Hehe...Sitat:
Opprinnelig skrevet av n`Finn
Fikk dette til svar jeg.
Små distrè. Du har litt vanskelig for å holde styr på ting, og hode ditt e ganske rotete til tider. Men slapp av, med litt trening blir du bedre!
Printable View
Hehe...Sitat:
Opprinnelig skrevet av n`Finn
Fikk dette til svar jeg.
Små distrè. Du har litt vanskelig for å holde styr på ting, og hode ditt e ganske rotete til tider. Men slapp av, med litt trening blir du bedre!
Jeg blir totalt forvirret av stress. Har mange morsomme episoder som jeg er overbevist om at kommer av stoffskiftet.
Jeg også. Blir stresset av småting. Stresser meg opp på ting som jeg egentlig ikke trenger å stresse med. Og når jeg stresser er jeg helt rar. Sier rare ting, glemmer, og dummer meg ut....Helt forvirret med andre ord.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Reven
Jeg ville da tippet at det ikke er så galt om mange med stoffskifteproblemer har det. Virker jo slik da, men det kan kansje være en av følge sykdommene?? Men jeg tenker siden stoffskiftet fører med seg symptomer fra alle kroppens organer, så vil det vel dukke opp symptomer fra det nevrologiske også..
Jeg blir og helt fjern når jeg er stresset. Det føles som om jeg får tunnellsyn, får også problemer å oppfatte at folk snakker til meg. Jeg gikk på tryne ned en trapp i helgen fordi jeg var så stresset, når folk samlet seg rundt meg for å høre hvordan det sto til klarte jeg ikke å koble sammen stemmer og ansikter. Alt var en grøt.
Tror det kom en del merkelige svar fra meg da :D. Fikk samlet sammen tingene mine og stresset meg videre.
Var også på et jobbintervju tidligere, før jeg visste at jeg var syk. Var også ganske stresset da. Svarte i hytt og pine på spørsmål, når jeg kom ut etter intervjuet var første tanken som kom F**N. De ringte senere og tilbød meg jobb så det var tydeligvis ikke så veldig gale. Jeg takket nei fordi jeg hadde fått jobb et annet sted.
Jeg sier også veldig mye rare ting, jeg liker og spøke og være litt morsom. Men når jeg til tider har problemer med å oppfatte situasjoner korrekt kan det opstå en del pinlige situasjoner. Eneste fordelen med sykdommen er at jeg glemmer det fort når jeg driter meg ut. :D
Jeg er så glad noen fant opp de gule post-it lappene; de kan faktisk klistres overalt:
På speil, på mob.telefonen, på dorullen, på kjøkkenbenken, kjøleskapet, nøkleknippet, bildøra, rattet, utgangsdøra, osv. I tillegg legger jeg også huskelapper i lomma, i veska, i skoa og inni bøker (til og med inni notisboka hvor jeg skriver opp ting jeg skal huske, hva er det nå disse bøkene heter igjen, det har jeg glemt. ..)
Ikke noe problem å være glemsk i vår dager ...
Jo, forresten, skulle gjerne klart meg uten :x
Ja, post-it er populære her i gården goså ;) Skriver også alt opp i filofaxen min. Kommer ikke langt uten!
Jeg har et stort whiteboard med huskelister og selvfølgelig masse post-its. Halvparten har jeg glemt hva de skal minne meg på. :D
Ellers er jeg som en fisk på land uten kalenderen og notatblokken på mobilen.
Det største problemet er å huske at du har noe du skal huske, det husker jeg aldri. :wink:
Jeg har en avtale bok som jeg alltid har på stuebordet. Den ligger åpen slik at jeg ser avtalene i den hele tiden. Det gjør at jeg husker på hva som skal skje. Må jo si at rutiner hjelper på å huske og titte i boken. Nesten som at å ta Levaxinen blir en vane.
