Diagnostisert etter "depresjonsymptomer" - mai 2010

Stoffskiftet oppi en separasjon...
Jeg vil si at det har fungert fantastisk bra. Jeg hadde en dose som jeg fungerte greit på før det braket løs, og den har jeg fortsatt med helt fram til at jeg var inne i nytt hus. Det har holdt meg oppe i nærmere 14 dager med 5-timersnetter og lite mat. Etter de 14dagene så kom jeg mer mentalt i water og søvn og mat ble noe bedre. Det har vært en halvannen-to måneder preget av grisetravelhet og mye som kan likne stress, men det har gått veldig bra og stresset har ikke gått på nervene løs sånn som det gjorde før jeg fikk diagnosen. Forskjellen er som å "kun høre negler på tavle" og å "kjenne negler på tavle"...

Prøvemessig er jeg litt overmedisinert, med subprimert TSH og lett forhøyet fT3 - uten at verken jeg eller legen har tenkt å bry oss med det siden andre hormoner nå (endelig) ser ut til å respondere i rett retning (testosteron blant annet). Nå har også fT4 begynt å røre seg oppover og anti-TPO gått ned igjen. Siden jeg etter flytting gikk over fra 135mg erfa + 25µg levaxin annenhver dag til 125mg erfa + 25µg levaxin 2 av 3 dager så har jeg gått mikroskopisk ned i total megde stoffskiftehormoner og blittelitt over i syntetisk retning. Dette er etter siste prøvetaking. Får se hvordan dette går. Det er kun mikroskopiske endringer forutsatt at jeg har regnet rett...

Kostholdet - det har blitt så som så. Jeg har levd mye på ferdigmat, men vi har et par lokale produsenter av kjøttkaker og fiskekaker uten "masse rart" så det har i stor grad blitt mat fra dem. Lite eller ingen melk, men dessverre en del glutenfritt brød med smør og pålegg. Magen ser ut til å sette pris på dette og vekta ligger stabilt 2-3kg unner "pre separasjon". Ikke meg imot. :lol:

Så altialt ser livet relativt lyst ut... sånn bortsett fra venninna mi - som har maks 10 år igjen - i beste fall ... sammen med sin 8mnd gamle datter. :sad: (Sent oppdaget brystkreft med spredning både til ryggmarg og lever.)

Husk også at noen ganger kan en reaksjon komme litt senere, både hormonmessig, og følelsesmessig. Ikke press deg for hardt. Forsøk å være litt snill og vennlig med deg selv. Ikke gap over alt på en gang. Det hadde vært synd om du gikk på en smell nå som livet, tross alt, smiler litt til deg hjerte1

Det er alltid vondt å ha noen rundt seg som det ikke går så bra med. Vi har dessverre ingen garanti om forventet levetid. Mange elektroniske klemmer til deg smjg hjerte1

Ang. din venninne, smgj, så ville jeg anbefale henne å forsøke Funksjonellmedisinsk senter ved Tor Egil Skogli. Kan selvfølgelig ikke garantere noe, men de jobber bl.a med ortomolekylær medisin, som trolig kan hjelpe i riktig retning. http://www.funksjonellmedisin.no/tor-egil-skogli. Man må ikke gi opp, spesielt ikke de som har små barn.

Takk begge to. Jeg skal ta med meg rådene videre, både til venninna mi, og til meg selv.

Kjenner at jeg har tæret godt på reservene disse to månedene. Heldigvis blir det nå roligere og roligere igjen, framover. Ikke på jobben, men den takler jeg heldigvis greit da.

Vel ... jeg skjønner jo at livet ikke har vært særlig morsomt de siste årene/månedene når jeg blir støl i smilemuskulaturen, ikke bare en gang, men generelt sammen med ny-kjæresten.
Ellers holder jeg på å komme i orden i ny-huset. Det er en del å ordne siden det har vært i bruk som hytte, men det kommer seg raskt nå. Og kattene har fått kattedør og ser ut til å være fornøyd med å kunne komme og gå som de selv vil. De er også generelt bedre i humøret etter flyttingen, selv om de enn så lenge er revir-løse. De har nok speilet atmosfæren i gamlehuset mer enn nødvendig, ja.

Stoffskiftemessig har jeg gått mikroskopisk ned i forbindelse med overgang fra 2x60mg + 15mg Erfa og 25µg Levaxin (annenhver dag = 78, 48 + 1/2*18,85 = 87,9 potensielt t3 ) til 125mg Erfa + 25µg levaxin 2 av 3 dager (72,66 + 2/3*18,85 = 85,23 potensielt t3) den siste måneden. Sånn andelsmessig har jeg gått litt mer i retning syntetisk og begått en liten totalreduksjon, men siden de siste prøvene mine sa at jeg har høy andel av fT3 i blodet og akseptabel andel fT4 så tror jeg det går greit. Håper iallfall det. Har kjent litt "fuglehjerte" på kvelden noen ganger, og skal gi det litt tid, ellers får jeg ta det opp. Det er ikke overdosering iallfall siden det kommer på den tiden av døgnet jeg har minst hormoner igjen i blodet .... Så om det fuglehjertet vedvarer/tiltar så skal jeg først prøve med delt dose, eller redusere levaxin mer til fordel for å øke 15mg til med Erfa. (Som da vil gi 81,4 + 1/4*18,85 = 86,11). Jeg får bare se. Har ikke andre merkverdigheter, så jeg tviler vel på at jeg er underdosert. Det er kanskje heller selve kveldsdippen jeg merker...

Bruker da utregningen vi kom fram til her
https://www.stofskifteforum.dk/showt...l=1#post137256

Fuglehjertet er borte. Uten at jeg vet hva det var. Snart er også de flakete fingerneglene etter nedmedisineringseksperimentet i fjor sommer helt historie. Jeg kjenner meg så godt som symptomfri, men skjønner vel at man ikke kan være euthyroid "gjennom alle ulike vevstyper samtidig" på medisin (uten at noen vev må håndtere "for mye"?). Dvs... jeg synes jeg har det bra, men har tørre legger og hender for tiden. Det kan selvfølgelig også ha helt andre årsaker. Hårvekst (under armene & på leggene) og "røyting" - som for meg ser ut til å være en brukbar rettesnor - ser iallfall ut til å si at jeg er såpass bra som jeg kan forvente å være. :) Blodprøver ser jeg vel liten grunn til å styre med. Jeg kunne selvfølgelig ha bedt om det for å få en "baseline" av typen "da hadde jeg det bra"... men har vel en mistanke om at det er avhengig av så mye annet også at jeg bare skal merke meg dosen og si meg fornøyd med det. Om blodprøvene ikke er nøyaktig nok til å speile allmenntilstanden generelt så er de heller ikke nøyaktige nok til å styre doseringen min.:!:

Trapper også litt ned på vitaminer/mineraler - spesielt siden kostholdet nå er bedre igjen, med mer tid til å lage skikkelig mat. Planen er å heller bruke litt enzymer til måltidene igjen etter hvert. Mitt eneste lille problem er at jeg har fått lemus igjen - i et øye. Så det er noe ubalanse, uten at jeg klarer å sette fingeren på hva det er. Lurer litt på om jeg hadde tatt nok magnesium så lenge at kroppen begynte å få trøbbel med å håndtere det, for det ble litt bedre etter å ha stoppet de tilskuddene noen dager, men noe henger igjen. Jeg kan ikke tro det har noe med kalsium å gjøre, for det har gått mye melkeprodukter en periode... men kanskje jeg skal kjøpe noen bananer og se om ikke det kan ligge noe i kalium? Ser at b12, b6 og d-vitamin også forbindes med lemus/facikulasjoner. Jeg har alltid hatt helt grei b12 og er rimelig sikker på at d-vitaminnivået er akseptabelt, men gudene vet. Det går vel over etter hvert.
Ellers er status at jeg har energi som holder hele dagen, klarer meg greit med 6-8 timers søvn u/middagshvil og ikke fryser heller for tiden. Hender jeg klager litt over varme derimot. vi har nemlig hatt noen "sommerdager" her.

Jeg & kattene er husvarme. De er fremdeles mindre ute enn de var i gamlehuset, men det kommer seg det også. Det ser jeg på mengden lyng de drar inn... :roll: Det går også fint med meg & kjæresten. Det er så uvant med en sånn omtenksom mann som gir meg plass til å prøve vingene nå som de er sterkere. Det er veldig godt. (X-mannen viste sin omtanke i å ta over da jeg ikke orket, men var dessverre ikke i stand til å gi tilbake noe av kontrollen da jeg begynte å bli friskere igjen - og det ble en del av frustrasjonen oss imellom.)

Nå ser det ut som at jeg får samboer på prøve igjen fra høsten av - kjæresten flytter inn. Og det gleder jeg meg til. Han er dessuten en kjernereaktor varmemessig og er "meget fornøyd med å finne en kjæreste som han kan ligge tett inntil". Så han "fyrer" og jeg er en "heatsink". :lol: Dessverre vises det også på vekta at jeg ikke vantrives lenger. :p Den er opp igjen fra separasjonskiloene. Velvel. Hva man "kjører inn på rettstrekningene mister man i svingene" ... :cool: Det er også et problem at han er mer sloppy i matveien. Det kan ikke jeg tillate meg over tid. Men det er jo sånt man må finne ut av. Noe vil det alltid være å endre når man skal tilpasse to liv til hverandre.

Et kjedelig innlegg, altså, men kanskje det også kan ligge håp for andre her? Livet KAN bli veldig fint også med stoffskiftesykdom. Men jeg tror det ofte fordrer ganske mye egeninnsats, tålmodighet og stahet. Og kontinuerlig jobbing/tweaking. Samt at man alltids kan derailes ut i grøfta igjen, selv om man gjør alt "etter beste evne". Sånn er jo livet generelt også da.

Heivink11

Slike innlegg er gull verd her inne. Vi andre som er på vei til en bedre hverdag må vite at andre har gått foran. Så jeg gleder meg på dine vegne og blir i godt humør av å lese slike historier. Dette er like viktig som å dele de mindre gode effektene av tilfriskningen. sammen1

Jaja. Da har jeg vært på "EU"-kontroll. Denne gangen husket jeg å ta halv dose kvelden før blodprøvene. Så resultatet var ok - og rimelig riktig.
Subprimert TSH - bryr jeg meg ikke om
Halvert anti-tpo (nå ned i 73 Ref verdi < 35)
fT3 høyt i normalområdet
fT4 såvidt i normalområdet
Blodtrykk 100/70
Puls 73ish (er nok ned i 68 når jeg ligger rolig, tenker jeg)
Kolesterol, crp og leverprøver fine
B12 kunne ha vært høyere, men ikke kritisk lavt - vurdere et b-kompleks
Jern gled ned i bånn igjen uten tilskudd og siden jeg er kaldere så må jeg nok trå til med tabletter igjen
D3 ikke høyere enn nødvendig
Testosteron fin... har gått jevnt opp siden i fjor og det merkes
SHGB kunne ha vært høyere, men "ikke så ille testo'en tatt i betraktning" ... (Ikke mine ord)
Sink har falt litt

Negativt er:
- vedvarende svake tannmerker
- skikkelig slapp akillesrefleks
- OndeHånda lever opp til navnet, til tross for omega3-tilskudd
- lav temperatur og en del småfrossen. Ligger på 36,5 nå og det er lavere enn før

Positivt:
- allmentilstanden kjennes bra
- sover godt
- god energi og stresstoleranse
- overraskende god libido
- godt og stabilt humør

Konklusjon:
Fortsett som nå, men prøve å legge til jern igjen, sole meg og få inn litt b-vitaminer og sink innimellom og se om det hjelper på frossenheten iallfall. Jobbe med kosten (holde melk nede og fortsette å holde gluten ute) og prøve å få nok søvn. Legge til litt mer aktivitet.

Jaja. Har det godt i det store og hele. Medisinmessig stabil og det tror jeg kroppen har godt av nå. Status etter et svært opprivende årsskifte er at helsemessig (da tenker jeg det å holde seg frisk og holde ødeleggende stress nede selv i travle og psykisk tunge tider med alle de følelsesmessige og praktiske påkjenningene et samlivsbrudd gir) er jeg nok mye sterkere enn jeg har trodd. Selv om både jeg og ny-kjæresten/gamle bestevennen kjenner at våre respektive samlivsbrudd har tatt på og begge innimellom kan bli rammet av et stort søvnbehov som ikke lar seg forklare med "8 timer i døgnet" så er det småting da. Man må bare respektere at kroppen også trenger tid og hvile nå.
Og 2014 har gitt så mye opptur at det kjennes ut som det veier opp for store deler av 2013.
Til og med venninna mi - diagnostisert med uhelbredelig kreft med spredning - har fått gode nyheter. En av svulstene er i tilbakegang og den andre har stoppet å vokse. Hun er med i et nytt prosjekt med eksperimentell medisin. Om det er placeboeffekten hun opplever eller ikke det vet man jo ikke - og "så lenge det virker" er årsaken til det helt likegyldig. Jeg synes helsevesnet burde bli bedre til å foreskrive placebo...
Dessverre så er jeg ikke så flink i matveien som jeg burde. Jeg holder meg strengt glutenfri, men melk (mest laktosefri) og sukker blir det dessverre en del av. Og det påvirker mage, vekt og hud. Og jeg er i dårlig form så det å komme igang med en eller annen form for "litt mer" trening burde prioriteres. Men nå skal vi snart ha ferie og vi har fått lånt oss kano, så det blir nok litt trening også. Jeg har hatt kosttilskuddsfri en periode og ser at jeg nok må innse at jeg må komplettere med jern, multivitamin og iallfall d-vitamin. Men igjen - småting.
Livet er godt og nå skal jeg passe på å nyte det før høsten og vinteren kommer.

Ferien er over og vi er tilbake i jobb. Sommeren har vært deilig og vi har brukt mye tid på geocaching som gir seg utslag i alt fra bilturer til treklatring til sykkelturer til kanopadling til kortere eller lengre gåturer. Kjæresten har ei hofte som av og til krangler så det blir tilpasninger for oss begge.
Jeg spiser glutenfri kvasilavkarbo. Dvs det blir både en risskje eller en potet innimellom - eller glutenfritt kjøpebrød. Men ellers lite ferdigmat og lite tilsetninger. Det ser ut til å virke bra. Verre er ferieutskeielsene med vin og sjokolade. De har lagt seg litt på hoftene. Det kommer seg forhåpentligvis det også nå når hverdagen blir framherskende.
Jeg føler meg funksjonelt frisk, men merker jo at opptrening går tregere (kan også muuuuligens tilskrives det faktum at jeg har passert fire-null) og at OndeHånda murrer i kulissene. Jeg er spent på hvordan høsten blir...