Å leve med binyrebarksvikt eller binyretretthet

Takk for omtanke, BeritM! kram1

Ja, alt annet jeg har gjort hos DS har jeg jo hatt god effekt av. Det er dette med dosereduksjon på thyroid som ikke har fungert foreløpig. Men jeg tenker jo også på at jeg i utgangspunktet, på Levaxin, ikke konverterte T4 til T3 godt nok. Det er jo T3 som er det aktive hormonet, T4 er jo et lagerhormon eller prohormon. Tenk om det er slik med thyroid også, at det for det meste er T3 som er det jeg klarer å få fatt i? Hvis den tanken er rett, vil jeg trenge en høyere dose enn gjennomsnittet. Det kan tenkes at jeg kan klare meg på en litt lavere dose enn ved forrige måling, 3.75 grain/230 mg siden jeg nå bruker flere hormoner. Men det vet jeg jo ikke enda. Det kan bare tiden vise. Om lavkarbokostholdet også slår til, vil tiden og blodprøvene vise. Der jeg er nå, kan jeg jo ikke være. Kanskje er det slik at vi har store individuelle forskjeller på hvor dosen vår skal ligge, uansett hvor mange rare kurer og ting vi gjør for å øke den gode mikrofloraen i tarmen etc.

Jeg tenker også på alle teoriene som svirrer. DS følger en teori. DR Peatfield mener vel at man skal ha veldig høy thyroiddose, men han behandler kanskje ikke flere hormoner i tillegg? STTM ligger kanskje litt mellom Peatfield og DS. Så oppe i dette gjelder det å øke eller senke langsomt og lytte til kroppen. Sette grenser.

Ja, BeritM, jeg håper formen blir bra fort!

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Ja, alt annet jeg har gjort hos DS har jeg jo hatt god effekt av. Det er dette med dosereduksjon på thyroid som ikke har fungert foreløpig.

---

Vigdis? kaer1 Har du nogensinde fået målt jod i døgnurin? Dersom du evt. har udviklet jodmangel, er der risiko for, at kroppen "låner" jodatomerne til andre formål, kroppen "anser" for mere akutte end det øjeblikkelige status for thyreoidea-hormoner. Det er set før, at effekten af behandling for hypothyreose svingede op og ned, afhængig af jod-status. Også hos syge af Hashimoto's. Uanset at du er gået ned i dosen af Thyroid, mener jeg at minus-effekten er større end den burde være af "kun" dosereduktion.

Jeg har hørt om folk som har blitt friske av lavt stoffskifte på lavkarbo. Kanskje man også kan bli frisk om binyrene etterhvert fungerer optimalt. Men når man da snakker om frisk, betyr jo det at verdiene også er friske, dvs at de holder seg stabile til tross for dosereduksjon i stoffskiftemedisin. Man kan jo ikke ukritisk gå ned i dose fordi alt liksom skal være bra siden man tar binyrestøtte og spiser lavkarbo. Det blir å leve i en drømmeverden.

Dersom man merker at verdiene fremdeles er fine til tross for at man reduserer stoffskiftemedisin dosen, er man imidlertid på rett vei. Men man kan ikke gå ut fra at dette skjer med alle, ihvertfall ikke så tidlig i behandlingen som hos deg.

Dessverre er det beste rådet mht stoffskiftedosering fremdeles å d... i hva legen sier og velge den dosen man føler seg best på. Jeg kom i snakk med en annen foreldre på et foreldremøte forleden. Hun var lege og jobbet med stoffskiftesyke på et stort sykehus. De hadde i det siste begynt å operere med tsh på 0.0... og erfarte at enkelte pasienter ble mye friskere pga dette. En stakkars dame på 60 år hadde uttalt at hadde dette bare vært gjort noen tiår før, kunne hun levd et annet liv. Sånt er jo bare trist:?. Og dessverre er holistiske leger på Balder og Heggeli i samme kategori- at man lytter mer til et PRINSIPP (om for lav tsh eller max tyroid dosering) enn til PASIENTEN.

Jeg reklamerte selvfølgelig i det vide og det brede for tyroid, og hun var positiv og mente det var håpløst at pasientene ikke får vite om andre alternativer til Levaxin. Dessverre var hennes sjef ikke så positiv til tyroid (bombe!), men som vedkommende jeg møtte sa; hun aner jo absolutt ingenting om det, og har aldri satt seg inn i saken!

Anisa, takk for omtanke! Jodstatus i urin i februar var 6.8 og skal være høyere enn 0.8. Jeg spiser ikke noe som inneholder mye jod, unntatt mye fisk. Så jod bør være grei.

Jeg har nok også eksperimentert for mye med å gå ned på HC, DS mener også at HC dosen min er for høy, nå tar jeg 17.5 mg. Jeg tror jeg skal stressdosere litt, sånn som jeg føler meg nå, skjelven og med temmelig lite energi.

Ja, å høre slike historier som denne damen som endelig fikk øke dosen, BeritM, er bare trist. Det er for mange historier om leger med regler og systemer. I stedet for å vurdere alt klinisk og se på symtombedring. Vi får fortsette å reklamere for thyroid! Jeg vet om flere som har startet på deg fordi jeg har snakket om det! Revolusjon må til.....

Kanskje kan de som er uten antistoffer jobbe seg ut av stoffskiftemedisiner, med vi med antistoffer, det går kanskje ikke så lett? Kjertelen dør vel helt tilslutt?

Hei igjen jenter(og gutter):)
Nå har jeg lest gjennom alle innleggene under denne tråden. Og jeg kjenner meg igjen i så mange plager...Jeg var instruktør på et helsestudio før og var i kanon form helt til det sa pang...Nå sliter jeg med å gå en tur med barnevogna. Og håper jeg ikke møter på folk mens jeg er ute, allerminst kjentfolk. Jeg føler meg så stygg og utilpass at det er ubehagelig å møte gamle kjente. Det er som om kroppen skriker etter noe men jeg vet ikke hva. Mest sannsynlig både Hc og andre hormoner. Som skrevet i innlegg tidligere har jeg kontakt med en lege MT på Balder klinikken og vi skulle ha tlf time i dag. Men den ble avlyst fordi det var så travelt der...Dette er andre gangen på kort tid. Jeg føler ikke han tar meg alvorlig. Nå bruker jeg ingenting annet enn kostilskudd. Og timen på Heggeli er ikke før om tre mndr.Hvis formkurven fortsetter å dale vet jeg ikke hva jeg skal gjøre....
Det er i allefall til stor hjelp å lese det dere skriver. Og vite at det fins andre der ute med mange av de samme plagene...Og at dere får hjelp:)

Hei vink11

Det har blitt fint her inne på forumet etter "oppussingen" :)

Jeg har brukt Florinef i snart fire uker nå. De tre første ukene var harde. Hadde ingen effekt av F, men merket bare bivirkninger som hodepine, kvalme, dehydrering, uvelhet etc. Heldigvis forsvant bivirkningene, og jeg fikk istedet effekt av F. Plutselig snudde det. MIn dose er nok for lav (0,005 mg). Men jeg har fått merkbar lidring for mine symptomer på lavt aldosteron. Likevel føler jeg at effekten bare er ca 70% eller noe sånt. For jeg har fortsatt en del av disse symptomene. Men jeg venter til neste time hos legen før jeg evt justerer dosen opp. Bestilte meg blodtrykksmåler via internett. Vel, det var bortkastet. Gav helt ville resultater, så det ble returnert. Kjøpte et nytt på apoteket i dag. Har foreløpig målt bare en gang (så jeg kan jo ikke vite om dette apparatet er pålitelig heller), men da hadde jeg fortsatt lavt bt. Det kan nok stemme, siden jeg fortsatt ofte kan føle meg svimmel.

Jeg tar F. sammen med et glass saltvann på morgenen, men jeg må nok øke opp saltinntaket mitt igjen. Fantaserer om potetgull og salami :p

Hei Rufus
Flott at Florinef har falt på plass i kroppen din. Dette beviser nok engang at man ikke skal gi opp med en gang man prøver et medikament og det gjelder særlig oss med lavt stoffskifte. Vi må ha MYE tålmodighet. Kanskje var det derfor det beste for deg å starte på den lave (nesen homeopatiske :lol:) dosen. Hvordan ser blodtrykket ditt ut nå? Mitt ligger på 105-107 over 70-77. Har det mye bedre med litt høyere trykk jeg også.vink11

Hei Blondie vink11

Ja, nå har jeg målt bt flere ganger. Og de første målingene var lave - rundt dine tall 104/74. Men har også gjort målinger som ligger på 123/79 (de fleste ligger et sted mellom). Det er jo ikke spesielt lavt... normalt, vil jeg anta. Jeg er kanskje ikke så flink til å slappe av før jeg måler, en skal vel det? - Så jeg vet ikke helt. Jeg har i hvertfall ikke høyt blodtrykk! Men jeg vet ikke hva det har ligget på tidligere når jeg har målt hos legen, bare blitt fortalt at "du har litt lavt blodtrykk".

Så Florinef har gitt deg høyere blodtrykk? Hadde vært interessant og målt trykket før og etter jeg startet med F.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Rufus

Hei Blondie vink11
Så Florinef har gitt deg høyere blodtrykk? Hadde vært interessant og målt trykket før og etter jeg startet med F.

---

Det er spennende å følge utviklingen. Stress har mye å si. Da smeller jeg opp i 120/80 også...typisk ved legebesøk (og der sitter jeg å klager og klager over det lave trykket mitt:lol:). Trykket mitt lå på 90/50 på det verste, så det er en bedring. Typiske symptomer er svimmelhet og anpustenhet og hos meg også en skyhøy puls for ingenting (140 bare fordi jeg reiser meg fra sengen, hvilket er det samme som andre har under lett joggetur). Så du har nok hatt endel lavere trykk du også.

Hei vink11

Det er sommerstille her inne nå. Håper det er fordi dere har det bra :p

Etter jeg hoppet av levaxin og begynte på Erfa har jeg ikke lagt særlig stor vekt på prøvesvarene mine. Jeg har mest konsentrert meg om symptomer og hvordan kroppen har reagert på Erfa og andre hormoner. Men da jeg kom hjem fra ferie lå det prøvesvar i posten som jeg under meg over. Prøvene var tatt hos fastlegen rundt St.Hans akkurat da jeg var i gang med å redusere Erfa-dosen min.
Tsh: 0,01 (0,20-4,0)
F-t4: 13,4 (11,0-23,0)
F-t3: 4,2 (3,5-6,5)
A-tpo: >1300 (<100)

For det første har antistoffene skutt i været. De har vært så høye før, men i løpet av de siste par årene har jeg gradivs fått dem redusert. Sist jeg målte i januar var de på ca 250. Her har det skjedd noe. Hvis jeg ser på kostholdet mitt, kan jeg ikke se at det kan ligge der. Jeg har helt kuttet gluten (før spiste jeg litt gluten, men var generelt forsiktig) og jeg er strengere med kostholdet generelt. Har vært på lavkarbo i lang tid.
Jeg har startet med melatonin igjen (5 mg) det kan muligens være en forklarig? Men har ikke merket denne reaksjonen på melatonin tidligere (kuttet ut melatonin i fjor, husker ikke helt når). Har også tatt mye salt (lavt aldosteron), men dette er salt uten jod. Har jo startet et større mageprosjekt (eller hva jeg skal kalle det) i løpet av våren. Soppkur og tarmskyllinger. Vet ikke om det kan spille inn. Jeg ville trodd det var positivt mht antistoffer? Men virvler det opp forurensning? Kan det spille inn her?

Hoppet i antistoffene kan vel bare være tilfeldig også.. Men jeg er litt skuffet over utviklingen :|

Men når en ser på de andre prøvesvarene mine også, er de nye svarene ganske unormale. Jeg har ikke hatt så lavt Ft4 på mange år. Nivået ligger nesten på det nivået jeg hadde da jeg oppdaget jeg hadde Hashimotos og før behandlingen med levaxin startet i 2007. Etter Erfastart har Ft4 ligget på fra 19 til over referanseområdet. Ft3 er også lavt i forhold til tidligere. Etter bytte levaxin for Erfa har Ft3-nivåene ligget høyt i referanseområdet, noen ganger over. Jeg har vært overdosert på Erfa i ganske lang tider. Spesielt fjoråret hvor jeg lå altfor høyt i lang tid. Men da ble det også reflektert i prøvesvarene mine med høye nivåer av Ft4 og Ft3.

Jeg reiste på ferie like etter at prøvene var tatt og fortsatte å redusere Erfa-dosen min. Følte meg overdosert. Jeg er nå på 155 mg og føler meg bedre etter nedjusteringen. Er temmelig sikker på at det var riktig av meg å gå ned på dosen. En del symtomer som hjertebank og tungpusthet og tretthet har blitt bedre. Jeg hadde dessuten planlagt å fortsette med dose-reduksjon om ikke lang tid. Føler fortsatt at jeg er overdosert.

Dosering og tolkning av symtomer på over-og underdosering har jo alltid vært vrient for meg. Særlig forvirrende pga binyretretthet. Jeg har lavt aldosteron (ikke verifisert på prøver ennå, fordi prøvene mine har forsvunnet, venter på svar), men jeg har fått Florinef med god effekt. Men sannsynligvis er min Flornef-dose for lav, fordi jeg er avhengig av å spise mye salt fortsatt (har prøvd uten salt og blir syk da). Symptomer på lavt aldosteron og overdosering på Thyroid er til forveksling like for meg. Jeg har tatt feil der før. Felles symptomer er varmefølelse, tungpusthet, oppjagethet, hjertebank, ødemer, harde pulsslag. Dessuten svimmelhet som jeg antar også kan være symptom på overosering for min del. Har et par holdepunkter for å skille symptomene (f.eks om symptomene lindres med salt, er det sannsynligvis binyrene), men generelt er jeg svært usikker.

Så da jeg fikk disse prøvesvarene ble jeg forvirret. Kroppen føles overdosert, men prøvesvarene antyder nesten det motsatte (Tsh ignorerer jeg siden jeg bruker Erfa). Så om noen har noen innspill her, kom gjerne med dem :) Velger fortsatt å legge vekt på symptomer og hvordan kroppen responderer. Men jeg bekymrer meg altså litt over lavt Ft4 og Ft3 og høye antistoffer, vet ikke hva jeg skal tenke om det.

Kan nevne at etter jeg gikk ned på Erfa-dosen, ble hc-behovet mitt også redusert. Brukte 7,5 mg tidligere, nå trengs det kun 2,5 eller 5 mg på morgenen (noen dager føles det som om jeg ikke trenger noe i det hele tatt). Min hc-bruk er også noe jeg undrer meg litt over. Jeg har fortsatt symptomer på binyretretthet, men jeg føler meg ikke bedre om jeg øker dosen med hc. Det er kanskje litt ulogisk? Men jeg følger magefølelsen her, og den sier at jeg ikke trenger mye hc. Min kropp vil heller ha aldostronstøtte. Jeg gikk ned på hc-dosen etter at jeg startet med Florinef. Har nok litt overlappende effekt.

Det er lenge siden jeg har vært hos legen nå. Ennå er det noen uker til neste time. Har mange spørsmål da. Men jeg blir jo stadig vekk littegrann bedre. Noen dager er flotte, andre dager er slette. Håper jeg blir klokere etter hvert.... Da blir det nok stadig bedre, tenker jeg.

Tenker mye på mine kompiser her inne og håper det står bra til!

Sommerklem fra Rufus

God kveld :)

Tja... eneste jeg kom på i farten som kan føre til at immunforsvaret ditt "farer med fanteri", er jo f.eks stress. Og så er jo sommeren en tid full av pollen og slikt, som gjør at immunforsvaret kanskje trigges mer. Så det er liksom det jeg hadde å komme ift. det da.

Jeg gjorde jo akkurat som deg ift dosering; følte meg så overdosert at det var ubehagelig på vårparten, og gikk sakte ned til 2 grains/120mg. Etter noen uker gikk jeg opp igjen i dose, etter plutselig mer brainfog igjen. Gikk opp til 150mg. Hadde nesten tilsvarende prøvesvar som deg på 2 grains; tror det var 12.8 i ft4 og 4.2 i ft3. Og nå pønsker jeg på å øke til 165mg/døgn. Så kanskje jeg gikk ned for mye i dose? Trodde ikke det da jeg gjorde det, for da føltes 150mg som alt for mye.

Hyggelig og koselig å høre fra deg Rufus! Håper du ellers har det ganske bra i det mildt sagt vekslende sommerværet som preger østlandet i år (også)...

Stor klem kram1

Hei Jeanette

Hyggelig å høre fra deg hjertflag1

Det var interessant det du skriver med dosenedsettelsen - og så økningen igjen. Og at blodprøvene dine lignet mine. Men så blir jeg litt oppgitt også - at det skal være så vanskelig!? vedikke1 Kanskje jeg prøver på nytt igjen å øke dosen med hc, hvis det er binyrene som gjør at jeg føler meg overdosert? Men jeg må jo bare prøve meg litt fram. Så vil nok også forsøke å gå ned på Erfa-dosen for å se hva som skjer.

Ja, sommerværet er skuffende. Men på den andre siden er ikke min svettende kropp så interessert i mange varmegrader heller.... :lol:

Hei Rufus.
Hyggelig å høre fra deg igjen. Det er nesten komisk for meg å lese innlegget ditt, rett og slett fordi jeg kunne ha skrevet det selv når det gjelder særlig symptomer og reaksjoner på medisiner. Jeg har stabilt ligget på 3 og en kvart Erfa 60mg fra ca jul og frem til mai engang. Da reduserte jeg dosen med 15 mg til 3 tabletter, dette med tanke på sommerdossering. FT4 falt da fra ca 19 til ca 16. Ganske stort fall på 15 mg synes jeg. Antistoffene har jeg ikke målt, men det hadde jo vært interessant. Saken jeg ville frem til var at i likhet med deg kunne jeg redusere HC dosen etter oppstart av Florinef. Jeg føler meg altså mye bedre nå med en litt lavere Erfa dose. Når det gjelder Hc får jeg samme symptomer når jeg bør øke, som jeg gjør når jeg bør redusere. Når jeg reduserer må jeg gi det en til to uker før jeg vet om det var rett eller galt. Så, ja, det er en langsom og frustrerende prosess.

Så hvorfor stiger antistoffene dine. Går ut ifra at du tar Selen, som også kan påvirke antistoffene. Nå vet ikke jeg hvor lenge du hadde stått på Erfa sist du målte antistoffene dine, men jeg mener bestemt å ha lest at en av ulempene med thyroid er at de kan få antistoffene til å stige. Tror du at antistoffene gjør at du føler deg dårligere, eller er du bare generelt bekymret for stigende antistoffer. Hvor mye HC og Florinef bruker du nå?

Hei, Blondie vink11

Så snålt å høre at du har det likedan.. Det er egentlig en liten trøst i det også. Da er det på en måte en naturlig reaksjon fra kroppen min, tenker jeg da...

Jeg tror ikke at de økte antistoffene gjør at jeg føler meg dårligere. Har gått litt opp og ned før, men har aldri merket noe som jeg har satt i sammenheng med høy anti tpo. Jeg liker bare ikke å ha en så aktiv betennelse i kroppen... med alt det kan medføre av andre betennelser.

Joda, tar 200 mcg selen daglig. Det var interessant med økning av antistoffer med Thyroid, jeg trodde at det motsatte var mer vanlig.. Har brukt Erfa i halvannet år og målte antistoffene sist i januar (da hadde de vært lave i godt over et halvt år), så antar at det ikke er grunnen for meg.?

Bruker 5 mg hc. I dag har jeg tatt 10mg som ledd i et forsøk på å se om det kan hjelpe med litt høyere dose. Men jeg blir stadig friskere, gradvis litt bedre for hver måned, så å gå ned på hc-dosen har ikke gjort meg dårligere, tenker jeg. Fortsatt på lav dose Florinef: 0,005 mg.

Når det gjelder doseendringer mht Efra har jeg lært meg til å ikke gjøre store endringer rundt den tiden jeg har eggløsning. Formen er alltid dårlig da (ca en ukes tid), og om jeg får en reaksjon da, kan jeg ikke vite om det er eggløsning eller doseendring som ligger bak evt. dårlig form.

De andre hormonprøvene mine (utenom stoffskiftet) er ikke analysert, så jeg håper de er klare til neste legetime. For jeg lurer jo på hvorfor formen min svinger så voldsomt ihht syklusen min. Ikke sikkert det kun handler om kortisol og binyrer. Mulig at det også dreier seg om nivået av de andre hormonene i løpet av måneden kan bidra til dårlig form. Kanskje noe som kan justeres der?

Ha en god kveld hjertflag1

Det er veldig godt å høre at du er nede i 5 mg HC selv om du kanskje må opp litt igjen. Jeg bruker fortsatt 25 mg, men har redusert fra 31,25mg. Da føles det som om jeg vet at jeg kommer ytterligere ned i dose jeg også når jeg bare tar tiden til hjelp. Jeg vil bare understreke at jeg ikke er hundre prosent sikker på det jeg sier om antistoffer og thyoid behandling. Jeg mener å huske dette fra før jeg jeg startet med Erfa selv. Jeg er også skeptisk til høye antostoffer. Mine var på over 6000 når jeg først ble syk. Sist målt for et år siden var de tett oppunder 1000. Graden av antistoffer sier noe om graden av sykdom også sies det, uten at jeg har sett noe forskning på det. Men har man antistoffer er kjertelen under destruksjon uansett, det er helt sikkert. Du burde få sjekket nivået av øvrige hormoner også. Det kan kanskje føre deg videre frem.

vink11

Lurer på om andre reagerer så sterkt som meg på å ha eggløsning. (Blondie, du slipper vel unna de største svigningene pga hormonspiral, var det ikke sånn?)

Tidligere var det mensuka som var verst. Nå er det nesten min beste uke. Etter at jeg fikk tilbake eggløsning, er EL definitivt den verste tiden i måneden (ca 3-4 dager før og 3-4 dager etter EL). Driver og tenker på om det er høyt østrogennivå som gjør at jeg føler meg dårlig da, og tilsvarende lavt østrogennivå som gjør at formen er relativt bra under mens? Eller ihvertfall østrogennivå i forhold til andre hormoner? Får høre hva legen tenker om dette. :roll:

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Rufus

vink11

Lurer på om andre reagerer så sterkt som meg på å ha eggløsning. (Blondie, du slipper vel unna de største svigningene pga hormonspiral, var det ikke sånn?)

Tidligere var det mensuka som var verst. Nå er det nesten min beste uke. Etter at jeg fikk tilbake eggløsning, er EL definitivt den verste tiden i måneden (ca 3-4 dager før og 3-4 dager etter EL). Driver og tenker på om det er høyt østrogennivå som gjør at jeg føler meg dårlig da, og tilsvarende lavt østrogennivå som gjør at formen er relativt bra under mens? Eller ihvertfall østrogennivå i forhold til andre hormoner? Får høre hva legen tenker om dette. :roll:

---

Dette er pussig, jeg har det på samme måte. Jeg har hatt vanlig syklus i mange år, dvs. ikke brukt noen form for hormon/prevensjon. Men for ca 2 år siden begynte jeg å bruke progesteron-krem. Smører 1 g
daglig fra ca dag 12 i syklus og til mens kommer. Før var dagene før mens+mensuka verst, nå har det endret seg til slik du beskriver.
Jeg bruker ikke Levaxin el. noe annet.

Jeg sliter nok ikk så mye med PMS. Jeg har noen humørsvigninger s tom kan henge sammen med syklus, men ikke noe som plager meg så mye at jeg har lagt merke til det i forhold til syklus. Jeg har jo knapt blødning noe som vanskeliggjør en god oversikt over syklusen også. Trives med hormonspiralen.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Tily

Dette er pussig, jeg har det på samme måte. Jeg har hatt vanlig syklus i mange år, dvs. ikke brukt noen form for hormon/prevensjon. Men for ca 2 år siden begynte jeg å bruke progesteron-krem. Smører 1 g
daglig fra ca dag 12 i syklus og til mens kommer. Før var dagene før mens+mensuka verst, nå har det endret seg til slik du beskriver.
Jeg bruker ikke Levaxin el. noe annet.

---

Ja, det rart at du også har det sånn, Tily. Jeg bruker også progesteronkrem. Har gjort det i halvannet år, og bruker det på samme måte som deg (ca 1,3 gr krem= 20 mg progesteron). Heldigvis blir det stadig bedre. De første månedene etter eggløsningen startet igjen i høst var fryktelige. Nå er det mindre ille. Men jeg legger sjelden planer for den tida i måneden. Da må jeg ta det helt rolig. vink11

Halloooo! Er der nogen hjemme? vink11

Hallo tilbake vink11

Jeg er hjemme. Og tenker på hvor mye bedre alt går. Nå bruker jeg 10 mg hydrokortison og 2.25-2.5 grain/140-155 mg thyroid. Og har krefter hele dagen. Jeg føler meg heldig. Det er alt for mange som ikke har det så bra som er hypo, og muligens har binyreproblemer.

Hørte på radioen i sted. Gravide blir redde av å lese om graviditet på nett. De anbefaler at folk ikke leser på nett om sykdom. De blir så redde. Vel, jeg ble reddet:lol:
Folk blir jo redde av forsidene til Dagbladet også, en ny sykdom å engste seg for på forsiden nesten hver dag. Skal de slutte å lese aviser?
I gamle dager satt folk med "Huslegen" på fanget og engstet seg. Kanskje vi skal slutte å lese bøker?

Vel, det var en liten digresjon i sommervarmenhjerte1

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Anisa

Halloooo! Er der nogen hjemme? vink11

---

Hallooo!
Ja, jeg er hjemmevink11

Jeg tenker på at ting går bedre, men kun i rykk og napp. For så å gå dårligere igjen. Det er jo slik det pleier å være for meg. Kan bli smågal av å drive feilsøking hele tiden.... men må jo bare prøve meg fram.

Det som skjer med meg er at jeg stadig kan gå ned på hc-dosen. Ved inngangen av året var jeg på 40 mg hc. Og så lå jeg på 3 eller 3,5 grain Thyroid. Hver gang jeg merker at jeg kan klare meg med mindre hc og går ned på dosen, går det ca en uke, ti dager, der jeg føler meg i bra form, så kommer crashet. Tretthet, dårlig form, hevelser etc. Det som skjer da er tydeligvis at thyroiddosen blir for høy. Merker bedring igjen etter at jeg har fått redusert Erfa-dosen min. Sånn har det gått slag i slag hele året. Nå bruker jeg ikke lenger hc fast. Sluttet for ca en uke siden. Prøveordning. Men har brukt 2,5 noen uker før det, og det var ikke noe problem. Har gått ned på Erfa-dosen (til 125 mg) for halvannen uke siden, men ønsket effekt uteblir foreløpig. Igjen kommer forvirringen om det er lavt aldosteron eller overdosering som er skyld i symptomene mine.

Vel, forventer ikke at noen skal ha fasitsvar for meg. Jeg må bare prøve meg fram som tidligere. Føler at jeg er overdosert, men kan ikke føle meg sikker på det.

Bruker fortsatt Florinef. Men er helt avhengig av å ta mye salt i tillegg. Legen ville ikke sette opp Florinef-dosen, selv om jeg føler at jeg muligens kan trenge det (selv om jeg ikke er like skråsikker på dette som tidligere). Legen var redd den ville undertrykke dhea-produksjonen min. Dhea er fortsatt lavt hos meg.

Jeg begynner muligens med testosteron da testosteron-nivåene mine ligger litt i grenseland. Ba om å få tenke litt på det. Men tror det kan ha god effekt på energinivå. SHBG er høyt hos meg. Det var vel Blondie som skrev at det kan tyde på overdosering av Thyroid? Jeg har også merket en slik sammenheng hos meg. Det binder vel også testosteron (?), og jeg vil se om jeg ved dosenedgang (Erfa) kan få ned SHBG? Har en hypotese om at jeg kan få rettet opp i mye hvis jeg ikke lenger er overdosert.

Jeg klarer ikke helt å kvitte meg med svimmelheten. Trening er fortsatt uaktuelt for meg da jeg blir svimmel med en gang jeg presser kroppen og alle musklene er full av melkesyre. I tillegg føles energinivået for lavt, slik at trening ikke frister.

Jeg skal prøve meg med NAC for leveren (750 mg *2). Leverprøvene mine er fortsatt litt forhøyet. Har tidligere merket en sammenheng med overdosering (Erfa) og høye leverprøver. Men det kan vel like gjerne være magebehandlingen som gjør det (som legen har nevnt). Jeg har hatt problemer med håret i halvannet år. I perioder har jeg hatt kraftig håravfall. Mitt problem er at det ikke er gjenvekst. Har ventet og ventet på å få hår igjen, men ingenting har skjedd. Har fått faretruende tynt hår. Diskuterte dette med legen som ikke kunne si hva det syldtes. En mulighet var aktive antistoffer eller leverproblemer. Ser at det er sammenfall i tid mellom hårproblemer og forhøyede leverprøver. Da også sammenfall med overdosering av Erfa og hårproblemer. Er derfor ivirg etter å få redusert Erfa-dosen slik at jeg ikke er overdosert lenger. Har vel kanskje vært mer eller mindre konstant overdosert siden årsskiftet 2009/2010? Mistet bla. mye hår da jeg brukte dhea. Derfor er jeg litt skeptisk til testosteron da jeg har lurt på om konvertering av dhea til testosteron forårsaket håravfall. Litt spekulasjon, men det har gjort meg litt tilbakeholde mht testosteron, selv om jeg nok kommer til å takke ja til tilbudet neste gang (hvis nivåene mine ikke har blitt bedre).

Eggløsningsperiodene mine er vanskelige. Føler meg merkbart dårligere 3-4 dager før og etter e.l. Som et forsøk prøver jeg å ta progesteronkrem også før eggløsning. Skal prøve om det hjelper å ta høyere dose progesteron, pr i dag bruker jeg kun 20 mg krem.

Ellers driver meg fortsatt med mitt mageprosjekt (skyllinger og rensekur). Store mengde gammel forurensning ser dagens lys. Det kan ikke være annet enn en god ting.

Jaja. Det var vel det viktigste, litt vanskelig henge med kanskje (tror jeg har lagt meg til en litt rar skriveform, blanding av stikkordsform og stream of consciousness eller noe sånt ?)

Klem fra Rufus hjerte1

Det skal bli spennende å se hvordan testosteron virker på deg og formen din, Rufus hjerte1 NAC skal det også bli spennede å høre mer om om. For meg hjalp testosteron meg med å få nok søvn og økte energinivåer. Som deg sliter jeg også med å finne ut hva jeg trenger av hc og thyroid. Jeg tror at hormoner påviker så mye mer enn hva legene lærer om. Jeg har i alle år fått høre at søvnplagene mine var psykisk, i likhet med menstruasjonskaos sic. Nå heller jeg i retning av å tro at søvnen ble bedret fordi jeg fikk endelig fylt hormonlagrene, og hver dag fikk det kvantum hormoner jeg hadde bruk for.

Jeg har også lavt aldosteron og bruker Florinef. Må nok starte med å putte den i dosetten, den glemmes så lett der den står alene i kjøleskapet. Og jeg er sikker på at den gjør en forskjell i hele den store gruppen med hormoner jeg spiser eller smører meg med hver dag.

Jeg tenker jo at det må være noe med opptaket av hormoner som gjør at vi begge, og flere andre her på forumet, opplever at den dosen med thyroid vi gikk på, etterhvert ble for høy. Selv om den var riktig en gang, og innenfor alle normaler. Og at det blir det bedre opptak, det er jo skikkelig interessant.

Jeg tror nok at jeg gikk ned for mye på kortison i sommer. Så kom det noen hendelser i livet mitt som utløste mye stress. Så skjedde det som skjedde den 22.07. Det gjorde noe med meg. Ganske mye, for det berørte hendelser jeg har opplevd tidligere, på en meget smertefull måte. Så hadde jeg et stort arbeidspress på jobben min. Alt i alt var det ikke så rart at siste måling på hormoner viste at alt var nedadgående sammenliknet med forrige måling

Aldosteron (ref 5-77) i februar 76, nå 36
S-testosteron (ref <3.0) i februar <0.5, nå fortsatt <0.5 tiltross for tilskudd av testosteron
S-DHEA-Sufat (ref <7.5) i februar 1.6, nå fortsatt 1.6
U-Fritt Kortisol (ref 45-272) i februar 136, nå 115
S-Østradiol i februar 0.58, nå 0.18


Jeg bruker testosteron gel, men ser at dosen har vært for forsiktig. Legen ba meg bruke en tredjedel av en hel pumpebevegelse, en liten ert. Dessverre tolket jeg den lille erten som litt for liten. Og foretok ingen utforskning av hvor stor en hel dose i en pumpebevegelse var. Det har jeg sjekket ut nå, og ser at jeg har brukt ca 1/6 dose eller mindre, i stedet for 1/3. Jeg var for langsom etter alt som hendte i sommer på å starte stressdosering med kortison. Nå har jeg lært en liten lekse. Jeg burde forstått hvor det bar hen, etterhvert som jeg slet mer og mer med å klare å sove. Min erfaring i vinter var jo at da jeg fikk full dose med DHEA, 25 mg, pluss testosteron og pregnenolone, så fikk jeg sove. For meg har søvnproblemer tydelig en sammenheng med lave hormonverdier.

Nå bruker jeg 20 -22.5 mg kortison, jeg har økt testosteronen og sover som en stein gjennom natten. Kroppen og psyken har roet seg. Det kjennes godt. Jeg skriver dette her, for å minne dere andre som også bruker flere hormoner, at det går an å komme dithen at man feiltolker en situasjon, og dermed opplever en forverring. Men jeg fungerer, jeg jobber. Men jeg merker når jeg trener at det holder med en time litt hard trening. Jeg kjenner igjen litt av den opplevelsen jeg hadde da kortisolet var skikkelig lavt, og det å trene hardt var helt feil. Jeg trente hardt en time i går og i forrigårs, og det kjennes helt ok nå. Men mer enn det skal jeg ikke gjøre. Kroppen sier tydelig i fra, så jeg har et litt lavere tempo enn jeg hadde tidlig på sommeren. Jeg har veldig lyst på treningsøkter på 1.5-2 timer, men det er for tidlig.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

.. Nå bruker jeg 10 mg hydrokortison og 2.25-2.5 grain/140-155 mg thyroid.
..

---

Hei på deg Vigdis

Jeg var hos legen idag og på spørsmål fortalte jeg at jeg var gått ned til en HC-tablett om dagen -
noe som ble tolket til at jeg brukte 5 mg (kanskje jeg sa feil - ble usikker nå..) :?
Hun mente at på en så lav dose så kunne jeg bare kutte HC helt -
men jeg tenker iallefall å gå på 10 mg ned mot 5 mg til jeg er tom for siste forsyning.
Det har blitt et år med HC nå - og jeg håper jeg kan slutte med de nå snart.. (blir for feit!).

Jeg har sett at du har økt igjen etter et et par mnd på 10 mg - det jeg lurer på nå er;
har DS sagt noe om hvor lav dose du kan fortsette å være på, før det bare er å kutte det ut?

Nei, nå har vi ikke snakket om å kutte ut, fordi situasjonen var motsatt, nemlig at jeg virkelig trenger en god fysiologisk dose en god stund til. Kanskje noen andre kan råde deg?

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

DHEA ligger nok langt inne hos vanlige leger. De er redde for hormoner, unntatt østrogen, virker det som.

Hva jeg tar?

30 mg hydrokortison
4 grain Thyroid
ca 8 mg DHEA (ca 1/3 av en 25 mg pille)
ca 2 gram C-vitamin (deles opp i fire doser pr dag)
1 stor B comleks fra Solgar ca 4 ganger i uka
(skal få tak i B12 som sugetablett eller dråper)
2 omega3
2 vanlige 10 mg D3 (verdiene har gått opp, så jeg har senket inntak av D3 fra 4 til 2 tabletter)
ca 300 mg magnesium
100 mg selen
innimellom tar jeg litt sink, innbiller meg at det kan være lurt
Ashwaganda x2
Eluethero, sibirsk ginseng x4
Lakrisrot som drysses i te (god med Alpeurtete fra Confecta, de fleste dagligvarebutikker har den teen, inneholder brennesle og mye annet som er bra)

Nei, så mye rart tar jeg vel ikke? Så spiser jeg sunt da. Enkelte dager opptil 6 egg hver dag, mye avocado, sesamfrø, quinoa, grov ris, fisk, kjøtt, masse grønnsaker, glutenfri havre, yoghurt, rømme, litt frukt (0-2 pr dag mot tidligere store mengder). Ikke alkohol, svart te, kaffe, sukker, gluten, raffinerte matvarer, ferdigmat.

Høres jeg ut som en prektig person? Jeg vil bli frisk! Det er derfor jeg gjør det. Nå har jeg ikke smakt sukker siden jeg skeiet ut i jula. Og det frister ikke. Folk kan sitte foran meg og spise kaker og sjokolade, det angår meg ikke. Av og til får jeg veldig lyst på søtt, men da innbiller jeg meg at mat med mye fett hjelper. Det funker for meg i allefall. En avocado tar bort søtsuget. Jeg har jo ikke tenkt å leve sånn for resten av livet, nå gjør jeg det for å bli bra. Senere kan jeg skeie ut, nyte et glass vin til maten, spise dessert av og til.

---

Jeg ville unngått alle melkeprodukter også!

Og nei du tar ikke mye "rart". Jeg tar 4-5 ganger flere ting enn deg! :)

Og jo, det anbefales å leve slik du gjør (kanskje enda strengere) resten av livet. Er man først blitt syk, kan man bare holde seg frisk hvis man spiser det mennesker egentlig skal spise. Dvs. huleboerkost! Alt annet "dessert" type is, kake osv. er ting vi har laget de "siste (10.000) årene", og er ting vi egentlig ikke skal ha i oss. Hvis du lever som du gjør nå for å bli bra, og blir bra, kan du bli dårlig igjen om du skeier ut med "vanlige" desserter, alkohol osv. Jeg har for lengst sagt hadet til ALT med sukker og alkohol, for alltid. Og trives med det!

Jeg anbefaler deg dog å begynne med å lage kokosis med sukrin. 100% lavkarbo, glutenfritt, melkefritt og kjempegodt!!!! :D Kan nytes i ny og ne uten at du blir sykere! :)

Vi kan spise alt det samme alle andre "friske" (som blir syke pga kosten til slutt de også gitt!) kan spise, bare vi bytter ut de ingredisenene som er usunne!!!!

Mel - byttes ut med kokosmel/mandelmel/kikertmel osv.
Sukker - byttes ut lett med Sukrin (Erythritol) eller Stevia
Melk - byttes ut med kokosmelk/kokosvann
Pasta/Ris/Poteter - byttes ut med linser og bønner

SINNSYKT (!!!) mye sunnere å leve slik jeg/vi gjør, og ALLE mennesker burde VIRKELIG leve slik, så blir de ikke syke i det hele tatt!!! :)


Mvh.
Thomas

Hei Thomas!

Matseddelen min har krympet siden dette innlegget fra 04.10.10! Blant annet tok jeg en matintoleransetest i fjor som viste at jeg reagerer nesten like sterkt på melk som på nøtter, som jeg har visst i mange år at jeg skulle holde meg unna. Så nå er det nesten et år siden forrige melkeproteininntak. Litt frustert over de fastlegene jeg snakket med om mageproblemer tidligere. Jeg tror aldri det falt dem inn å sjekke melk... Så magen min har falt mer på plass etter at jeg blant annet kuttet ut melk. Selvsagt hender det at jeg savner gode oster, rømme, fløte, smør osv. Men det er en vane! Lærte forresten av Lillepus88 her inne at når du reagerer på melk fra geit og ku, som jeg gjør, er det trygt å spise fåremelksprodukter. Så jeg har smakt på fåremelksost. Det skal jeg nok gjøre igjen!

Jeg lager tynne "lefser" av masse sesamfrø som jeg knuser, knuste linfrø/hørfrø pluss litt loppefrø (som er bra for å binde sammen deigen) og diverse glutenfrie mel-og kornsorter. Det er bra materstatning for brød fra bakeren!

Alkohol er det snart ett år siden sist, også. Skeiet ut med noen få glass i jula i fjor. Må innrømme at det er sjelden jeg savner det. Men av og til... Jo!

Kokos: jeg er ikke så veldig glad i smaken, Thomas, det blir litt for mye kokossmak til at jeg digger det. Så kokos står ikke på menyen her.

Ashwaganda etc har jeg kuttet ut. Vet ikke hvor mye effekt det egentlig har. Så nå er det rene vitaminer, mineraler og hormoner det går i.

For noen år siden leste jeg at gjennomsnittsnormannen spiser 25 kilo sukker per år. Det er mye....

Fortsatt kjenner jeg at binyrene er temmelig slitne etter denne nedturen med for mye stress. Jeg har hatt en arbeidsuke bak meg, ikke fulle dager, men jobbet, trent passe mye og ellers levd rolig, etter min mening. I går fikk jeg en slags liten smell. Jeg var nesten helt ute av stand til å utføre enkle arbeidsoppgaver, alt ble feil, det var umulig å tenke og gjøre enkelt arbeid rett. Den gjennomgående følelsen i hele kroppen var at jeg var sliten og ville hvile. Jeg stressdoserte hydrokortison fra 20 til 25 mg, og avsluttet arbeidet. I dag kutter jeg ut trening som jeg hadde tenkt, og tar det litt rolig, kun litt enkelt husarbeid, som har fått svi i mange uker. En rolig og liten skogtur er det jeg skal gjøre. Ellers skal jeg slappe av.

Så dette stresset jeg har vært gjennom har gjort skader. Dette er en dyrekjøpt lærdom. Jeg er altså svært sårbar for stress. Og må bare bruke hydrokortison så lenge jeg trenger det. Jeg trodde faktisk at jeg var litt sterkere enn det jeg er nå. Jeg er slett ikke sånn som jeg var på det dårligste, men jeg er ikke i stand til å ha et normalt liv med fullt arbeid. Når det gjelder trening så kjørte jeg ned tempoet da jeg jeg merket at binyrene ble svakere nå. Men det ser ut til at jeg kanskje bør skru ned treningen enda ett hakk. Dette må bare testes, det er eneste vei å gå. Trene og se om jeg har en slitenhet som er mer enn vanlig slitenhet etter trening, at restitusjonstiden er for lang osv.

Uansett er det tydelig at 20 mg hydrokortison ikke er nok der jeg er nå. Så får jeg teste ut om det er 22.5 eller 25 mg som holder meg på beina, eller om jeg må enda litt høyere en stund for å fungere optimalt.

Min tanke er at vi som sliter med binyrene bør nok være oppmersomme på å unngå stress lenge. Kanskje er vi mer stressfølsomme enn andre resten av livet? Jeg vet ikke svarene, men forsøker å tenke flere tanker samtidig.

Jeg er optimist, og tror dette vil ordne seg. Jeg må bare gi binyrene den tiden de trenger.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Jeg er optimist, og tror dette vil ordne seg. Jeg må bare gi binyrene den tiden de trenger.

---

Ja!

Og du har jo "erfaring" og begynner å kjenne kroppen og hvordan den fungerer, også at det går opp og ned. Jeg tror også det vil ordne seg for deg! Tenker på dette med stress selv. Tåler en del stress, men kan plutselig merke at det blir for mye. Skal starte i 80% jobb om ikke så lenge. Da blir det ekstra viktig å huske å holde igjen. Ikke la seg rive med for mye på jobb og privat (for det er jo så deilig å kunne bruke seg selv litt igjen). Tror jeg må holde igjen lenge! Men må bare få det "innarbeidet" ordentlig i hodet og i mine rutiner.

God bedring videre xx4

Det er ikke alltid lett å holde seg igjen Rufus! Jeg følte meg jo 100 % en stund, men så glapp det. Men må nok regne med at veien opp og frem ikke bare er oppover, men også litt tilbakeslag. Håper det vil gå bra for deg at du øker arbeidstida di. Det er moro å høre om den fremgangen vink11

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Hei Ingvild vink11

Jeg har lyst til å fortelle deg litt om meg selv. Jeg fikk på midten av nittitallet konstatert Hashimotos. Jeg hadde da gått med en svulst som ble større og større i minst ti år (etterpå kikket jeg på bilder og fikk en liten aha-opplevelse), som ingen leger hadde sett... Underveis hadde jeg født et barn, fikk fødselsdepresjon (som jeg nå tror hadde sammenheng med min Hashimoto samt at jeg høyest sannsynlig hadde lave kortisontall) uten at noen reagerte. Jeg aner ikke om det ble tatt noen stoffskifteprøver før jeg året før operasjonen gikk til en kvinnelig lege og klaget over lavt blodsukker (jeg visste ingenting, det enste jeg visste, var at mitt gamle jeg var forsvunnet). Heldigvis tok denne legen stoffskifteprøver og satte meg på Levaxin. Etter fødselen gikk hele min psyke temmelig ad dundas. Jeg slet med en vanvittig angst. Og jeg følte meg ikke glad. Jeg var kort sagt temmelig deprimert. Etterhvert fikk jeg et SRRI-preparat (de moderne antidepressiva). Det gikk jeg på i mange år.

I alle disse årene stolte jeg på legen min. Alt som fantes av symptomer og ubehag ble tilskrevet min depresjon. IBS (irritabel tarm), menstruasjonsforstyrrelser, søvnproblemer, konsentrasjonsproblemer, energinivåer på bånn, lista er lengre, jeg stopper her. Jeg visste nada om stoffskifte. Jeg fulgte legens anordninger, opp eller ned på dosen med Levaxin. Og trodde som ham at mine problemer ikke hadde noe med stoffskiftet mitt å gjøre. Til jeg en dag googlet og begynte å lese. Etter et par uker forsto jeg at jeg (som altså ikke er medisinsk utdannet av noe slag) hadde problemer med å konvertere T4 til T3. At jeg var underdosert som følge av dette. Og at i alle fall biter av min depresjon og alt annet av helseproblemer kanskje kunne ha en sammenheng med dette. Jeg synes jo at det er interessant at mitt "behov" for antidepressiva ble større etter at jeg fikk barn og startet på Levaxin. Før dette hadde jeg taklet livet mitt sånn noenlunde uten kjemisk hjelp av noe slag. Jeg sier ikke at Levaxin utløste depresjon, men den gjorde ikke noe for å minske en psyke på litt ville veier.

Da jeg startet å lese om stoffskiftet forsto jeg etterhvert at thyroid kanskje kunne være blandingen av Levaxin og Liothyronin overlegen. Jeg var skikkelig lei av å leve i en slags limbotilværelse, jeg ville leve et skikkelig liv med nok energi. Så etterhvert fikk jeg thyroid. Og fikk en pangeffekt av den. Det viste seg jo at det ikke var fullt så enkelt, jeg hadde en skikkelig binyresvikt også, med lave verdier på flere hormoner. Så jeg fikk et tilbakeslag. Tiden det har tatt for å bli bedre har nok blitt unødig lang, fordi jeg var borte i to forskjellige leger som ikke kunne nok om hormoner.

I allefall bestemte jeg meg for å kutte ut antidepressiva samtidig med at jeg startet på thyroid. Jeg har ikke savnet det. Jeg er selvsagt ikke glad som ei lerke hele tiden, hvem er vel det? Men jeg trenger ikke den krykka som SRRI-preparatene er.

For meg er det veldig tydelig i ettertid at mitt problem var hormonellt, med tillegg av en tarm som har vært skadelidende etter alt for mange antibiotikakurer gjennom livet.

Problemet er at om du går til en endokrinolog, så vet sannsynligvis heller ikke han/hun nok om hormoner. Jeg lå og skrapte helt i bunnen av skalaen på det såkalte normalområdet på kortisol. Jeg unner ingen å være der. Det var et sant h-e-l-v-e-t-e. Om det er normalt å kjenne seg slik, så ønsker jeg at de som har oppfunnet denne skalaen kunne være der en stund og fortelle meg etterpå om det føles normalt å ha ett mål for dagen: å lage middag til familien. Og om jeg i det hele tatt klarte å lage middag, så måtte jeg hvile minst tre ganger underveis. Etterpå var jeg totalt utslitt. Det er altså normalområdet vi snakker om.

Så går du til en endo og får sjekket kortisolet ditt, vil du sannsynnligvis få høre at det er helt fint og normalt. Selv om du altså kanskje skraper bunnen av normalområdet og er farlig nær Addison. Men du har ikke Addison, ergo er du ikke syk. Du er frisk!

Vurderer du å ta kontakt med Heggeli, gjør det. Legen der er ingen gud, men han kan i alle fall mer om hormoner enn noen av de andre legene jeg har vært borte i.

Jeg ønsker av hele mitt hjerte at du kan bli bedre, Ingvild. Det lureste du kan gjøre er å fortsette den prosessen du er i, les og lær om sykdommen din, og ta egne, selvstendige valg. Uansett hvilken lege du lar deg behandle av.

Jeg har hørt leger si i dypt alvor at det er skadelig å lese helseblogger og forumer. De fraråder det. Min fastlege tror i dypeste alvor at folk juger på slike forum som dette. Det kan hende det finnes sarte sjeler som ikke tåler slik lesning. Da vil jeg anta at de heller ikke tåler å lese Dagbladet, som er eksperter i å gi folk helseangst. For meg har lesning på nett, blogger, forum rundt i verden, samt bøker, reddet meg fra den havresuppa av en tilværelse jeg vasset i i noen år

hjerte1hjerte1hjerte1hjerte1hjerte1

---

Hei Vigdis.
Takk for at du deler din historie med oss. Kjenner meg igjen i mye av det du skriver her, blir forbann'a med tanke på at de fleste av oss må gjennomgå år med lidelser før man tilslutt kan starte på veien videre. Ettersom du skriver om din binyretretthet og lavt kortisol kan du kanskje hjelpe meg å tyde mitt siste blodprøvesvar. Døgnurin: U-Fritt kortisol ( 45-272) 59. Er ikke dette lavt? Glemte helt å diskutere dette med DS. Har du blitt behandlet med kortison?
Ønsker deg en fin fredagskveld hjerte1
Hildegås.

Hildegås skriver

Sitat:

---

Ettersom du skriver om din binyretretthet og lavt kortisol kan du kanskje hjelpe meg å tyde mitt siste blodprøvesvar. Døgnurin: U-Fritt kortisol ( 45-272) 59. Er ikke dette lavt? Glemte helt å diskutere dette med DS. Har du blitt behandlet med kortison?

---

Jeg synes dette høres lavt ut, snakk med legen din om dette, og ta med deg hele situasjonen din, hvordan du føler deg, fungerer osv.
Jeg har brukt kortison i over to år nå, og det fungerer godt for meg. Jeg bruker også flere andre hormoner som jeg lå lavt på. Jeg ble bedre av kortison, og enda bedre ble jeg da jeg fikk flere hormoner. Formen min er litt opp og ned. Enkelte dager er formen laber, og jeg lurer på om jeg kan ha andre autoimmune sykdommer som slår meg ut. Men slik jeg har det i dag er likevel peanøtter sammenliknet med hvordan jeg var da jeg var på det sykeste. Men jeg skulle gjerne blitt enda bedre :D Så fortsatt har jeg dager hvor jeg må velge mellom å jobbe og trene, jeg klarer ikke begge ting samme dag. Men de fleste dagene fungerer jeg bra og kan gjøre flere ting samme dag uten å føle at det er for mye. Så jeg tenker endel på dette med autoimmunitet og hvordan det slår ut i kroppen og i engerginivåene våre.

Så er jeg som jeg har skrevet andre steder her inne, følsom for stress. Fikk en nedtur i sommer, og måtte dosere meg opp på hydrokortison. Nå bruker jeg 22.5-25 mg hver dag for å fungere godt.

Jeg tenker at jeg burde vel ha lært nå, men det ser ikke slik ut. Jeg var lav på kortisol etter en knekk i sommer, og har hele tiden etter det tenkt at det jeg sliter med av manglende energi, har med kortisol å gjøre. Først i går, etter å ha nevnt dette for en venn med samme problematikk, slo det meg at jeg er jo sannsynligvis litt underdosert på thyroide hormoner! Så nå har jeg økt med 0.15 mg/0.25 grain thyroid, og håper at det gjør susen. Jeg har vært litt frossen, men problemet er at denne frossenheten har vært litt av og på, og jeg har tenkt at det er årstiden, du beveger deg mellom ute og inne, og noen steder er det kaldt inne, andre steder er det rått og fuktig. Legen min er så nøye med at vi skal ikke ha for høye doser med hormoner. Men det skal jo være nok! Så jeg har nok hengt meg for mye opp i at det ikke skal være for høyt. Og etter at jeg begynte med thyroid, tviler jeg på om de gamle blodprøveresultatene mine med Levaxin kan brukes som et sammenlikningsgrunnlag overhodet som et utgangspunkt for hvor FT4 skal ligge for eksempel. Så jeg må ta utgangspunkt i formen min. Det ser ut til at et er prøving og feiling hele veien :roll:

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Jeg tenker at jeg burde vel ha lært nå, men det ser ikke slik ut.
..
Det ser ut til at et er prøving og feiling hele veien :roll:

---

Av en eller annen grunn kom Lucy ved sjokolade-maskinen opp for mitt indre øye - det tar aldri slutt :wink:

http://www.youtube.com/watch?v=HnbNcQlzV-4

Ha-ha:lol: fantasisk svar, Kevlin!

Men jeg merker allerede nå, etter under et døgn med 0.5 grains økning med thyroid (bare for å sette fart på systemet til å begynne med), at jeg føler meg mer fornøyd, varm, glad. Jeg som avskyr husarbedi, kjente meg lykkelig i sted da jeg holdt på med å fjerne endel av det mest vanvittige kaoset som nesten alltid er her i huset.....

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Ha-ha:lol: fantasisk svar, Kevlin!

Men jeg merker allerede nå, etter under et døgn med 0.5 grains økning med thyroid (bare for å sette fart på systemet til å begynne med), at jeg føler meg mer fornøyd, varm, glad. Jeg som avskyr husarbedi, kjente meg lykkelig i sted da jeg holdt på med å fjerne endel av det mest vanvittige kaoset som nesten alltid er her i huset.....

---

Vigdis du har sikkert skrevet det andetsteds, men må jeg alligevel spørge helt kort her, hvad din samlede dosis er p.t.?

Hei Luuna vink11

Jeg bruker nå 2.5 grain eller 155 mg thyroid hver dag, og 15 mg hydrokortison. Pluss testosteronkrem, østrogengel og noen piller (kvinnelige kjønnshormoner) jeg alltid glemmer navnet på, DHEA, aldosteron og pregnenolone 50 mg. Det var vel alt av hormoner, tror jeg. Det er mulig at 155 mg thyroid er litt mye, at jeg kanskje ca hver tredje dag skal fjerne 15 mg, jeg må prøve meg frem. Hadde et par dager etter doseøkning hvor jeg fjernet litt, fordi jeg opplevde at det var litt mye.

Jeg har jo tidligere brukt mer thyroid enn jeg bruker nå. På det meste lå jeg vel på 3.75 grain. Men da brukte jeg færre andre hormoner, kun DHEA og hydrokortison. Så jeg lurer på om jeg forsøkte å kompensere for et hormonspeil som var i ubalanse ved å ha for høy thyroiddose? Jeg vet ikke, men lurer på det.

Mange tak for super grundigt svar Vigdis :)
Det lyder som en dosis, jeg godt kan forestille mig, at jeg kommer til at balacere omkring også, men det vil tiden jo vise.

Det her kan jeg i øvrigt godt genkende:

Sitat:

---

Så jeg lurer på om jeg forsøkte å kompensere for et hormonspeil som var i ubalanse ved å ha for høy thyroiddose? Jeg vet ikke, men lurer på det.

---

Blot tror jeg, at min krop har forsøgt at kompensere med cortisol og måske testoteron - så måske din krop heller ville have thyroid end "ingenting"... :?:

Lykke til med at finde den helt rigtige dosis her i vintermørket og kulden! hjerte1

Jeg får Restasis øyedråper fra apoteket i morgen. Øyelegen min er ukjent med dem. Og var flau fordi han hadde glemt å sjekke dem ut i fjor da jeg var hos ham og ba om resept. Han er innstilt på å søke om å få dem på blå resept. Så nå skal jeg teste dem ut i et par uker, så skal han søke. Er det noen som vet om jeg må bruke dem lengre enn det før det søkes om blå resept på legemidler på registreringsfritak? Han virket ikke som om han var vant til registreringsfritak heller. Men så lenge han er positiv og imøtekommende, så er alt bra! Jeg er spent på om Restasis kan bedre de ekstremt tørre øynene mine, om drypping av Restasis kan bidra til at jeg bruker mindre av øyedråpene som holder øynene fuktige. Han spurte om jeg hadde Sjøgrens, det vet jeg jo ikke. Jeg tviler jo på det, siden jeg ikke er plaget med munntørrhet. Men jeg har jo Hashimotos. I søknaden bør jeg kanskje legge ved noen gode kilder om at tørre øyne også kan oppstå når man har lavt stoffskifte? Så nå håper jeg på at jeg får Restasis på blå resept etterhvert.