Jeg er med - og har absolutt ikke noe behov for å være anonym i denne sammenheng.
Og nå skal jeg avsløre en liten hemmelighet, for hva den er verdt.
*hviske* jeg jobber i Ve-Ge...
Jeg er ikke redaksjonell medarbeider, og har absolutt ingen påvirkning til hva som kommer på trykk, heller tvert i mot, siden "kollegiale" tips sjelden blir tatt helt på alvor (tro det eller ei).
Men jeg har snakket med redaksjonssekretæren (som har masse makt i redaksjonen, og som jeg lenge jobbet tett med tidligere) om dette med vanskene med å bli trodd og å få behandling, og han mente dette kunne være en sak. Lenge siden nå, men altså...
Jeg har også et godt forhold til adm.dir i VG Multimedia (nettavisen), men han er så stressa og blander seg ikke opp i detaljer. Kanskje verdt et forsøk, jeg gjør det gjerne, men tror ikke at det fører frem.
Dessuten er nettavisen mer en sånn klipp-og-lim-avis, som låner fra andre kilder, men kommer det på trykk andre steder vil det synes der også. Og de har noe sånt som 700.000 lesere i døgnet.
Så får vi noe konkret på papiret er det ikke noe problem å spørre igjen. Og så får vi ta det derfra.
Og jeg er litt treg for tiden, holder på med doseøkning, og tiiiing taaaar tiiiid! Bare så ikke dere får masse forventninger her - jeg lover ingenting! Men får vi gjennomslag blir'e nok fart på meg.
Dessuten kan jeg gå i arkivet og sjekke hvilken journalist som evt. har skrevet om stoffskiftesaker tidligere, og ta kontakt.
At flere er villige til å få navn og bilde i avisen er en fordel, siden anonyme artikler sjelden er noen høydare. Og Per Egil Hegge jobber fremdeles i Aftenposten (gjør han ikke?), og er kanskje villig til å stille opp for saken, i hvert fall hvis han slipper å gå i bresjen enda en gang.
