Akkurat som om jeg går i koma...

Ble syk med forhøyet leververdier for 3 år siden, og det var vel det som gjorde at jeg begynte å tenke over andre små symptomer. Det ble aldri avklart hva problemet var og de slengte mono diagnose på papiret. Jeg hadde IKKE vond hals og synes selv at jeg kjente meg veldig godt igjen i hep A symtpomene selv om prøvene var negative. Jeg hadde en uke med utmattelse, dårlig appetitt, diare (lys), ble gul og verk i hele kroppen. Andre uken ble jeg kvalm, men var mer våken enn første uken. Det hele gikk over etter andre uke og prøvene mine normaliserte seg igjen og jeg har aldri hatt høye verdier igjen. (Har blitt testet mange ganger)

I fjor ble jeg akutt dårlig med mage problemer. Jeg ble lagt inn på sykehus og da ble det funnet sår i hele tykktarmen i tillegg til massive utposninger (divertikler). Har fortsatt ikke diagnose, men de mener det er en mild variant av enten UC eller Crohns.

Etter det har det andre kommet som perler på en snor. Lavt stoffskifte (er medisinert siden det ble oppdaget og prøvene er veldig fine). Rett etterpå fikk jeg påvist høyt blodtrykk. Noe jeg aldri har vært plaget med før. Du kan si at jeg har fått kvoten min nå!

Trettheten og verkingen er det som er aller verst. Jeg holder ikke ut og jeg har det ganske ofte, men det kan bli borte i perioder også. Jeg husker denne trettheten så langt tilbake som 2 år, men aldri slik som nå. Nå blir jeg mer eller mindre paralysert. Klarer som sagt ikke tenke, snakke eller noe. Jeg MÃ… legge meg og det er UMULIG å kjempe i mot. Jeg merker at jeg blir sliten etter at jeg har gjort husarbeid osv, men jeg kan også få det bare en time etter jeg har stått opp.

Huff.. dette ble mye lenger enn jeg hadde tenkt... Det er ikke lett å finne ut av alle disse symptomene og kjenner at jeg er ganske sliten både fysisk og psykisk.

Stakkar, stakkar, Shanita http://www.cosgan.de/images/smilie/traurig/k055.gif

Jeg forstår deg så godt! Og jeg er absolutt enig i at du har fått kvoten din. Dessverre blir ikke gleder og forbannelser likelig delt ut blant oss mennesker. Vi får se om vi kan hjelpe oss selv og hverandre, i slike tilfeller ;)

Helt enig i det med trettheten og verkinga. Og hadde en enda hatt masse overskudd, så hadde en taklet verkinga så mye bedre - det kjenner jeg når jeg en sjelden gang har en tålig god dag. Og man blir helt utslitt både fysisk og psykisk ja...

Paralysert er helt riktig (kan heller ikke tenke eller snakke som du sier). Man kan ikke om man aldri så gjerne vil. Før kunne man nok, men ikke lenger. Det er dette med å mobilisere krefter, er det noe å mobilisere av, så kan man. Er det tomt, så kan man ikke. (Binyrene?)

Hadde det også slik som deg før: Ble fort sliten, men etterhvert helt gåen t.o.m. rett etter at jeg endelig hadde stått opp og våknet til.

Det er skremmende og utmattende!

Vi må se om vi kan gjøre noe ;)

Har du forsøkt med progesteronkrem som skal stimulere til dannelsen av kortison? Eller hydrokortisonkrem som skal gi binyrene litt hvile, slik at de lettere kan produsere selv resten av døgnet? Jeg bruker en av disse nesten hver dag, det hjelper meg i alle fall litt uka før menstruasjon, men jeg kan ikke si noe om langtidsvirkninger enda. Og med dine tarm-problemer så tar du vel store doser med vitaminer? Kanskje spesielt B-vitaminer? (Altså jeg er bare en amatør på dette, vi får håpe en av guru'ene her inne slår til...) Spis mye C-vitaminer, også for å begrense forkjølelse og dermed skåne systemet for ytterligere belastninger.

Har du indre skjelvinger? Spesielt ved anstrengelser? Kaldsvetter du?

Jeg hadde en lignende episode i går.
Jeg var trøttere enn vanlig på morgenen.
Hadde vært "sent" oppe, dvs til ca 23:30 på tirsdag og 23 på onsdag, det er det eneste unormale jeg hadde foretatt meg. Jo også er det litt stressende på jobben...

Utover formiddagen ramlet jeg helt sammen, frøs og slet med å holde meg våken og måtte bare tillate meg noen dupper i kontorstolen. (Godt jeg har fått en ny med nakkestøtte...) I lunchen sovnet jeg nesten i maten. Fikk kommentarer på at jeg var stille :roll:

Vel hjemme fikk jeg laget middag til meg og gubben.
Vondt i bena, det verket i kroppen, jeg frøs og alt jeg ville var å sove.
Etter å ha ryddet av kjøkkenbordet og satt alt på oppvaskbenken (hvor det fortsatt står :lol: ) krøp jeg oppi sofaen. Selv med god fyr på peisen og teppe frøs jeg. Jeg sov bort kvelden :cry:
Krøp i senga da jeg våknet i ti-tida. Ved to-tida måtte jeg opp og ta en ibux og en paracet. Da verket det i bena og kroppen og jeg hadde hodepine.
Gubben kommenterte at jeg da var glo-varm å ta på, og utpå natta hadde jeg kastet dyna, noe som er unormalt til meg å være.
Men da jeg våknet i morges var jeg tilnærmet ok igjen. Merkelig.

Har ingen indre skjelvinger og kaldsvetter heller ikke, men jeg har allikevel varme intoleranse. Svetter mye og med en gang jeg gjør noe så enkelt som å henge opp tøy.

Slik jeg tolker kroppen min så kommer dette uten grunn og uten forvarsel. Jeg kan føle meg helt ok, dra på butikken og så nesten ikke har krefter til å gå hjem. Helt knust etterpå og bruker laang tid på å komme meg igjen. Jeg selv har bare tenkt at det er de kjemiske prosessene i kroppen som holder på med et eller annet ;)

Hadde sånne "koma episoder" før jeg startet opp på levaxin.
Enkelte ganger føltes det som om jeg sov med øynene åpne, og midt blant folk :shock:
Hadde i den perioden også en voldsom trang til søtt!

Oisann, som jeg kjenner meg igjen. Er stuptrøtt for tiden, klarer meg akkurat gjennom middagen, men begår jeg den tabbe å sette meg ned med avisen eller tv er det akkurat som bryteren blir slått av. Klarer heller ikke stå imot, selvom jeg vet det kommer til å skje...hver gang!

Har tenkt at jeg blir for sliten på jobben, har ny jobb og da er det mye som må læres og huskes. Men kansje det bare er sånn uansett? For helgene er jo ikke stort bedre. Det sosiale livet skrumper til ingenting, orker rett og slett ikke tenke på å besøke noen ettersom jeg i arbeidsdagen bare gleder meg til å få dra hjem og slappe av.

Verker dere i armer og ben når dette skjer.. og er det slik at dere våkner opp etter å ha sovet på dagtid, med litt mindre smerter enn når du først la deg?

Er det slik at disse episodene kommer igjen og igjen?? Jeg kan ha det hver dag i ukesvis etter en slik episode som jeg forklarte i min hovedpost. Eller det kan gå 2 uker hvor jeg føler meg noenlunde bra, så skjer det i forbindelse med at jeg tar ut for mye energi.

Jeg har også hatt urnormal tretthet iforbindelse med lavt stoffskfite. Men dette er noe annet. Jeg verker i hele kroppen og føler at jeg har blitt dopet ned. Alt går i slow motion...

Jeg begynte å verke i hender og føtter. Nå verker jeg i hele kroppen. Det fosvinner ikke lenger enn noen timer av gangen nå desverre. Ser ut til at de på vei til å bli kroniske..
Ellers kjenner jeg ikke smertene like godt etter at jeg har sovet, men de dukker fort opp igjen.

Hos meg kommer og går hyppigheten av disse tingene i bølger med hvor bra eller dårlig jeg er. Prøver å balansere det meste i livet for å ikke provosere det, men er ikke så flink til det.. :wink: :lol:
Når jeg er dårlig har jeg lammende tretthet hele tiden, men da kommer det slike "anfall" hvor jeg er så sliten at jeg tror jeg kommer til å besvime. Klarer nesten ikke bevege meg og alt blir alt for tungt.

Huff.. kjenner at jeg stresser masse rundt dette her. Klarer ikke å jobbe og vil jo ikke annet enn ut i arbeid igjen. Slik som jeg har det nå, så er det helt umulig.

Er vel mange følelser å takle samtidig som man ikke vet om det er "bare" stoffskifteproblemer som er årsak til alt eller om det er noe mer som foregår.

Takk til dere alle for at dere tar dere tid til å svare. Om det ikke løser problemet, så hjelper den støtten dere gir utrolig mye.

Shanita