Lisereka69 vink11 Har du nogensinde fået taget TRAS-prøven?
Printable View
Hei :) Nei, legen har ikke snakka hverken om den eller T3. T3 pleide de aldri å ta sa han. Har vel ikke så rede på det, denne fastlegen min antar jeg så sikkert derfor han henviste meg direkte til sykehuset. Skal legge fram de tidligere res.for spesialisten når jeg kommer dit. Jeg skal ta blodprøver på sykehuset den 4/7, de tar vel kanskje alle tenkelige prøver automatisk eller, uten at jeg sier noe eller? Har sett det skrevet om TRAS her inne, blokkerende TRAS. Men har ikke helt skjønt dette jeg enda da:|
Hva tenker du om prøvene i 2009 i forhold til forandringene nå Anisa?
Det er TRAS man kunne mistænke for at være årsag til de aktuelle problemer. Det kunne være Hashitoxicosis.
Ja, de var fine, de tal, hvis man diagnosticerer og behandler efter de kunstigt skabte, hellige normalområder. Har de ikke målt anti-TPO i 2009? Det lyder ellers som om du havde Hashimoto's allerede den gang, men uden måling af anti-TPO er det kun et gæt. Du har i hvert fald Hashimoto's nu (mener jeg at dømme efter dit skyhøjt anti-TPO), og måske også en komplikation til Hashimoto's - Hashitoxicosis?
Jeg skal desværre af sted (igen-igen) og kan derfor ikke skrive mere pt. Men hvis du orker, kunne du måske læse (og få noget nyttigt ud af) denne artikel, der handler om en case, som faktisk i hovedtræk kunne ligne dit: Autoimmune Thyroid Disease with Fluctuating Thyroid Function. Det er en meget interessant artikel, jeg næsten er sikker på - ingen af dine læger har læst, eller bare tænkt i de baner.
Nogle af konklusionerne er:
- Autoimmun hyperthyreose kan opstå efter mange års hypothyreose hos patienter med Hashimoto thyreoiditis.
- Selv om radioaktivt jod behandling for Graves sygdom er generelt sikker, kan den dog forårsage tilfælde af (ved "falsk" hyperthyreose/red.) en forværring af hyperthyreose, og man bør derfor overvåge patienten i de første par uger efter behandlingen.
vink11
Takk for utfyllende svar Anisa :) Nei, det var vel ikke noen anledning til å måle slikt antar jeg, siden de sa verdiene var "fine".... :( Det er da virkelig komplisert det her. Jeg tenkte jo ut ifra alt jeg har lest,at jeg hadde Grave's, men da er jo ikke det sikkert. Kjertelen min har heller ikke vært hoven før i de siste 3uker. Men siden jeg fikk min sønn i 2004 har jeg ikke vært helt god. Og når jeg tenker tilbake så faller egentlig mye på plass ved det å være hypo. Jeg leste bare den første linken din nå, tar den andre senere. Men, er det vanskeligere å behandle den variant som jeg kanskje har, eller blir det bare en helt annen kombinasjon med medisiner?
Ja, det er vanskeligere, men på samme tid også forløsende at vide, såfremt du lider af denne variant af Hashimoto's - lisereka kram1
Sagen er, at der findes mange på dette forum (og sikkert endnu flere udenfor), der i årevis bliver kastet rundt mellem læger og mellem endeløse op- og nedreguleringer af medicin - alt efter om de skifter mellem "hypo" og "hyper". Det er som om det skiftende stofskifte hører ingen steder hjemme, i lægernes begrebsverden og når man en gang er diagnosticeret med Hashimoto's - har man pligt til at være "hypo" og det eneste som sker er enten at man skal ned i medicin, eller op igen-igen. Efter en årelang række af den slags skift mellem "hypo" og "hyper" bliver de fleste patienter opgivet. Og ofte også opgiver selv. Det er på dette punkt, at det faktisk er et held, at have den korrekte diagnose til støtte for håbet. Når man ved, at det kan skifte - bliver man også (trods alt) alligevel mere rolig, end når man oplever sin læge opgive, fordi h*n ikke forstår hvorfor patienten er både "hypo" og "hyper" indenfor samme sygdom.
Jeg vil gerne lokke dig væk fra forventningen om at radiojod eller operation kan løse alle dine helbredsproblemer en gang for alle. Det må jeg, med beklagelse sige, at det som vil ske som følge af radiojod eller operation er, at de aktuelle helbredsproblemer bliver udskiftet med andre. Valget står mellem alt for små sko, og alt for store - vel at mærke uden at kunne vælge at gå barfodet. De første kan man ikke holde ud at gå i. I de andre kan man ikke tage et skridt frem, uden at hele tiden at snuble og falde tilbage.
Når man lider af "hypo og hyper på samme tid", som nogen her på forummet kalder det - vil det som regel være vanskeligt at opnå en stabil effekt af behandlingen, uanset om man er i "hyper-fase" eller "hypo-fase". Derfor ville det være bedst at søge i retning af behandling af den underliggende autoimmunitet-problem. Alt andet lige - er det altså ikke skjoldbruskkirtlen hvorfra årsagen til sygdommen stammer. Det er det løbske autoimmunitet som er årsagen og set i dette lys - er det underligt at behandle ved at undertrykke den "uskyldige" skjoldbruskkirtel (med radiojod eller operation), mens man (lægerne) ignorerer den grundliggende årsag til sygdommen. Der findes muligheder for at forsøge at undertrykke antistof-reaktionen, og først hvis de viser sig at fejle, kan man rette behandlingen mod selve skjoldbruskkirtlen. Det mener jeg er den rette rækkefølge.
Jeg ved ikke hvor slemt du har det, eller om du kan bruge Inderal til at holde ud lidt længere - indtil du har fundet ud af mere om det du er syg af, og egentlig hvilken diagnose du burde have. Anti-TPO forekommer også ved Graves, men så stort et tal som >1300 peger mod Hashimoto's (mener jeg).
Om behandlingen bliver effektiv eller mindre afhænger af diagnosen, men som jeg læser det du skrev hidtil - sysler lægerne allerede med valget af behandlingen til dig, uden egentlig diagnose og dette uden at måle for TRAS og T3?
Måske burde du insistere på at få en diagnose først, men ikke nøjes med den første bedste (nemmeste)? Forlang en grundig og overbevisende begrundelse for den diagnose du får. Konsekvenserne af (enhver) diagnose kan vare livet ud og netop derfor, mener jeg at du har krav på udførlige oplysninger så du ved hvad du går ind til. Der er ikke noget at gøre ved at man er blevet syg, men der er ingen grund til at blive yderligere syg af en behandling der sigter mod en evt. forkert diagnose, mener jeg.
Krydser fingre for det bedste, lisereka hjertflag1
Hei Anisa og takk for langt og opplysningsrikt svar :)
Den eneste legen jeg har vært hos er min fastlege. Når han oppdaget mitt forhøyede stoffskifte i månedsskiftet så sendte han henvisning direkte til spesialist på sykehuset.
Legen på sykehuset har fått ettersendt prøvene mine og jeg har ringt for å høre om å få time til utredning tidligere enn 6/7, men det lot seg ikke gjøre. Slik som de vurderte det var jeg visst ikke syk nok i henhold til prøveresultatene til å få øyeblikkelig hjelp. Jeg forstår godt at det er trangt om plassen hos mange spesialister, men mine symptomer blir ikke akkurat bedre ettersom dagene går og da presser man jo gjerne på for sin egen del ikke sant. TRAS og T3 er ikke tatt av min fastlege, bare T4,TSH og Anti-TPO samt kolestrol,B12,jern etc som alle hadde tilfredstillende verdier. Den 4/7 skal jeg ta nye blodprøver på sykehuset i forkant av utredningstimen og da tar de vel alle slike prøver automatisk gjør de ikke?
Nå har jeg hatt 2 hyperdager uten smerter i kroppen og selvfølgelig masse energi. Vaska hus, ryddet ,laget mat etc. Idag er jeg som en sekk med poteter. Sitter bare og orker ingenting. Verker i muskler og ledd akkurat som når en har influensa og ekstra svimmel. Kjempevarm det ene minutt til å fryse det andre.Litt sår hals også idag.Er det straffen for at jeg har vært altfor aktiv at jeg blir slik eller er det typiske hyposymp.? Skal jeg varsle legen min eller sykehuset om at jeg ikke bare er hyper akkurat nå, men har symptomer fra begge hold? For situasjonen har jo forandret seg den siste uka til kun å ha hyper, til begge sider. Jeg tar 80mg Inderal hver dag og skjelver ikke nå, ingen nervøs følelse og den høye pulsen og hjertebanken er ikke like intens. Det hender den løper litt ennå men kan holde det ut. Men om det er på vei ned igjen, er det da så lurt å ta betablokkene tenker jeg på. Huff så mye å gruble på. Dette tar på kropp og sjel...:?
Så mine symptomer går jo hulter til bulter og kan aldri vite hvordan neste dag vil bli. Om det skulle være Hashimoto's tyreoiditt med komplikasjonen Hashitoxicosis,vil de da vente til anfallet med T4-kicket er over før de gir behandling? Hva er vanlig å gjøre i de tilfeller? Jeg leste om en dame som hadde den komplikasjonen, og hun var frem og tilbake i 6 år før de til slutt gjorde den helt død med jod. Hvorfor ikke fjerne den kirurgisk eller med jod med en gang når den allikavel er omtrent død, så slipper pasientene den belastningen. For utfallet vil jo bli Hypo til slutt uansett. Er sikkert mye mer komplisert enn det, men det er slik jeg tenker hvertfall. Og akkurat nå så hadde jeg vel gjort hva som helst for at ting skulle bli "normalt". :sad:
God Helg fra Lise
Hei hei
Jeg fikk helt frysninger når jeg leste innlegget ditt for det var som å lese om meg selv. Har høyt stoffskifte og var helt utslitt etter uker på uker med høy hvilepuls og fikk beskjed av sykehuset om at de kom til å ta med inn innen 6 uker!! Ringte sykehuset en mandag etter 2 uker på sofaen og etter at jeg raste ned i vekt og fikk da snakket med en lege og forklart(grått) frem min situasjon. Har liten baby hjemme og sønn på 7 år samt en mann som da var midt oppe i den verste eksamenstiden! Det var uuuuholdbart!! Så de fikk skyndet meg frem og fikk time til radioaktiv undersøkelse av kjertelen 2 dager etterpå. Der fant de en kul som skulle fjernes med radioaktiv jod. Ventet ennå 1 uke på behandling og deretter 2 uker i isolat pga radioaktiviteten.
Det har vært TUNGE uker for å si det mildt, og jeg er nå på uke 7 etter behandling og stoffskiftet er fortsatt høyt (FT4 = 28). Legen sa det ville ta opp mot 3 mnd før jeg var "normal" igjen. Så du må nok dessverre smøre deg med myyyye tålmodighet!!! Selv om jeg er glad for at jeg fant ut hva som feilet meg (trodde bare jeg var nervøs og urolig og brygget på noe) så er det en utrolig tung sykdom å slite med selv om jeg forhåpentligvis blir helt frisk snart. Og det er sykt at det ikke er noe å gjøre med det heller. Kroppen må bare fikse det gradvis selv etter radiojodbehandling eller medisinering. Går også på betablokkere fortsatt, gått på det i 8 uker nå, og det hjelper jo noe på, men man blir jo fortsatt helt fullstendig utslitt av å gå slik uke etter uke. Kroppen er jo helt frynsete.
Så jeg skjønner absolutt hvordan du har det nå! Sender deg masse gode tanker.
Klemmmmm Christine
Heivink11 Hørtes helt forferdelig ut å være så syk med en baby som krever av deg hele tida, og ikke minst en aktiv 7 åring med masse jern i ilden. Tror mitt høye bare er ett blaff og at jeg egentlig har lavt. For jeg har mest symptomer på lavt akkurat nå. Går på 80mg betablokker og er ikke skjelven lenger men har perioder med høy puls og hjertebank enda. Men ikke som er plagsomt. Er helt satt ut av spill og klarer omtrent ikke gå over gulvet. Helt tappa for krefter. Har du muskelsmerter og en følelse av at du brygger på noe? Kjertelen min er også blitt mer hoven nå og litt vanskeligere å svelge og føles litt småsårt i halsen. Er iskald på hender og føtter til forskjell fra i starten på mnd da jeg svetta og var glovarm. Huff for ett rot :( Måtte du virkelig ha 2 uker i isolat? Ser fra andre som har tatt jod at de har hatt 2 dager og noen kunne også bare reise hjem men skulle ikke ha direkte kontakt den første tiden. Har det noe med styrken på dosen å gjøre? Du vil vel utvikle lavt etterhvert du også, og du må vel følges opp ofte for å passe på verdiene? Takk for de gode tankene og god bedring til deg også :) Klem Lise
Hei Anisa :) Idag ringte jeg for å høre om de tok TRAS-prøve av meg 2/6 og Tras= 7,4. Hva tenker du om dette i forhold til de andre tall? Jeg ringte også medisinsk poliklinikk idag og forklarte hvordan forverringen av symptomene var, verk i kroppen, sår hals som om jeg skulle være forkjølet samt at kjertelen har blitt større og er rødflammete på halsen,vansker med å svelge og litt rød i øyet.
De kunne ingenting gjøre, måtte vente til 6/7. Da kom min spesialist tilbake fra ferie og en annen lege som jobbet med hormoner var meget opptatt. kednej1
Dette er nesten uutholdelig.. :(
Føj for den lede... !! TRAS på 7,4 er højt! Det er sjældent, at man ser så højt TRAS her på forummet. Jeg kan godt forstå, at du har det ad h....e til! tro2
Men ved du hvad? Uanset hvor skidt du har det, dør du altså ikke af de ti dage, mens du venter på at komme hos specialisten. Selv når du sidder på klinikken og taler med lægen, bliver du ikke bedre før du kommer i behandling, og er i behandling et stykke tid. Der er ikke nogen hurtige løsninger her. Din skjoldbruskkirtel er fuldstændig "uskyldig". Det er TRAS, der udgiver sig for TSH, og derved stimulerer kirtlen til at danne for meget hormon.
Behandlingen rettes ikke mod TRAS, men mod skjoldbruskkirtlen, hvis evne til at danne hormoner vil blive søgt reduceret, sandsynligvis med radiojod i første omgang. Men selv med radiojod kan du risikere at blive en af de uheldige, der oplever en modsat reaktion - endnu mere forhøjet stofskifte (= flere TRAS-antistoffer) i de første uger efter behandlingen. Her findes nogle, der var nødt til at få radiojod både to og tre gange, før det virkede.
Jeg vil foreslå noget her og nu. Noget du, under alle omstændigheder vil være tjent med (også i den grad!), også efter behandlingen, når dine TRAS-antistoffer først stiger, så daler, samt anti-TPO hvis reaktion ikke kan forudsiges, andet end de er der og helt sikker bliver ikke passive efterfølgende.
Det jeg vil foreslå i fulde alvor - sjældent er jeg så seriøs som nu - at du bruger ventetiden på at lære alt du kan finde om glutenfrit kosthold og uden at vente på at du ved en masse - vil jeg opfordre dig til at cutte gluten med det samme, hellere i dag end i morgen. Gluten trigger kroppens autoimmunitet til overaktivitet, hos personer der har enten autoimmun sygdom i udbrud, eller er disponeret herfor. Mange (siger/skriver: m-a-n-g-e) har oplevet, at deres autoimmunitet reduceredes i betydelig grad når de gik over til glutenfrit kosthold. Det er specielt vigtigt for dig, da du vil gå fra autoimmun hyperthyreose til autoimmun hypothyreose og hvis du på nogen måde kan omlægge din kost permanent til glutenfrit - vil du (i hvert fald!) blive meget "nemmere" bedre, end hvis du fortsætter med glutenholdig kosthold.
Jeg ved godt, at det jeg skriver lyder som "hokus pokus", men søg du på gluten and autoimmunity og du vil se hvor meget der vil dukke op.
Når det er sagt - sørg for at spise 5-6 paranødder hver dag + en tablet med 100 mcg selen, så du sammen med paranødderne (der indeholder masser af selen, men kan være for "tunge" at udholde at spise hver dag) når op på ca. 200 mcg selen hver dag. Der findes talrig forskning, der har påvist, at 200 mcg selen kan reducere antistoffer med op til 80% over 6 måneder. Men først skal man komme der og undervejs må man lære sig op i viden om, hvordan man vedligeholder denne effekt senere.
Sidst men ikke mindst: C-vitamin og jomfru-øko-kokosolie til varm og kold mad. 2-3 gram Slow Release C-vitamin og 3-4 spiseskeer kokosolie fordelt over dagen, hver dag i mange måneder fremover. Denne "coctail" er ikke alene anti-inflammatorisk, men også støtter binyrene, hvis hormoner også dæmper inflammationen, vel at mærke hvis de er stærke nok. Binyrene er det organ i kroppen, hvis tæt på halvdelen af indeholder ren ascorbinsyre (C-vitamin). Resten er "optaget" af...kolesterol (uden kolesterol nok - hormonmangel) og til at støtte den - bruge kokosolie i kosten.
Disse "råd" er ikke en joke. Dette er hvad du selv kan gøre for at opnå et mildere forløb af denne satans sygdom på kortere og på langt sigt. Man er nødt til at erkende, at der findes ingen behandling, der kan trylle denne sygdom væk. Selv om man bliver bedre af behandlingen, bliver man endnu bedre hvis behandlingen følges af fuldstændig omlægning af kosten til glutenfrit. Håber du vil overveje - Lisereka. Det kan udgøre forskellen mellem god og dårlig livskvalitet med denne sygdom.
Jeg kunne bare så godt tænke mig, at jeg kunne sige til dig, at efter radiojod og når du kommer i behandling med Levaxin - bliver du som ny igen. Men det ville være en overdrivelse. Alligevel er det ikke håbløst på sigt og det sidste råd - udover glutenfrit kost og de nævnte tilskud - jeg kan give dig er, at efter ca. ½ år på Levaxin - bør du kæmpe for at erstatte Levaxin med Thyroid. Det optimale ville være at springe Levaxin over og gå direkte i behandling med Thyroid når du bliver hypo efter behandlingen, men det er ikke sikkert, at du har kræfter til at stå fast på det, mens du endnu er så udmattet af hyperthyreose, og før du genvinder et minimum af kræfterne igen.
Selv om det føles uoverskueligt nu, håber jeg at du kan forsøge finde kræfterne til at lære dig op i denne sygdom. Det er det eneste som kan redde vores liv fra at vegetere. Det er vi mange her, der kan tale med om. Viden er magt! Ikke mindst magten til at redde eget liv fra at drukne i konsekvenser af denne sygdom. Lægerne er desværre kun en hjælp i den første fase. Resten af tiden (livet) er det op til os selv. tro2
Anbefaler på det varmeste at læse rexxy69s mange ovenud nyttige emner her.