Printable View
Stakkars deg Stina
Slik kan du ikke fortsette å ha det. Jeg ønsker deg god bedring og lykke til med utprøvingen av Armour. Hos meg tok det ca. 3 uker før jeg merket effekt, men det er nok individuelt. Bare så du ikke blir kjempeskuffet om du ikke merker noe med en gang.
Ønsker deg masse lykke til.
Klem
Ã…, helledussen, så kjønne dere er - Lie og cat. Tusen, hjertelig takk skal dere ha :D :D :D
Ja, Lie, jeg blir jo nødt til å finne noe tålig grei mat jeg kan spise, for jeg kan jo ikke bruke all den lille tiden jeg er oppegående på om dagen til matlaging og oppvask (eller enda verre: la det stå til neste dag - jeg har jo ikke flere krefter neste dag). Jeg hater det virkelig, dypt og inderlig, blant annet fordi jeg får så veldig vondt i nakken, skuldrene, ryggen og beina når jeg står med kjøkkenbenken - har dessverre ikke oppvaskmaskin heller. Så jeg kan da ikke tilbringe den lille eksistensen jeg har på noe jeg hater? (I tillegg til all stillesittinga og verkinga?) Om jeg ble 100% frisk av det, vel, da skulle jeg gjort det, for da hadde jeg jo fått masse krefter etterhvert som jeg kunne bruke på andre ting, men jeg får jo plager også av den sunne maten.
Og når det gjelder karbohydrater, så er det noe i meg som skriker etter det, spesielt jo trøttere jeg blir. Ikke spesielt sukker, men jeg kan f.eks. spise bare pasta. Og havregrøten metter jo godt, selv om jeg ikke liker den så veldig godt. Jeg vet ikke hva det, men skal jeg utføre noe mentalt arbeide med denne forferdelig tåkeheimen og utmattelsen, så blir jeg visst nødt til å innta karbohydrater. Og hvis jeg bruker tiden som jeg vil, så går jeg på trening og dans og turer. Da trenger jeg ikke så mye mat (bare jeg får sove om natta, men det løser vi i alle fall av og til med sovemedisiner). Nei, det verste er når jeg er så dårlig, eller blir nødt til å gjøre ting jeg egentlig ikke klarer/orker. Jeg må finne energi noe sted fra, og da er det altså karbohydrater som må til før at jeg kan orke noe som helst. Så takk for trøsten du, for jeg har plaget meg selv litt med dette, klart jeg ville unngått det hvis jeg kunne bli bedre av det. Men tiden er ikke alltid min egen ;)
Godt å vite, cat, jeg er litt betenkt ang dose og virkning og slikt på Armour, men det går vel ei stund før jeg får tak i noe, så jeg får se hva jeg finner ut av i mellomtiden.
Klem til dere begge! :D
Og her datt jeg over noe som bekrefter mine tidligere antakelser. Vet jo ikke hvor pålitelig det er jeg, men...
http://www.nokadietten.no/nokadietten.htmlSitat:
Karbohydratene er grunnlaget for blodsukkeret, den eneste formen for brennstoff nevronene (hjernecellene) og de røde blodcellene godtar. Uten riktig tilførsel av karbohydrater blir du trett, uopplagt og i dårlig stand til å løse dagens mange tankeutfordringer!
Hvordan klarer de på lavkarbo seg mht dette, mon tro?
Lie - du skal absolutt driste deg til å si hva du mener - intet mindre er godt nok for meg! 8)
Og vet du - jeg kom til å tenke på en diskusjon vi hadde på Sykepleierhøgskolen: Gledeshormoner - og effekt på kroppen. Jeg påstod vel at jeg trodde at f.eks. hvis du likte høy musikk, så tålte du det bedre. Og jeg fikk det da bekreftet. Eller om det var omvendt, at vi snakket om det og jeg konkluderte med den høye musikken. Er nemlig så glad i veldig, veldig høy musikk, skjønner du, men jeg tåler ikke de minste "irritasjonslyder". (Tror musikken øker hjerterytmen min, som nok er utrolig langsom.) Men har vært litt redd for hørselen. Og det har egentlig bare vært slit og stress og sykdom i mangfoldige år - så jeg trenger litt gledeshormoner, og det får jeg av og til på dansen. Kan ikke være hjemme og lage mat og vaske opp da, nei... ;) Og nå husker jeg med stress: Positivt stress er bra for deg (og det merker du selv om det er positivt eller ikke), negativt stress er dårlig for deg. Og så kommer spørsmålene i rotehodet: Hva heter gledeshormonene da? (Stresshormonene må jo være adrenalin og kortison?) Seretonin, nå er jeg helt i koma, kan ikke huske om det er et hormon eller ikke. Det er jo i alle fall "den andre siden" av Melatonin.
Stina nå når jeg leste det siste du har lagt inn så tenkte jeg; Har ikke du med alle dine diagnoser rett til hjelpemidler fra statens hjelpemiddesentral?
Du burde jo kunne få støtte til oppvaksmaskin i det minste.
Kjære venn, jeg har for ikke så lenge siden hatt besøk av dem, da spurte jeg, men fikk ikke svar. Mener jeg har lest tidligere at man ikke kan få det, for de regner det for så normalt at alle har det. Men jeg fikk i alle fall låne en digs til å hjelpe meg med å åpne skrukorkene på brusflaskene ;)
(De spurte om jeg trengte en dings til å hjelpe meg med å kutte brød, men da sa jeg at jeg nesten aldri spiste brød, så det trengte jeg ikke - hihi - dessuten, så har jeg ikke (enda) problemer med å kutte brødet - derimot å stå ved kjøkkenbenken.)
Men takk for innspill, og kom gjerne med flere. Av 10 lukkede dører, er det kanskje en som åpner seg... ? ;)
H ha ha :D Ja hvem vet ;)
Om hjernen og karbohydrater, hjernen foretrekker ketonlegemer. Jeg vet at man før pleide å si at hjernen trenger sukker men det blir jo ikke mer sant for det.
Ja, vi er noen go'inger vi :DSitat:
Ã…, helledussen, så kjønne dere er - Lie og cat.
Det var nok det jeg tenkte, ja! :wink:Sitat:
Lie - du skal absolutt driste deg til å si hva du mener - intet mindre er godt nok for meg!
Du er inne på noe viktig på slutten av postingen din, synes jeg. Denne sykdommen medfører nok elendighet om vi ikke skal strebe etter å gjøre alt perfekt hele tiden. Vi gjør så godt vi kan. Vi må ha en del gledeshormoner også som du skriver :D
Klem fra Lie :D
Hva slags legemer er dette da, Nora? Jeg har sett det har vært nevnt før, men ikke helt fått tak i hvor vi får dem fra :?Sitat:
hjernen foretrekker ketonlegemer
