Liothyronin og sinne

Hei igjen hanne og takk for de fine svarene dine! :)

Denne sykdommen kan virkelig påvirke det meste!

Jeg har lest her inne at etter en stund på Lio så må noen opp i dose på Levaxin eller noe sånt (pluss at man ofte senker dosen Levaxin når man begynner med Lio) og jeg skal passe på å ta blodprøver ofte fremover for å følge med hva som skjer i kroppen.

Hvordan tar du Lio-tablettene? Tar du en halv om dagen til et bestemt tidspunkt eller fordeler du den utover dagen?

Jeg synes at jeg ble i litt bedre humør og klarere i hodet etter et par uker på Lio, men jeg begynner også å oftere trøtt igjen (+ dette med sinne som jeg sliter med i blant). Sykemeldinga mi går ut på tirsdag så da er jeg spent på hvordan det skal gå med meg. Vet ikke om jeg er klar for 100% jobb igjen. Vi får passe på oss selv begge to tror jeg! :)

Klem fra Lilje

Det står da i Ridha Arems bok at man deler opp liothyronin til 5 µg, fjerededeler, og tar en kvart om morgenen og en kvart fire til fem timer etterpå.
Unsett er det lurt å først begynne med en kvart.
Og, de fleste må øke alt levaxin tilbake igjen, i praksis, hvis de har senket dosen, da.

Det står mange , mange steder at legene ikke er glade i at ft3 stiger så mye hvis man tarliothyronin. Og det jobes på flere hodl med å lage tabletter som sender ut liothyronin jevnt og trutt.
Men til brain fog passer ofte 5 µg med 4-5 timers mellomrom bra.
Og, noen trenger en større dose liothyronin for liksom å åpne reseptorene og kan så gå over til lavere dose. reseptorene for stoffskiftehormoenene er avhengige av t3.....(det med å åpne reseptorene har jeg fra noen postinger fra et utenlandsk forum, hvor flere nevnte at de ble bedre etter at de overdoserte en iten stund...ikke anbefalt å gjøre det, egentlig)
Hypothyreoseforeningen hadde dengang lenge siden kurs for leger på hvordan man bruker liothyronin.
I pakningsvedlegget står det vitterlig 2-3 tabletter....

Prøv rett og slett en kvart tablett en stund, pga de symptomene du har. Legen din har åpenbart ikke peil.....
Jeg deler dem fint med fingrene pog trykker midt på med neglene og det blir to fjerdedeler av en halv.
Det er alltid noen som er ekst følsom for liothyronin og derfor er det nettopp anbefalt å begynne med en kvart.
Jeg leser på det amerikanske forumet stadigvekk at noen tar enda mindre. Men det gjør all verdens forskjell enda dosen er lav.

nora! Takk for godt og forklarende svar! :)

Det hadde vært kjempefint med en slags Lio-depot tablett, håper de finner en måte å lage det på snart.

Jeg har hatt hypothyreose siden 1993, men det er kun nå i det siste jeg virkelig har begynt å tenke på hvor skummelt det er å tukle med kroppens hormoner. Og hvor utrolig det er at legene tar så lett på dette problemet. I og med at jeg har hatt mye svingninger i stoffskifte de siste månedene så får jeg tilslutt problemer med å vite hvem jeg er. Er jeg den dorsk, late personen som sover både dag og natt, eller den hyperfuria som kaster ting rundt seg og roper og skriker? Jeg håper at ingen av disse personene er meg, men i løpet av en dag kan jeg oppleve å være begge.

Hva heter boken du snakker om nora? Jeg har ikke hørt om den forfatteren. Kunne vært interessant lesning :)

Lilje

Hei Lilje,

Nå kan ikke jeg NOE om lio, siden jeg aldri har brukt det, ville bare si at sinne var et av mine verste symptomer før jeg visste at jeg var hypo. Det var også en av symptomene som forsvant etter at jeg ble medisinert.

Shanita

Jeg kjøpte boka av Ridha Arem, husker ikke tittelen, på Tanum flere år siden.
Det ersikkert noen andre som har den, kanskje du kan låne den.

Takk for svar begge to! :D

Shanita: Du gir meg håp om at sinneproblematikken min kanskje går over når dosen blir riktig - jeg håper virkelig at det stemmer. Holdt på å sparke inn en dør her tidligere idag - det føles som om det er så masse raseri som må ut. Bryter ut i krampegråt etterpå. Har ikke tatt Lio enda i dag så kanskje det faktisk er Lev-dosen som er for lav.

Endoen min lovte meg en time før jul, men igår fikk jeg vite at jeg ikke har fått time før i slutten av januar. Jeg vet ikke hvor lenge jeg holder ut med denne sinnstilstanden, det er jo like før jeg skader noen andre eller meg selv (holdt på å knekke ei tå i dørsparkingshendelsen, blir så sint at jeg kjenner ikke smerte før etterpå). Er redd for forholdet mitt også, jeg tror ikke han skjønner hva som skjer med meg og at det han ser av min oppførsel er bare 10% av hva som skjer inni meg. Det må jo være skummelt for han også å stå på innsiden av den døra dama hans prøver å sparke ned! Jeg begynner å føle meg som en typisk voldsforbryter som man kan se på dr. Phil - "jeg blir så sint at jeg mister kontrollen", "jeg slo fordi dama mi irriterte meg sånn" - det kan jo ikke være riktig at dette er meg? Har jeg virkelig sunket så lavt? Fytti f***, det er grusomt å ha det slik.

Har heldigvis fått en "krise-blodprøverekvisisjon" av endoen som jeg skulle bruke hvis ting ble for ille så jeg har vært og tatt blodprøver idag. Regner uansett ikke med at det er så store utslag at han vil ta affære, hos meg er ikke graden av symptomer proporsjonal med stort hopp i TSH eller FT4-verdi.

nora: Er det denne boken du mener?
http://www.thyroid-info.com/aremrevw.htm
Tror jeg skal bestille den fra amazon.

Frustrert hilsen fra Lilje

Hei Lilje!

Dette blir bare ei trøstemelding, for jeg kan så lite om dette sammenlignet med andre her inne... :wink:

Jeg har jo forøvrig aldri reflektert over at sinne kan ha noe med hypoen å gjøre. Føler vel at dette er sånn høvelig under kontroll generelt (bortsett fra noen dager før mensen :evil: ) . Men i likhet med deg forvandler jeg omtrent personlighet når jeg slutter å røyke. Jeg har nå vært røykfri siden september, og det tok halvannen måned før jeg "roet meg". Men himmel så "førrbainna" jeg har vært! Som en trykkoker innvendig som putrer og bobler konstant. Enkelte personer måtte jeg rett og slutt unngå i denne perioden fordi jeg irriterte meg noe så grenseløst over disse. Kjeftet og smelte på mann og unger. Klarte liksom ikke stoppe heller. Enkelte morgener hadde jeg bare lyst til å rope STOPP til alle som var på tur ut av døra i heimen og be dem komme inn igjen og legge seg i sengene sånn at vi kunne starte hele dagen på nytt. :lol: Sykt!

Og det som er interessant er jo at stoffskifteverdiene mine endrer seg når jeg slutter å røyke - slik jeg har lest mange eksempler på her inne på forumet. Da er det jo nærliggende å trekke en link mellom sinne og røykestopp og endrede stoffskifteverdier :? Driver nå og øker dosen - nye prøver neste uke - men kjenner meg ikke i form. Og trollet ligger liksom og lurer i magen.

Hadde en tredagers sprekk for tre uker siden. Jeg merket det på humøret med en gang etterpå - det skulle ikke mange sigarettene til før jeg fikk "humørabstinenser". Nok til at jeg har bestemt meg for at dette gidder jeg rett og slett ikke gjennomgå flere ganger!

Jeg har jo en plan om å teste t3 (som legen min aldri har testet) når jeg får TSH og Ft4 på et akseptbelt nivå med tanke på evt å prøve lio - men nå er jeg jammen ikke sikker lengre :?

Håper du får det bedre Lilje :) . Det er fælt å se seg selv utenfra som en annen enn den man ønsker å være, og ikke minst med egenskaper man vanligvis synes er usympatiske og uakseptable.

Trøsteklem fra meg!

Hei Berit S og tusen takk for fint svar!

Nå har det seg jo slik at jeg er ikke røykfri engang. Begynte jo på igjen etter 3 måneders røykeslutt (i sommer en gang). Det var akkurat som om kroppen ropte etter røyk og det har den gjort siden jeg begynte på igjen. Nå skal jeg ikke dra mine slutninger alt for langt, men det er nesten fristende å tro at kroppen hyler etter røyk fordi stoffskiftet ble for lavt da jeg sluttet og røyken øker stoffskiftet igjen. Jeg prøvde å si til legene at jeg ikke hadde hatt en TSH så høy som 11 før og at det eneste jeg visste jeg hadde gjort annerledes var å slutte å røyke, men ingen trodde på den teorien. Hvorfor jeg da gikk fra delvis stabil TSH på rundt 1 til plutselig nærmere 11 uten doseendring er det ingen som kan svare meg på.

Jeg vil slutte å røyke igjen, men jeg tør ikke uten at jeg får god oppfølging på stoffskftet for jeg er dødsredd for å gå igjennom denne prosessen på nytt. Det tar jo måneder av livet å bli bedre!

Jeg synes du skal prøve Lio hvis du har lyst - det kan jo hende at jeg rett og slett er for lav på Lev og at det fører til disse sinne-symptomene mine. Det er jo flere her som har blitt mye bedre med Lio så jeg håper at du ikke lar min historie skremme deg! Det er ikke sikkert det er Lio som er problemet mitt, kanskje jeg bare holder på å omdannes til Jack Nicholson i The Shining. Synes jeg ser meg selv hugge løs med øks på en dør for så å stikke hodet igjennom og se fæl ut...hehe.. :twisted: "Here's Lilje" :twisted:

Takk for støtten og stor klem til deg :)

Lilje

[quote="Lilje"] kanskje jeg bare holder på å omdannes til Jack Nicholson i The Shining. Synes jeg ser meg selv hugge løs med øks på en dør for så å stikke hodet igjennom og se fæl ut...hehe.. :twisted: "Here's Lilje" :twisted:

L/quote]

:lol: :lol: :lol:

Tror du har helt rett mht røyking og stoffskifte. Min nye lege (som sier hun selv har røyka :shock: :shock: :shock: ) har faktisk forståelse for røyke-stoffskifteteorien. Ikke verst! Enig i at alle ressurser må mobiliserers hvis du skal gjøre et nytt slutteforsøk. Men har full forståelse dersom det ikke står høyest på proiriteringslista di nå :) .

Det var så kjipt skjønner du for jeg har røyket i over 10 år og endelig klarte jeg å slutte nesten uten problemer! Savnet ikke røyken engang og kunne sitte og se på andre røykere og tenke "Stakkars". Men etterhvert ble jeg dårligere da, har nå begynt å huske at folk lurte på om det var noe galt med meg i den perioden, gråt veldig lett og var ganske ustabil, men så hadde det jo vært 2 dødsfall i familien med et par ukers mellomrom. Gikk jo til og med til legen for å sjekke stoffskiftet for sikkerhets skyld, men da passet det jo ypperlig at han "glemte" å gi beskjed om at noe var veldig galt og at jeg ikke fant ut av det før jeg hadde vært syk lenge. Har man vært stoffskiftesyk en måned så virker det som om man må gange den måneden med 3 (minst) for å finne antall måneder det tar å bli frisk igjen. For ikke å snakke om alle morsomme symptomer vi må igjennom i disse månedene.

Det som er så kjipt med denne sykdommen - alle symptomer vi har kan jo skyldes noe annet, gjerne morsomme psykiske lidelser. Egentlig er vi bare hypo hele gjengen, men legene har fått det for seg at det er mye kulere å ha "utbrente", "deprimerte", "slitne småbarnsforeldre"-pasienter enn hypo-pasienter. Min morsomme diagnose er "slitenhetssyndrom"... Nesten gang jeg er til legen skal jeg rope "JEG ER DA IKKE SLITEN DIN HÆSTPEIS, JEG ER HYPO - KAN DU FÃ… DET INN I DET LILLE, TREGE LEGEHODET DITT??"

Hilsen Lilje som nå skal legge seg i snøen og fryse ihjel som Jack i The Shining, kanskje jeg blir litt "coolere" da :twisted:

PS Så flott at legen din tror på røykehypo-teorien! Du er heldig :)