stoffskifte og alkohol

når jeg var ung og singel hadde jeg ganske bra styring på hva jeg kunne drikke uten å gå over streken... jeg var billig i drift også :roll:
så fikk jeg barn og hypothyreose, og jeg mistet evnen til å bli full... det virket i alle fall slik. ei halvflaske på fest var ikke noe problem :shock: jeg var i fin form hele kvelden, ble aldri full, bare lett brisen og var alt annet enn billig i drift... :oops:

så kommer barn nr to... stoffskiftet går i t :oops: aket og blir utrolig ustabilt. dosen må justeres gang på gang, men kroppen stabiliseres ikke...
nå har jeg mistet evnen til å kjenne når jeg er i ferd med å få for mye... og desverre gjenfått evnen til å bli full :(
je blir stupfull og fort. en gang våknet jeg, fortsatt på opptur og med en forferdelig hjertebank. ble skikkelig redd jeg :(

spørsmålet er om det er normalt for oss å slite med slike ting?
noen som har råd til hvordan jeg skal klare å kjenne hvor grensa går? målæremeg dette på nytt hver gang føler jeg...

Jeg vet ikke heilt....
Selv har jeg aldri "tålt" så veldig mye alkohol. Nå kan jeg være dårlig en heil dag etter å ha drukket to glass rødvin en kveld.
For min del er det beste å begrense inntaket, drikke mye vann til og spise før og etter....

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av pling

Jeg vet ikke heilt....
Selv har jeg aldri "tålt" så veldig mye alkohol. Nå kan jeg være dårlig en heil dag etter å ha drukket to glass rødvin en kveld.
For min del er det beste å begrense inntaket, drikke mye vann til og spise før og etter....

---

spise før er lett...julebord og sånnt :D etter er verre... :?
drikker alltid vann også når jeg drikker alkohol :D

poenget er at jeg gjerne vil dit hvor jeg er lett brisen, men ikke lenger... rekker ikke å stoppe i tide lenger :(

Jo da det er helt vanlig for oss med stoffskifte problemer å reagere "merkelig" på alkohol. Det varierer stort fra person til person virker det som :)

æsj! ikke noe håp i sikte da? :?
hadde vært fint å kunne vært normal på noe...

Joda, det er håp!

I den verste hypo-tiden kunne jeg sitte i sofaen og være en sånn rar, lallende idiot som pratet hull i hodet på gubben og var lykkelig dritings etter to små glass hvitvin.

Nå kan jeg ta både en øl eller to, drikke nesten en flaske vin, gå på byen og drikke enda en øl. Nå fyller jeg på med rikelig vann hele veien, men dette er da blitt riktig karslig drikking, synes dere ikke? Sånn bortsett fra det med hvitvin, da...

Også lander jeg i senga sånn utpå morgenkvisten engang, og er tilnærmet menneske litt senere samme døgn.

Så joda, det er håp i hengende snøre.

Trenger vi egentlig å være berusert på alkohol? Ikke at jeg er noe avholdsmenneske altså, men jeg er konstatt svimmel og ør uten å drikke noe som helst.

De siste årene har jeg hatt mange venner som røyker hasj. Røyker ikke selv, men føler meg veldig lik dem. Naturlig beruset....

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av pling

Trenger vi egentlig å være berusert på alkohol? Ikke at jeg er noe avholdsmenneske altså, men jeg er konstatt svimmel og ør uten å drikke noe som helst.

---

he he du sier noe der... :lol:
går bpåkonstant nedtur jeg da... kunne tenkt meg en opptur innimellom også... :roll:

Nei, vi trenger ikke det. Men et par ganger i året er det gøy å gå ut med den gærne jentegjengen og gjøre byen utrygg, andre ganger tar man ett eneste glass vin til maten, andre ganger går det måneder i mellom noe som helst. Narkotika har jeg aldri prøvd i noen form.

Men god vin er et høyepunkt i hverdagen, en liten, stor glede i seg selv. Og da snakker jeg ikke om billig rhinskvin, altså!

Hehe Pling, du fikk virkelig sagt det :lol: