Kapittel 5: 1989: LÅ DET NOE BAK?
.. enda langmodighet ikke er min mest iøynefallende egenskap, ville jeg gi dem en sjanse til, og med professoren inngikk jeg en middagsavtale da jeg var i Oslo på ferie sommeren 1990. Vi snakket som vanlig om mange ting, ikke minst om amerikansk politikk og alt som var skjedd i Europa det siste året, og siden vi skulle samme vei, fulgtes vi ad fra restauranten. Det ble litt snakk om min kones helsetilstand, og jeg sa ikke så mye, bortsett fra at det gikk noenlunde bra, og skulle til å berømme ham for at han nå vedgikk at han hadde tatt feil, da han sa: -Du vet, jeg tror nå ikke det var hypothyreose hun hadde, likevel, jeg.
Han hadde altså ikke tatt feil. Jeg stoppet, og jeg tror jeg ennå, ti år senere, med en feilmargin på under meteren skal kunne
-Nå må du jaggu gi deg, sa jeg. Hva var det da, da?
Han rystet på hodet og sa at nei, det visste han ikke. Jeg svarte, så høflig jeg kunne, at hun nå hadde vært behandlet for hypothyreose i over fire år, at hennes amerikanske lege fremdeles var rystet over at hun fikk diagnosen så sent på tross av et entydig symptombilde med store plager, og at hun slet med alvorlige ettervirkninger - alt sammen helt etter boka.
Dessuten fortalte jeg ham at jeg var kommet over mer materiale som tydet på at han og hans kolleger visste skremmende lite om disse sykdommene:
Etter at min kone ble syk, hadde jeg fått vite at en av våre norske venner i lang tid hadde gått med en høyst foruroligende diagnose; blodprøver viste sterkt nedsatt leverfunksjon. (Hans alkohol-konsum var så moderat at han ofte ble ertet for avholdstendenser, så selv om han var pressemann, var det ikke fylla som hadde skylda.) Etter flere år med like urovekkende tallverdier fra leverprøvene, utviklet han et ekstremt søvnbehov, og dessuten en glemsomhet som gjorde at han i løpet av ti minutter fullstendig glemte hva som var blitt besluttet i møter som han hadde ledet på jobben i en administrativ stilling. Han var i midten av 50-årene og trodde bestyrtet at han var i ferd med å utvikle senil demens lenge før tiden. Han ba derfor sin sekretær om å skrive referat så raskt som mulig etter hvert møte, slik at han hadde en slags peiling på hva han hadde vært med på å avgjøre. Han fikk kraftige smerter i leggmusklene. Han snorket slik at hans kone holdt på å gå fra vettet, og på hytta, i ferien, pleide han etter ti timers dundrende snorking å sovne igjen i stolen midt under frokosten mens hans kone satt og forsøkte å holde en samtale i gang med ham. Kvinner er som kjent så bestialsk intolerante at de viser liten sympati for ektemenn som faller i søvn mens de snakker til dem. Nå sendte hun ham til lege, som tok blodprøver - og de viste ikke alene dårlig leverfunksjon, men en klar og uomtvistelig hypothyreose. Han fikk tyroksin og kom seg ganske raskt, og han er frisk og fullt funksjondyktig i dag.
Jeg fortalte professoren om ham og sa at det undret meg at legene ikke ble mistenksomme da de så levertallene hans, mange år før de tydelige og virkelig plagsomme symptomene viste seg.
- Men det er da ingen sammenheng mellom hypothyreose og nedsatt leverfunksjon, sa han.
- Bevare meg vel, sa jeg. Det står i den boken som du har i bokhyllen bak din høyre skulder på kontoret ditt. Leversvikt er ett av de første symptomene på at noe kan være galt med skjoldbruskkjertelfunksjonen og/eller tyroksin-stoffskiftet. Du kan bare gå og se etter. Og så kan du kanskje fortelle studentene dine om det også. De trenger å vite det, og det gjør sannelig de pasientene som du slipper dem løs på og.
Jeg var forholdsvis brysk i den fine sommerkvelden. Professoren, en av Norges fremste endokrinologer, var nå blitt påfallende interessert i skotuppene sine, og vi skiltes.
Og for øvrig - men det fikk jeg ikke fortalt ham, for det visste jeg ikke da: De urovekkende levertallene vender som oftest ikke tilbake til det normale, selv om pasienten ellers kommer seg ved hjelp av tyroksin - enda et eksempel på at det er skadelig og farlig å la en hypothyreose gå ubehandlet. For mange av de skadene som er en konsekvens av hypothyreosen, helbredes ikke om selve primærsykdommen tvinges i kne.
Det har de medisinske professorene heller ikke fortalt studentene i Oslo i perioden 1975-1995.
..
