Innføring av arbeidsavklaringspenger - tidsbegr. uførestønad
Publisert 02.11.09
Fra 1. mars 2010 er det innført en ny stønad som har erstattet tidsbegrenset uførestønad, attføringspenger og rehabiliteringspenger. Den nye stønaden kalles arbeidsavklaringspenger. Hadde du et vedtak om tidsbegrenset uførestønad som varte lenger enn 28. februar 2010, er vedtaket ditt overført til arbeidsavklaringspenger med overgangsregler fra 1. mars.
Perioden overgangsreglene gjelder (overgangsperioden) vil være lik den opprinnelige vedtaksperioden du hadde fått innvilget, men ikke lenger enn til og med 31. desember 2012. Hvis ditt vedtak om tidsbegrenset uførestønad varte ut over denne datoen, vil stønaden etter 31. desember 2012 bli beregnet etter ordinære regler om arbeidsavklaringspenger.
Hva betyr dette for deg som hadde tidsbegrenset uførestønad?
Arbeidsavklaringspenger beregnes på samme måte som tidsbegrenset uførestønad med unntak av barnetillegg. For deg som hadde tidsbegrenset uførestønad betyr endringen følgende:
- Du har fått en ny dagsats basert på den du hadde før 1. mars
- Har du hatt krav på særfradrag for alder og uførhet, vil du i stedet få utbetalt et tillegg til dagsatsen, fordi arbeidsavklaringspenger skattes som arbeidsinntekt
- Du har fått videreført barnetillegget du ville hatt krav på per 28. februar 2010
- Hadde du en uføregrad på mindre enn 100 prosent, har stønaden din blitt oppjustert til 100 prosent. Utbetaling vil deretter være avhengig av hvor mye du arbeider fra periode til periode.
- Fra og med mars 2010 må du sende inn meldekort som grunnlag for utbetalingen din.
- Du vil få utbetaling etterskuddsvis hver 14. dag istedenfor en gang i måneden
- Du bør revurdere dine betalingsavtaler som avtalegiro, faste trekk i bank og lignende
Du må sende meldekort
For å få utbetalt arbeidsavklaringspenger, må du sende meldekort hver 14. dag, slik de som mottar attføringspenger gjør i dag. På kortet oppgir du arbeid og aktivitet de forrige 14 dagene, og bekrefter at du vil være registrert i neste periode. Utbetaling skjer på bakgrunn av det du oppgir på kortet, og det er veldig viktig at du sender det inn til riktig tid. Sender du kortet for sent, kan utbetalingen bli redusert. Har du rimelig grunn til å melde deg for sent, kan du få etterbetalt det som er redusert.
Meldekortet kan sendes via Internett eller i posten. Sender du kortet via Internett, får du hjelp til å fylle ut kortet korrekt, pengene blir raskere utbetalt og du sparer porto. For å sende meldekort på Internett må du være registrert som bruker av Din side på nav.no.
Etterskuddsvis utbetaling
Arbeidsavklaringspenger blir utbetalt på etterskudd hver 14. dag, i motsetning til tidsbegrenset uførestønad som ble utbetalt rundt den 23. hver måned. Tidspunkt for utbetaling vil fra mars være avhengig av at du sender meldekortet til riktig tid.
Har du avtalegiro, faste trekk eller lignende? Da kan det være lurt å tilpasse datoene for disse betalingsavtalene til at du vil ha utbetaling hver 14. dag istedenfor en gang i måneden.
Overgangsregler - barnetillegg, friinntekt, honnørkort og opphold i utlandet
Du har fått videreført barnetillegget du ville hatt krav på per 28. februar 2010. Hvis et barn fyller 18 eller du ikke forsørger barnet lenger, vil tillegget reduseres med 17 kroner per dag. Får du forsørgeransvar for barn etter 1. mars 2010, kan du få standardisert barnetillegg på 27 kroner per dag for disse. Andre endringer vil ikke føre til ny beregning.
Alt lønnet arbeid skal oppgis på meldekortet, og vil som hovedregel føre til at arbeidsavklaringspengene inkludert barnetillegg blir redusert. Som en erstatning for friinntekten, kan du i overgangsperioden oppgi 16 timer arbeid på meldekortet, uten at arbeidsavklaringspengene blir redusert.
Personer som har mottatt tidsbegrenset uførestønad kan arbeide inntil 80 prosent i en 14-dagersperiode uten at ytelsen bortfaller, så lenge saken er omfattet av overgangsreglene.
Har du honnørkort, kan du beholde dette så lenge overgangsreglene gjelder.
Du kan oppholde deg i utlandet så lenge overgangsreglene gjelder. Forutsetningen er at dette ikke er til hinder for avtalt aktivitet.
Hvorfor nytt regelverk?
Bakgrunnen for å innføre arbeidsavklaringspenger var at Stortinget ønsket et enklere regelverk.
Du som bruker skal slippe å bli sendt mellom ulike stønadsordninger, hvor du gjentatte ganger må dokumentere helsetilstanden og arbeidsevnen din.
Med arbeidsavklaringspenger skal det være et større fokus på den enkeltes muligheter, og hva som skal til for å komme i arbeid eller aktivitet.
Ordningen skal bidra til en tidligere og tettere oppfølging fra NAV, som skal føre folk raskere tilbake i arbeid eller aktivitet.
For noen kan resultatet også være en avklaring i forhold til varig uførepensjon.
Hvis du ønsker mer informasjon
Du kan finne utfyllende informasjon om arbeidsavklaringspenger på
www.nav.no/aap