Jeg har selvfølgelig prøvd både Bio Drain og andre rensekurer, men Lilja - det hjelper IKKE!! Ikke kast bort pengene dine! :wink:
Printable View
Jeg har selvfølgelig prøvd både Bio Drain og andre rensekurer, men Lilja - det hjelper IKKE!! Ikke kast bort pengene dine! :wink:
Jeg tar eplecider eddik da men om de hjelper vet jeg ikke men så klarer ikke jeg slutte heller da for er for redd, da jeg har gått ned litt noen gram he he men det er vell for at jeg trener for hardt :,( Men vet ikke om de er så gode for magen at de gjør at tarmene tømmer seg seinere eller noe rart uff :,(
Og hadde de gramma jeg hadde gått ned bare vært kg hadde vært bra nei da bare gram som går ned litt og opp litt igjen snufs :,( Orker ikke mer snart :,(
Jeg skulle ønske noe virket blir gaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa aaaaaaaaaaaaaaaaaal snaaaaaaaaaaaaaaart :,( he he
Jeg har prøvd en rensekur, kastet opp, fikk en voldsom hodepine og gikk ikke ned i vekt, og ble ikke mer opplagt. Grusomt var det!
Men, du virker veldig opptatt av vekt, og jeg har skjønt at du ikke er overvektig. Hvis du lider av anorexi, og ikke har dette under kontroll, så er det vel ikke lurt å be om slankeråd?
Føler med deg på dette, og har du det så ille som du gir uttrykk for her, så håper jeg inderlig at du får hjelp.
Jeg får vondt i magen når jeg leser om mennesker som sier at "de ikke har noe liv", og at de vil dø, osv. Både fordi jeg synes at det er trist, og fordi man måååååå prøve å gripe fatt i det som er positivt, og gå inn for å gi livet sitt innhold. Det er jo ingen andre som gjør det for oss.
Håper du har noe fint å holde på meg, som du kan kose deg med, og som får deg til å glemme deg selv litt :D
Du skal ikke ned mer. Det er ikke meningen. Det er ikke sunt og det er ikke vakkert.
Skal du ha håp om å bli frisk og få mulighet til å nyte livet en gang er du nødt til å slippe taket. Du har ikke noe valg.
Hvordan gikk det hos pyskologen i dag (ja, skrivefeilen er bevisst).
Jeg kan ned litt er ikke farligt det jeg har jo vært tynn da jeg ikke hadde sykdommen også assa BMI som undervektig hadde jeg men jeg levde helt normalt da spiste det jeg likte og var ikke redd. Men nu er jeg på en BMI ligger på en grense kansje gudene vet men Normalvektig og hjelp det er ikke meg jeg vil jo ikke at klærne mine skal være for små de jeg brukte eller for trange og de går på men føles trangere.
Jeg vet at jeg er ikke Overvektig men ser noen ganger feil speilbilde :) At jeg er flodhest eller lubben men men jeg må kansje dø for et liv jeg ikke klarer og nå :,(
Fikk ikke så mye tid hos Psykologen idag men jammen fikk jeg ut mer enn jeg trodde jeg skulle klare :) Så turen grudde jeg meg til men det gikk bra ;) Men om det alltid gjør det vet jeg ikke :)
Klemz
LILJAAAAAAAAAAAAAA!!!
http://www.cheesebuerger.de/images/midi/boese/d014.gifSitat:
Jeg tar eplecider eddik da men om de hjelper vet jeg ikke men så klarer ikke jeg slutte heller
Milla har noen visdomsord:
Og det baremei sier, er den veien du er nødt til å gå:Sitat:
Men, du virker veldig opptatt av vekt, og jeg har skjønt at du ikke er overvektig. Hvis du lider av anorexi, og ikke har dette under kontroll, så er det vel ikke lurt å be om slankeråd?
Håper du har noe fint å holde på meg, som du kan kose deg med, og som får deg til å glemme deg selv litt
Sitat:
Skal du ha håp om å bli frisk og få mulighet til å nyte livet en gang er du nødt til å slippe taket.
Vet du hva, nå må du virkelig sørge for å få skikkelig hjelp. Forteller du psykologen om dine tanker? Om at du tenker på at du vil dø? Osv?
Og mener du det virkelig? Eller er det noe du bare skriver? For å illustrere at du har det fælt?
Du bør hvertfall få de fagfolkene du har rundt deg til å skjønne at du trenger skikkelig oppfølging og hjelp!
Sånn er livet. Du blir eldre. Kroppen forandrer seg enten du er syk eller frisk. Hormonene gjør noe med deg. Jeg tror du er nødt til å akseptere det for å komme videre.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Lilja
Sålenge du seigpiner kroppen vil ikke stoffskiftet bli normalt, verken med eller uten medisin, og så lenge stoffskiftet ikke er på plass vil heller ikke kroppen din godta det du driver med. Også har du det gående.
Flott! Du har inkassert en seier. Nyt den og ta vare på den og husk den når du tenker dette:Sitat:
Fikk ikke så mye tid hos Psykologen idag men jammen fikk jeg ut mer enn jeg trodde jeg skulle klare :) Så turen grudde jeg meg til men det gikk bra ;)
Joda - det går sikkert bra neste gang også. Hvorfor skulle det ikke det?Sitat:
Men om det alltid gjør det vet jeg ikke :)
Og hva er det aller verste som kan skje? Tenk på det, og vurder om det er så ille. Sannsynligvis ikke.
For eksempel:
Hvis du har rare fantasier om alt det rare som kan skje kan du vurdere sannsynligheten for det - lander du i science fiction-genren, kanskje?
Tror du at du kan komme til å gjøre mye rart? Begynne å hyle og rive av deg klærne foran alle medpassasjerene på bussen? Ja, særlig! Rull inn'a!
Er man innstilt på det og tvinger hodet til å samarbeide og nekter seg selv å høre på drittprat fra seg selv går alt så meget bedre. Det kan ta litt tid, men det virker.
Stå på! At du i det hele tatt har utviklet anorexia tyder på seiglivet og sterk vilje - bruk den til noe nyttig og slutt å snakke nedsettende om deg selv. Jeg vet det er lettere sagt enn gjort, men hva annet kan man si?
En jeg kjenner fikk hjemmelekse av sin psykiater for mange år siden: hver dag, to ganger om dagen, skulle hun bruke et kvarter foran speilet. Der skulle hun se seg selv inn i øynene og si pene ting: jeg er like mye verdt som alle andre - jeg er unik - jeg er hyggelig - jeg er snill - kroppen min er akkurat som den skal være - whatever.
Poenget var at selv om man ikke trodde på det selv ville det synke inn etterhvert, og så ville man smått om senn begynne å tro på det.
Nå sier vedkommende at denne "kuren" virket - hun følte seg ulidelig dum der hun sto, men hun var standhaftig og fortsatte likevel.
Hun sier at det var dette som fikk henne over kneika og inn på bedringens vei. Og hun var syk, veldig syk, pillemisbruker og selvmordskandidat i mange år.
Men jeg klarer ikke slippe taket da jeg er jo ikke der jeg var som frisk jeg klarer ikke finne meg i og veie 8 kg mer nesten og kansje ennå mer må jeg veie gudene vet assa jeg lever jo ikke helt sånn som kroppen min ønsker gir den ikke det den vil ha eller kansje roooooooooooper etter :,(
Så jeg får pine meg jeg kansje viss det er eneste løsning jeg håpet det ikke var det og finne seg i, noe man ikke makter og det føles så vanskligt og bare godta godta hele tiden snufs
Jeg må høre på andre og prøve gjøre det de sier men da får jammen det de sier stemme også ellers hva er vits da som jeg synes nå da at det er ingen vits at jeg er narra eller lurt på en måte da :,( SNUFS må dø snart viss ikke det kan gå Liljas vei vil jeg ha en hvit lilje på min grav og dø av skam :)
Klemz
Har du bestemt deg for det?Sitat:
Men jeg klarer ikke slippe taket
Du må høre på andre og så bruke ditt eget hode til å tenke og avgjøre med. Ditt liv - ditt ansvar.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Lilja
Ingen andre kan leve livet ditt for deg eller fortelle deg hvordan du skal leve det. Du kan ikke legge et sånt ansvar på andre - at hvis de sier noe er det best de har rett, ellers...Sitat:
men da får jammen det de sier stemme også
Synes du jeg er slem nå?
Egentlig prøver jeg bare å få deg ut av hengemyra - du graver deg ned og noen prøver å dra deg opp igjen. Ta imot hjelp når du får den og trenger den, men den største jobben må du faktisk gjøre selv.
