Kanskje prøve å finne en lettere jobb? eller er det nok med reiseveien og alle timene for å bli så sliten? Hva har andre å si?
Kanskje prøve å finne en lettere jobb? eller er det nok med reiseveien og alle timene for å bli så sliten? Hva har andre å si?
Akkurat nå er jeg inne i en periode hvor jeg tåler lite stress før jeg sovner. Jeg kan stresse en dag, og får svi for det neste dag. F.eks. forrige fredag kveld spilte jeg hele kvelden på en fest, og sov stort sett hele lørdag og søndag. Men det går sånn periodevis, har inntrykk av at det er særlig ille nå på høsten når mørketida setter inn. Med så mye soving er det ikke fritt for at døgnet snus litt på hodet.
Det eneste jeg ikke liker helt er at jeg ikke klarer å se på tv uten å sovne tvert. Aner ikke hvor mange ganger jeg har bestemt meg for å se et program, og så våkner morgenen etter med tv'n durende på og jeg fullt påkledd sittende i stresslessen... Nå har jeg etterhvert blitt kjapp med å sette videoen på opptak bare jeg merker at jeg blir litt søvnig, så går jeg i alle fall ikke glipp av så mye. Men så er det det at jeg sovner når jeg skal se opptaket senere...
http://www.cheesebuerger.de/images/more/bigs/e064.gif
Dessuten maser fastlegen igjen om denne hersens senkningen. Hadde senkning på 50 ved forrige måling, og det er jo normalt til å være meg. Den har ligget mellom 34 og 54 ved hver bidige måling de siste 13-14 årene, så jeg mener at den ikke er noe å bry seg om.
Nei, nå har jeg lyst til å erklære meg selv for frisk og gi blaffen! Bare leve slik jeg gjør nå, for slik kan jeg faktisk leve. Jeg har det egentlig greit nok.
Setter et lite kryss i taket i disse dager, for jeg kan nå hente ut min første lønn som selvstendig næringsdrivende!
http://www.cheesebuerger.de/images/more/bigs/a077.gif
Har hatt hypotyreose siden jeg fødte mitt første barn i august 04 (det er i hvert fall da jeg oppdaget det). Da jeg fikk diagnosen hadde jeg en TSH på skyhøye 163. Først nå er den under 1. Har flyttet, og vært borti mange rare leger, så jeg ba om å få henvisning til spesialist.
Skal snart dit, og lurer på hva som skjer på en slik kontroll. Er det noe fast, eller styrer jeg det litt selv?
Jeg har selv svært blandede erfaringer med de såkalte spesialistene, og ser at mange har meldt om "blandet" mottagelse her på forumet.
Får håpe at du er heldig.
En ting er sikkert - ikke finn deg i hva som helst - si i fra med klare meldinger !
jeg har vært hos endokrinolog og det foregikk slik:
Det ble tatt blodprøver av meg.
Legen spurte om mine symptomer og leste på henvisningen han hadde fått av fastlegen min, ( som han forøvrig sa at han ikke var helt fornøyd med dvs henvisningen var litt "tynn")
Han målte blodtrykk, puls, og jeg måtte kle av meg, ble lyttet på og undersøkt så grundig som jeg aldri før har blitt. Refleksene mine ble bland annet testet. Endokrinologen var ikke fornøyd med at jeg ikke var utredet for at jeg hadde for lite blodplater.
Han syntes ikke jeg var spesielt hyper eller hypo etter det han kunne se, men disse prøvene var ikke klar enda. (hvordan ser man det da???) Jeg var henvist fordi T4 i følge fastlegen var høyt og det var veldig farlig. Jeg fikk vite at min verdi ikke var så farlig selv om det var litt høyt.
Så fikk jeg beskjed om at han skulle skrive brev til legen min, og ta kontakt med meg dersom det var noe veldig galt med prøvene. Det viste det seg å være da de var svært lave, slik at det var kritisk husker ikke svaret for jeg var temmelig dårlig på den tiden. Jeg måtte i alle fall begynne å ta medisin igjen det var sikkert. Lykke til hos endokrinologen :D
Men n'Finn, hvordan skal jeg vite hva jeg ikke skal finne meg i? Inntil det motsatte er bevist, går jeg ut fra at legen er på min side - i motsetning til de fleste andre her, ser det ut som... :wink:
Hos min endo så består timen av samtale om symptomer/plager som jeg har, hva som kan gjøres/ evnt om noe skal utredes videre og tar nye blodprøver. Noen dager etter har vi en tlf samtale om ny dosering. Ha ett åpent sinn når du møter endokrinologen du, det finnes faktisk en god del bra der ute også :) Jeg har i hvertfall fått god hjelp der hittil, mye mye bedre enn hos fastlegen.
Enig i at legene burde være på vår side og hjelpe oss fram i systemet. Det gjør de ikke hvis de ikke tjener på det selv.
Feks. i Armoursaken.
Mange av oss her ville kanskje fått et bedre liv på Armour, men får det ikke. Isteden ødelegger de folks liv ved å nekte dette brukt.
Jeg har selv nylig en sak avgjort av trygderetten, helsenorges høyeste juridiske instans. Denne retten forlanger at jeg går tilbake til det helvete jeg hadde på Levaxin. Og gjør jeg ikke det må jeg betale mitt liv selv.
Forstå det den som kan ?
Blir en skikkelig syk og ikke kan ta vare på seg, så er det ikke sikkert de beste besluttingene blir tatt for ditt vedkommende.
Praksis viser dette i flere tilfeller.
Derfor er det viktig at vi utdanner oss så godt det går i vår egen sykdom, så vi forstår hva de gjør med oss, og hvilke alternativer vi burde bli tilbudt.
For vi blir ikke tilbudt disse hvis vi ikke spør !
Skjønner at du er bitter, men: Hvorfor trekke dette inn i denne saken? Vet ikke om du la merke til det, men dette var mitt første innlegg, og spørsmålet var enkelt: Hva gjør man hos spesialist? Da synes jeg ikke det er på sin plass å begynne å så tvil om legens kunnskaper osv. Ta kampen med dem det gjelder, ikke bruk energien din på å så usikkerhet hos oss som så langt har hatt et positivt møte med legestanden.
Til liten.
Stiller du et spørsmål, må du regne med å kunne få ulike svar.
