Opprinnelig skrevet av
Rema
Men det verste er at jeg har gruet meg sånn til meg og mannen skal igang med barn nr.2. For jeg husker hvor tungt det var å prøve så lenge med nummer 1, og etter lang prøving og jeg endelig ble gravid, så mistet vi. Jeg stengte meg veldig inne, følte ingen forstod meg. Hadde famile og venner som kom med gladmeldingen at di ventet barn, jeg klarte ikke glede meg på deres venner. Jeg har vært så redd for at det skal skje igjen. Og når vi føler oss klar til nr. 2 og ber en stille bønn at jeg håper ikke at jeg må oppleve dette en gang til, så får jeg denne beskjeden.