Jeg fikk i 2006 fjernet min skjoldbruskkjertel helt pga høyt stoffskifte

Et par ting i tillegg til Berit sine råd:
Sjekk ut om du har fjernet hele eller halve kjertelen. Dette er vesentlig iforhold til paratyreoidea, som er flere små kjertler som sitter fast på skjoldbruskkjertelen. Uansett om du har fjernet hele eller deler av kjertelen kan du få problemer med parathyreoidea. Prøver du da trenger å ta er:
Vit D3
PTH
Kalsium
Ionisert kalsium
Kjempeviktig å få tatt en sjekk på dette da dette også er endel av det endokrine systemet.
Anbefaler deg i alle tilfelle å få tatt tilskudd av vitaminer og mineraler. Start i første omgang med vit D3 og selen. Kutt ned på sukker og raske karbohydrater. Når du har gjort disse tingene er du allerede et skritt nærmere på veien mot bedre helse.
Jeg tror i høyeste grad at de sterke psykologiske symptomene du beskriver kan skyldes lavt stoffskifte.

Bare til det psykologiske.
Alle har mer eller mindre belastninger i så måte. Du ser ut til å ha mer, og det er lett å tenke at man kan ha et endogent problem.
Man får jo også "svært god hjelp" av bahandlerapparatet til det........dessverre.
Som Blondie vil jeg anta at det ihvertfall henger sammen med lavt stoffskifte på en måte.
Nemlig den at det er vanskeligere å hanskes med de psykiske problemene når man har lavt stoffskifte.
Ikke alle slike problemer kan løses med et fungerende stoffskifte, også stoffskiftepasienter kan ha endogene psykiske problemstillinger.
Men man kan iallfall gi seg selv muligheten til selvhelbredelse ved å sette stoffskiftet istand til å takle det.
For det er brennsikkert at mange stoffskifepasienter får allskens psykiske stempler på seg før man opdager at det er for lavt stoffskifte som ligger bak.

Tusen takk for så mange gode råd!

Skal i løpet av uken få sendt brev til sykehuset der jeg ble operert, samt til min gamle fastlege. Målet er å få tilsendt epikriser, journal, og evt andre relevante dokumenter i forbinnelse med mitt lave stoffskifte.

Jeg skal begynne å sette slikt i en perm, og lage et system ut av det. Kanskje jeg og skal prøve å skrive en lettfattet dagbok på generell dagsform, som jeg kan legge ved, og dermed finne ut hvilke perioder jeg har oppfattet som gode og dårlige, og sammenligne verdier fra diverse tester?
Tror kanskje det er en god plan. Det er så lett å glemme i ettertid.:p

Skal lese litt om kosthold, og kommer til å kjøpe inn litt tilskudd av vitaminer og mineraler når økonomien strekker til. :)

Hei
Jeg synes du virker som en reflekter og ressurssterk jente som har tross mye motgang nå mobilisert sine krefter til å ta tak i sin helsesituasjon!!! Det er ikke rart du har slitt, og jeg synes det er beundringsverdig at du vil starte denne kampen! Stilig!

Når jeg leste dine innlegg var det litt som å lese om meg. Jeg har nesten lyst til å si at du ikke er psykisk syk, men det kan jeg ikke bedømme. Men jeg kan si deg en annen ting: Å ha stoffskifteproblemer gir psykiske symptomer i like stor grad om ikke større som i mitt tilfelle enn fysiske!
Når man blir deppa eller får angst eller andre psykiske symptomer er vi raske til å lete etter ting som har skjedd i fortiden som har utløst disse. Den som leter finner!!! Noen finner mer "valide" grunner enn andre.

Jeg som deg tenkte ikke akkurat lete før vi fant noe alvorlig vi kunne feste våre psykiske problemer til. Men det å finne årsaken førte meg like langt og etter å ha Bearbeidet, tygd og drøvet på denne katastrofen og lagt den på hylla,akseptert den eller hva det skulle være var de psykiske symptomene fremdeles der. JEg ser etter å ha fått diagnose og både vært høyt og lavt at de psykiske problemene mine henger klart sammen med stoffskifte. Eller jeg sier det sånn; at stoffskifteproblemene gjør min psykiske energi/motstandskraft blir så liten at ytre påvirkninger(kjip sjef, kranglete samboer, andres sykdom osv osv, buss man ikke rakk, gikk seg vill på Ikea) gjør at jeg reagerer psykisk unormalt. Det er altså ikke fordi faren min slo i min barndom at jeg griner av å ikke finne ut av Ikea, det er fordi stoffskifte er høyt, jeg svetter som en gris, orker egentlig ikke på Ikea men var dumsnill,frontallappen fungerer ikke, klarer ikke skille sanseuttrykk, koordinasjon lik null, svimmel, kvalm, sint sint sint, hvor er den JÆVLA utgangen?????!!!!

Føler meg til tider helt syk i hodet (som beskrevet over :)). Gikk til Psykolog før, så er sikkert gal fra før av...jada jada. And so I kept telling me...
Men her er konkusjonen: Stoffskifte har sabotert utdanning/yrke/ og kjæresteliv....frarøvet ett menneske ett normalt liv, er det rart man blir gal? Synes det hadde vært unormalt hvis du påstod at du aldri var lei deg, at du KUN hadde fysiske symptomer... nei, du er i høyeste grad normal i mine øyne... Her kom egget før høna eller motsatt... spiller ikke så mye rolle. Men å ta kontroll på årsaksforklaringer og ikke la fortiden definere den du er kan ha betydning. SIer ikke det er noe bedre å bli kontrollert av ett ......tyroksinnivå, men kan medisineres. De psykiske symptomene må selvfølgelig uansett behandles. Der har jeg ikke kommet så langt. Sitter litt langt inne å innrømme at jeg skulle ha behov av en psykolog for å sortere og akseptere(sorg, sykdom, tap av funksjoner, selvverd osv) og det tar energi å oppsøke en jevnlig.Men er du tøff nok til å gjøre det, skal neimen jeg også!!! kanskje det er verdt energien det tar å komme seg dit....

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Pejyuu

Har av diverse grunner greid å få menstruasjon tre ganger på fire uker. Og jeg har blødd som en stukken gris.

---

For meg var dette med hyppige og uregelmessige blødninger et underdoseringssymptom, jeg gikk på T4, altså levaxin, og skulle hatt T3 (Liothyronin eller thyroid) i tillegg. Legen fortalte meg at det var psykisk. Det er ikke sikkert det er slik for deg, men det kan være lurt å huske at menstruasjonsforstyrrelser kan være et hyposymptom.