Skummelt

Jeg blir og plutselig veldig sliten, uten at jeg tenker på det som "anfall". Er ikke sikkert at dette er den samme opplevelsen som du fikk i vannet.

Men jeg kan bli så sliten av "tull" , at jeg sleper føttene etter meg for å sette meg ned. Der sitt jeg, apatisk, med følelsen at jeg klarer ikke å løfte en finger. Etter å ha hvilt ei stund, klarer å gå legge meg. Noen ganger kan sitte flere timer å stirre på tv, uten at jeg egentlig bry meg hva som sendes. Og kan føle meg bedre og yte litt igjen.

Noe er sikkert dårlig kondis og røyking, men å bli så sliten? hm..
Synes ihvertfall at det er helt jævlig fordi som sagt så kommer det av minimal fysisk/psykisk anstrengelse.

Jeg pleier ikke på bli så akutt sliten som jeg ble i vannet, men jeg blir jo ofte andpusten av å f.eks gå opp en trapp, så det kan jo hende at alt bare ble værre ved at jeg nettopp var i vann og ikke bare kunne stoppe opp og hvile.
Fikk vel litt panikk ved å tenke på at jeg ikke skulle komme meg på land (det var fullt av folk rundt meg, så det hadde sikkert gått bra det altså!)

Den slitenheten du snakker om Hanne, kjenner jeg godt. Aner ikke hvor ofte jeg sitter og ser på tv uten å ane hva som vises...
Jeg røyker ikke og har trent jevnlig i 1 1/2 år, så ikke skyld alt på sånne ting!

Hei Mohaienne! Når jeg leser det du skriver, blir jeg minnet på det som skjedde meg: I julen fikk jeg anfall av hjertebank og hyperventilering, og følelsen av å kave vilt uten å klare å "bli meg selv" igjen før etter noen minutter. Anfallene oppstod sent julaften, i prøverommet i en butikk (på salg!) i romjula, og etter å ha sett James Bond på kino....Jeg ble redd for at hjertet sviktet, og gikk til legen, som sjekket alt, tok ekg og alle blodprøver. Disse viste at jeg har lavt stoffskifte! Legen kalte anfallene for panikk-angst, og min teori er at kroppen sliter, og jeg hører ikke på symptomene, og til slutt tyr kroppen til mer drastiske virkemidler. Jeg har aldri tidligere hatt angst av noe slag. Håper du orker å bade mere i sommer :wink:
Hilsen Marit.

Sitat:

---

Jeg blir og plutselig veldig sliten, uten at jeg tenker på det som "anfall". Er ikke sikkert at dette er den samme opplevelsen som du fikk i vannet.

Men jeg kan bli så sliten av "tull" , at jeg sleper føttene etter meg for å sette meg ned. Der sitt jeg, apatisk, med følelsen at jeg klarer ikke å løfte en finger. Etter å ha hvilt ei stund, klarer å gå legge meg. Noen ganger kan sitte flere timer å stirre på tv, uten at jeg egentlig bry meg hva som sendes. Og kan føle meg bedre og yte litt igjen.

Noe er sikkert dårlig kondis og røyking, men å bli så sliten? hm..
Synes ihvertfall at det er helt jævlig fordi som sagt så kommer det av minimal fysisk/psykisk anstrengelse.

---

Det er slik jeg også har det. Det er som å gå rett inn i en vegg uten forvarsel. Det er ikke snakk om kondis eller lignende. For jeg har dager jeg fungerer helt som jeg skal. Kanskje derfor jeg i gåsetegn kaller det anfall. Det er bare ikke logisk at jeg får disse episodene.

Det er det jeg og bruker å si, st det er ikke logisk å bli så sliten! Og at man blir det ikke hvergang av samme aktivitet. Man har ,som du sier, gode dager inni mellom.

Men hva f.... ska man gjøre?
Har stort sett slutta helt å planlegge ting, gjør ting hvis jeg absolutt må eller føler for det. Og ser at det blir ikke så mye gjort...

Samme her. Men jeg skal nå ut i attføing prøveperiode. Kan bli interressant å se om jeg klarer meg eller ikke. ;)
Men jeg har vel ikke gitt opp håpet enda, men må vel si at jeg lurer sterkt på om jeg egentlig har ME utenom mitt lavestoffskifte.