Blondies bok

Vet ikke om det er ubalanse i elektrolytter. Ny tur til legen, sukk. Kjenner jeg er lei av å gå til lege, selv om det nå er sjeldnere enn før. Men takk for tips, det skal noteres.

Og - etter to dager med økt dose fra 20 til 22.5 mg HC er hjertet rolig på nettene. kys1 Takk, Gunnda! Blir frustrert over at legene kan så lite, vi må lære alt....

Blondie, jo jeg forsøker å ta Florinef igjen. Det er bare det å huske alle tabletter. Florinef skal stå i kjøleskapet, og er da et annet sted enn alt annet.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Blondie, jo jeg forsøker å ta Florinef igjen. Det er bare det å huske alle tabletter. Florinef skal stå i kjøleskapet, og er da et annet sted enn alt annet.

---

Et sirkus av tabletter skal man ha i seg i løpet av den dag, så ja det er mye å holde styr på. Selv bruker jeg dagsdossett. Spør på apoteket om Florinef også kan oppbevares i en slik for kort periode (ett døgn) Og hvis du har lyst så hadde det vært flott om du kunne skrive litt om eventuell effekt av Florinef.vink11

Mitt problem da jeg tok Florinef hele tiden, hver dag, var at jeg også tok en hel rekke andre tabletter og kosttilskudd. Derfor kan jeg ikke si at Florinef var frelseren for meg!

Men, jeg mener at når man har binyreproblemer, bør Florinef med, med mindre det er prøver som viser at den bør utelukkes.

Jeg har tre dosetter, Blondie :lol:
En for thyroid, en for HC og en annen for resten. Bortsett fra alle kosttilskuddene, de er ofte så store tabletter at jeg burde hatt en liten bøtte for hver dag...

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Mitt problem da jeg tok Florinef hele tiden, hver dag, var at jeg også tok en hel rekke andre tabletter og kosttilskudd. Derfor kan jeg ikke si at Florinef var frelseren for meg!

Men, jeg mener at når man har binyreproblemer, bør Florinef med, med mindre det er prøver som viser at den bør utelukkes.

Jeg har tre dosetter, Blondie :lol:
En for thyroid, en for HC og en annen for resten. Bortsett fra alle kosttilskuddene, de er ofte så store tabletter at jeg burde hatt en liten bøtte for hver dag...

---

:lol:He, he...skjønner godt, ja. Kan på det varmeste anbefale disse butikkene med ulike hjelpemidler som har dukket opp på endel kjøpesenter. Rene kuriositeten å gå inn i slike butikker. Der fant jeg en dagsdosett (vel egentlig er det en ukes dosett) med 7 rom. Der får jeg plass til både HC, thyroid og alle disse kosttilskuddene. Bortsett fra de jeg tar om morgenen, for de ligger i en annen eske på nattbordet. Totalt 10 doser per dag:lol: I disse butikkene har de forøvrig også dosetter med alarm...kunne kanskje være noe:wink:

Jeg skjønner at du ikke vet om Florinef virket sammen med alt det andre, men kanskje hvis du tenkte å prøve det nå ville du merke forskjellen?

Kanskje ville jeg merket en forskjell. Men jeg har nå økt dosen med HC, samtidig som jeg forsøker å huske Florinef. Jeg har også senket dosen med thyroid med 0.25 grain/15 mg. Og startet på østrogen/gestagen fordi jeg har overgangsalderproblemer, hetetokter. Så, oppe i alle disse endringene synes jeg det blir temmelig håpløst å vurdere om Florinef er redningen.

Ja, da er jeg i gang med å planlegge sykehusbesøket i desember. Tenkte å ta en måling av puls med polar pulsklokke som viser pulsaktiviteten over et par timer. Får tatt et EKG på jobben i tillegg til blodprøvene som legen har rekvirert. Tenkte videre å ta med en oversikt over dose (thyroid og HC), symptomer og BT målinger jeg har gjort. Noen som tenker noe annet jeg burde ha med:?:

Gruer meg veldig til dette fordi jeg har et sterkt håp om å få hjelp som jeg er 99% sikker på at jeg ikke får innfridd. Selv om jeg forsøker å realitetsorientere meg selv så ønsker jeg så sterkt å bli bedre.:cry:

For tiden er formen bedre, men endel leddsmerter, stivhet og hevelse som hadde blitt så mye bedre, returnerte forrige uke. Så da økte jeg dosen til 225mg (3 og 3/4 60mg tablett). En uke etter har jeg ikke merket noe til doseøkningen, lurer på å øke ytterligere 1/4 tablett i morgen opp til 4. Synes dosen begynner å bli stor nå, og er redd jeg ikke tør fortelle legen på UNN hvor stor dose jeg egentlig tar. Men med mindre det lave BT og puls som raser når jeg står skyldes for høy dose, så har jeg ingen høydose sympotmer. Det tror jeg egentlig ikke fordi jeg da vel ville blitt verre hver gang jeg økte thyroid dosen? Jeg fikk jo hypersymptomer for noen uker siden da jeg økte før jeg var ordentlig frisk etter forkjølelse og det kjentes helt anderledes ut. Indre skjelvinger, puls som kunne telles bare ved å lytte, uro i kroppen.

Har forøvrig godt kunne vært på jobb nå har det ikke vært for puls og BT som slår meg ut. Hadde møte med NAV, arbeidsgiver og fastlege forrige uke fordi jeg har vært sykemeldt så lenge. Alle tilstede oppførte seg helt eksemplarisk, men helt konseptet med et slik møte er et overgrep etter min mening.desp2 Hvorfor skal jeg sitte der å prate om min helse med en representant fra NAV og arbeidsgiver? Jeg opplevde dette som veldig vanskelig særlig i forhold til NAV represententen, fordi det var et menneske jeg aldri har hilst på og som jeg ikke skjønner hvorfor skal høre detaljer om min helse. Min arbeidsgiver representant har jeg et nært og godt forhold til, men hva med de som ikke har det? Da blir jo situasjonen enda verre...

Blondie, jeg skjønner din frustrasjon overfor NAV. I fjor, da jeg var sykmeldt, ble jeg spurt av damen fra NAV når jeg kom til å bli frisk! Vel, jeg er jo ikke spådame, mulig hun trodde det. he-he. Men de er ikke alltid like gode på kommunikasjon. Og jeg skjønner ubhehaget, de fra NAV har jo ofte en helt annen utdannelse og vet lite om forskjellige sykdommer. Jeg føler meg i allefall naken og forsvarsløs når jeg ligger nede. Håper du kommer deg!

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Blondie

Har forøvrig godt kunne vært på jobb nå har det ikke vært for puls og BT som slår meg ut. Hadde møte med NAV, arbeidsgiver og fastlege forrige uke fordi jeg har vært sykemeldt så lenge. Alle tilstede oppførte seg helt eksemplarisk, men helt konseptet med et slik møte er et overgrep etter min mening.desp2 Hvorfor skal jeg sitte der å prate om min helse med en representant fra NAV og arbeidsgiver? Jeg opplevde dette som veldig vanskelig særlig i forhold til NAV represententen, fordi det var et menneske jeg aldri har hilst på og som jeg ikke skjønner hvorfor skal høre detaljer om min helse. Min arbeidsgiver representant har jeg et nært og godt forhold til, men hva med de som ikke har det? Da blir jo situasjonen enda verre...

---

Ja, jeg skal vel også i et slikt møte snart, og jeg tenker som deg at dette kommer til å føles som et slags overgrep.. :sad: Men, jeg prøver å si til meg selv at det nok ikke blir slik, men dessverre syns jeg at jeg kjenner lusa på gangen nå når det gjelder fordommer og holdninger osv.. Heldigvis skal ikke fastlegen være med. :sad: Synd å høre at du følte det slik Blondie, jeg skjønner deg så inderlig godt.. hjertflag1

Husker da jeg ble innlagt i et reumatismesykehus, og det ble fort inderlig tydelig for meg at "alle" jeg snakket med trodde jeg var ute etter trygd og rettigheter til penger.. De kunne jo ikke tatt mere feil; jeg var livredd og var sengeliggende med smerter i kroppen. Trodde at jeg var alvorlig syk av en eller annen alvorlig reumatisk sykdom.. Husker ergo og fysioterapeut, lege, 2 sykepleiere og en sosionom kom inn i rommet, og jeg måtte kle av meg og stå med armene rett ut slik at de fikk kroppen min i et nøyere ettersyn. Legen gliste og sa at "Hva har vi så her; dette skjønner jeg ikke noe av". De fant jo ut at det var stoffskiftet da, men for en krenkelse..:sad:

Dette var helt off ift. deg, men jeg blir så fryktelig trist av å høre at du følte det slik ift. dette møtet. Jeg kjenner så godt følelsen av å BARE VILLE BLI FRISK, og føle som at man stadig mister noe av integriteten sin her og der i systemet.

Men du er en fighter da Blondie, og for snille jenter går det vel godt ikke sant?tro2 Og det er jo veldig positivt at du egentlig føler at du kunne vært i jobb nå! hjerte1

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Vel, jeg er jo ikke spådame, mulig hun trodde det. he-he.

---

Huff...også jeg som trodde jeg kunne ringe til deg å spørre når jeg ble frisk:lol:

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Jeanette78

Husker da jeg ble innlagt i et reumatismesykehus, og det ble fort inderlig tydelig for meg at "alle" jeg snakket med trodde jeg var ute etter trygd og rettigheter til penger.. De kunne jo ikke tatt mere feil; jeg var livredd og var sengeliggende med smerter i kroppen. Trodde at jeg var alvorlig syk av en eller annen alvorlig reumatisk sykdom.. Husker ergo og fysioterapeut, lege, 2 sykepleiere og en sosionom kom inn i rommet, og jeg måtte kle av meg og stå med armene rett ut slik at de fikk kroppen min i et nøyere ettersyn. Legen gliste og sa at "Hva har vi så her; dette skjønner jeg ikke noe av". De fant jo ut at det var stoffskiftet da, men for en krenkelse..:sad:

Dette var helt off ift. deg, men jeg blir så fryktelig trist av å høre at du følte det slik ift. dette møtet. Jeg kjenner så godt følelsen av å BARE VILLE BLI FRISK, og føle som at man stadig mister noe av integriteten sin her og der i systemet.

---

Jeg finner ikke ord som kan uttrykke hvor flau jeg føler meg over å være helsepersonell når jeg leser slikt, at ingen som er med på en slik visitt sier noe:oops:

Opplevde selv å være med legen (kirurg, veldig spesiell rase) på visitt på intensiv avdeling når jeg var student. Pasienten lurte på hvor lenge hun måtte faste, hvorpå legen måler henne opp og ned med blikket og svarer: "Det vet jeg ikke, men det har du jo ikke vondt av." Jeg sa heller ikke noe, men nå 15 år etter er jeg fortsatt i sjokk over oppførselen. Begriper ikke med hvilken rett et menneske som skal være dedikert og proffesjonell i jobben for å hjelpe andre finner det OK å oppføre seg slikdesp2