt før det er jo hypokondri og legene hevder at man ikke kan ha nosn symptomer før TSH er 10.
Står i Jordes artikkel som han fikk inn i jcem om subklinisk hypothyreose, samt på www.legehandboka.no .
Og Dr. Weetman har også lagt det store egget om subklinisk hypothyreose, jeg har linket til det før. Og når man har tall innefor normalen på levaxin, er man offisiellt frisk....
Min lege sa en gang at det finnes et senter for hypokondere i Bergen, det kunne kanskje være noe for meg .. Jeg svarte ikke noe spesielt på det, men husker at jeg ble lei meg, slik jeg ofte har blitt hos legen de siste årene. Jeg blir i slike situasjoner så skuffet og frustrert at jeg ikke klarer å si noe, tårene presser på og alt stopper opp, liksom.
Hun har også anbefalt meg dans og fotsoneterapi. Jeg har i perioder vært så sliten at jeg ikke har klart annet enn å manøvrere gjennom det nødvendigste i tilværelsen, men noen behandling er ikke foreslått. Har bare fått diverse graderte sykemeldinger, som jeg også har ønsket når jeg ikke har klart å jobbe fullt. Hun så ingen grunn til å henvise meg til noen annen, siden de undersøkelsene som ble gjort ikke viser noe (ultralyd, scintigrafi) og prøvene er innenfor normalen.
Men min fastlege er fraværende nå, se her:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/arti ... tid=507465
Hun har stått fram i lokalavisa, og får mye støtte av sine pasienter, som beskriver henne som empatisk og dyktig. Bildet er vel litt mer nyansert, mener jeg ... :?
Tja, en fantastisk historie, lurer på hva som er sant. Kan være begge veier.
Men ofte blir leger som får sparken, sparket oppover. Det var en gang en lege som hadde drept husverten sin (med oversode insulin) og han fikk jobb i helsedirektoratet eller noe sånt sted, elelr rikstrygdeverket. han ble sener drept av en annen mann pga noen homsegreier. Stod i avisa. Kollegaene hans der han jobbet sist skrev flotte nekrologer.
jeg føler vel ikke at han tror jeg er hypokonder, men jeg tror heller ikke han har helt forståelse for hva jeg mener med dårlig form.
de legene jeg har hatt før har vært veldig variable, og jeg har opplevd å bli kalt hypokonder og sosial taper(oversatt fra de tekniske formuleringene han dekket det over med), selv om jeg hadde veldig dårlige prøver og har hatt operasjon.....
mange vil til endokrinolog, men jeg har vel ikke det samme behovet etter en jeg var hos i bergen som for det første sa at "du kommer aldri til å måtte operere, og du feiler iallefall ingenting med stoffskiftet", og det var selv før han hadde tatt prøver.....hahaha! så ville han sende meg til en slik nevrologisk "se hvordan hjernen din fungerer rent psykisk" test på haukeland.
herregud....jeg ler av det nå, men det er egentlig ganske sjokkerende.
den legen som utredet meg for dette, samt barneleddgikt når jeg var liten er desverre den mest populære legen i byen, så han har aldri ledig på listen sin:/ da får man ta nest best:)
Jeg har også hatt leger hvor jeg har følt at jeg var bare til bry. Har hatt følelsen av at legen så på meg som hypokonder, uten at han har sakt det. Har også blitt henvist til psykolog og fått lykkepiller i forskjellige varianter, uten at det hjalp stort. Det er synd at man må slite så mye for å bli tatt på alvor.
Nå skal det sies at det finnes gode leger der ute også, da. Han jeg har nå er ganske forståelsesfull. Men så vet han også at jeg kan veldig mye om stoffskiftesykdom, så han er ikke så interessert i å diskutere det med meg. :lol:
Mitt råd er å bytte lege helt til man finner en der kjemien stemmer, og man føler at man blir tatt på alvor. La ikke legen bryte deg ned! Vi har nok å slite med når vi er syke, om vi ikke skal være nødt til å krangle oss til behandling også. Tingene går så mye lettere når man ikke gruer seg til legetimen.
Legen jeg går til nå virker grei, men jeg vet jo ikke hva han tenker jeg. Sist fikk jeg sykemelding. Han sa da er det så vont. Det kan jo tolkes på flere måter det som ( stakkars deg har du så fryktelig vont) eller ( er det virkelig så vont at du må ha sykemelding). Jeg vet ikke om han tenker at jeg er en skikkelig pysekjerring som ikke tåler litt hodepine, men faktisk har jeg brukket armen og blitt operert i magen tidligere og det ar bare peanuts i forhold. Brukte ingen smertestillende i noen av tilfellene. Men kanskje jeg har en lav smerteterskel. Ikke vet jeg.
Kanskje likegodt at jeg ikke vet hva han egentlig tenker om meg. Foreløpig er jeg fornøyd og håper jeg har funnet en lege jeg kan holde meg til og slippe å skifte.
Ingen burde være lei seg for noe legen har gjort etter et besøk der. Det har jeg selv opplevd og det er vont. Heldigvis kan vi bytte fastlege for å gå der. For vi er på en måte kunder vi betaler faktisk for å gå der.
For min del er det umulig å ha tiltro til en lege som ikke tar meg på alvor.
Vi har desverre et system her til lands som gir legen ufortjent mye status. I tidligere tider ble de sett på som herre over liv og død, og de har siden den gangen sittet på en alt for høyt sokkel - for å se ned på oss uvitende "fjotter".
Så lenge fastlegeordningen består, så kan de drite i å gjøre en god job, de får da betalt nok likevel uten å røre en finger for det - så lenge de har folk på listen sin.
Pharmaindustrien sponser de også, betaler deler av utdanningen deres, pluss, pluss - og de får nok av frynsegoder bare de peiler oss inn på de riktige medisinene som de vil at vi skal ta.
Jeg har flere opplevelser ala dette, og jeg synes de har gått laaaaangt utover streken.
Jeg tar selvfølgelig ingen av pillene. Jeg spiser ikke rottegift , basta.
Mine symptomer henger sammen med lavt stoffskifte, og de vil gi seg når dette kommer i orden. Ellers tar jeg naturprodukter som ikke skader kroppen ( selvfølgelig er alt testet i førveien ). Det dreier seg om kroppen min, og den kjenner jeg best selv- og jeg bestemmer selv over den, dette er min rett !
Sinnssykt system. Om de hadde fått betaling i henhold til hva de virkelig gjør - og ikke noe annet , så hadde de vært nødt til å være litt mer åpen og anstrenge seg litt mer for å finne ut av problemene. De ville ha jobbet for pasientens beste da, og ikke til beste for dem selv og deres egen pengepung.
Jeg synes det hører ikke hjem i det 21. århundret at de våger å kalle folk for hypokonder, bare fordi de selv er for dum og ikke har nok kunnskap for å finne ut hva som virkelig feiler folk. - Og dette betaler samfunnet vårt / trygdekassen for - fullstendig uforståelig for meg.
Samtidig hakker de ned på alt annet som gir flotte resultater, egal om det dreier seg om healing eller andre alternative / komplimentære og helhetlige metoder.
De er vel redd for at noen andre kan ta levebrødet deres.
Forkastelig !
Jeg tror menneskeheten må våkne og se hva som egentlig skjer i denne verden, dette er maktmisbruk på det verste.
Det er snakk om hvor stor sykefraværet er i dette landet, og hvor mange flere fastleger vi trenger. - Jeg får sure oppgulp når jeg hører slikt vås.
Hadde vi hatt leger som kan sin jobb, og hadde de gjort en innsats slik at folk hadde fått riktig hjelp med en gang, så hadde de spart oss for mye lidelse og de hadde spart trygdekassen for mye sykepenger.
Du trenger ikke å reise lenger enn til Tyskland, Sveits, Østerrike, etc. for å finne leger som er mye mer helhetlig og åpen, de har kanskje lært litt mer enn de norske verdensmestere.
Ikke gi opp, men bytt fastlegen når han er utidig. Det har jeg gjort. Men tro meg, han fikk vel høre litt før jeg gikk fra kontoret hans. Han mislikte på det sterkeste at jeg hadde litt peiling på hva som feilte meg. Jeg skulle helst ha underkastet meg og sagt ja takk ! - til lykkepillen - fordi det ellers ikke var noe galt med meg da. Litt overgangsalder må man da vel tåle !!!
Blir sint når jeg tenker hvor mange som blir behandlet slik, og som i virkeligheten er meget syk. Slik vil vi ikke ha det . Slik kan vi ikke ha det i 2009Dette må det bli slutt på !
Hele familien min byttet til ny fastlege i protest.
Stå på - og ikke la deg trampe på. Bytt lege, og send inn klage på legene som gjør slike overtramp.
Husk vi er mange som har slike problemer - du er ikke alene om dette.
Før eller siden vil det måtte skje forandringer på dette området !
