Akkurat i dag tenker jeg det.. :p hehe... i hvertfall behøver ikke binyene produsere så mye cortisol hver gang t3 kommer inn i systemet..Sitat:
Opprinnelig skrevet av Blondie
vink11
Printable View
Akkurat i dag tenker jeg det.. :p hehe... i hvertfall behøver ikke binyene produsere så mye cortisol hver gang t3 kommer inn i systemet..Sitat:
Opprinnelig skrevet av Blondie
vink11
Jeg har ikke fått konstatert noen problemer med binyrene men sliter med noe av det samme. Jeg har alltid vært skoleflink, og jeg har nå begynt på universitet. Jeg har også vært veldig engasjert i foreninger. Nå som jeg er syk kan jeg ikke konsentrere meg så mye og jeg har vanskelig for å lese. Og jeg har ikke så mye energi til å drive foreningsarbeid lenger. Så de tingene som var litt "min greie" føler jeg at har blitt tatt fra meg.
Jeg føler et press innenfra til å prestere for jeg vil jo. Det er bare energien til å gjøre det som ikke er der. Så da er det bare ennå mer frustrerende at folk utenfra, i mitt tilfelle foreldrene mine som jeg forsatt bor ho, presser på. Jeg tror de prøver å gi meg skyldfølelse nesten for at jeg er lat eller giddaleus.
Hver gang jeg prøver å snakke med mamma er løsningen hennes bare "bli frisk" hva med mellomtiden? Er det ikke dette jeg har prøvd på det siste året uansett? Det er vanskelig nok å utlevere om seg selv om ikke ens nærmeste ikke skal avfeie det i tillegg. Jeg har ihvertfall nå fått innsikt i å være syk, og kan vise mer forståelse for andre når de har det vanskelig. Og det er jo en positiv ting. xx4
Jeg liker ikke spørsmål som "hvordan har du det?" og "hva driver du med for tiden?" Det er jo selvfølgelig godt ment men jeg føler meg ofte "mislykket" når jeg svarer. Men det virker som om samfunnet er slik at man alltid skal gjøre noe, alltid prestere noe, alltid oppnå noe og gjøre framskritt. Da er det ikke lett å ville men ikke kunne.
Avslutter med litt håvamål her: En er ikkje ussel selv om helsa er låk :p
Hmm.. i dag har jeg kuttet ned til 2.25 grain thyroid, og supplert med 25mcg levaxin... og føler meg enda bedre enn i går faktisk.... jeg har tenkt og tenkt, og de siste prøvene sier jo at jeg trenger mere t4... Og pulsen som har vært altfor høy, er nå mye bedre... Enda pønsker jeg på mere t4, og håper endelig leaxinen oppfører seg mye mere annerledes med thyroid i systemet...Sitat:
Opprinnelig skrevet av Jeanette78
Er det ikke slik at binyrene kutter ned på aktiviteten hvis det kommer for mye fritt t3 inn i systemet, selv om de er friske også? Tror uansett binyrene mine trenger rehabilitering etter levaxinperioden.. men mange teorier svirrer oppi hodet.. Vi er jammen forskjellige vi menneskene.. :)
Forresten, takk skal du ha Blondie. xx4
Jeg tror det er lurt, selv om man ikke klarer å la være å "gjøre", i det minste prøve å gjøre ting man liker og ikke ha for mange baller i luften. Ved å gjøre ting man ikke har så stor glede av i seg selv, men gjør for å være fornuftig eller flink, tror jeg man kan pådra seg en del negativt stress, som vel egentlig ikke er bra for noen ting og i hvert fall ikke for binyrene. Det er viktig å leve livet også for seg selv, ellers vil man kanskje sitte der i stolen på gamlehjemmet når man er 90 og tenke at fanken, hvorfor var jeg så altfor pliktoppfyllende og ikke brukte mer tid på det jeg hadde lyst til/tok livet mer med ro?
Som du sikkert vet, er det lurt å se på hvordan man kan hindre stress (spesielt negativt stress) når man har problemer med binyrene. Selv har jeg begynt å gå til en engasjert og flink "stoffskiftespesialist" som anbefalte meg å meditere og som også henviste til forskning.no, der man kan finne rapporter som bekrefter hvilke gevinster meditasjon kan gi. Har meldt meg på kurs og skal teste om det virker.
Husk at du skal leve livet for din egen skyld og ikke for noe annet:-)
Jepp, og da er vi inne på det jeg er aller mest opptatt av... Ved å lære seg å være, blir en kjent med seg selv, og gjør de tingene som blir riktige ut i fra egne behov... Og her kunne jeg lagt ut om buddhismen og eksistensialismen og så videre... :p Men, neinei, jeg er trett og må sove.. hehe:)
Tusen takk NoraH..xx4
Hei!:)
Har ikke vært så aktiv en stund, rett og slett fordi tiden var inne til å tenke og finne ut av ting. Ut fra EGEN kropp..:wink: Forumet er supert for å finne kunnskap, og utfordringa er å finne ut hva som kroppen egentlig mener for noe... Det er ikke alltid kartet stemmer med terrenget,altså der terrenget er kroppen og teorien er kartet... Og kart skal jo tilpasses terrenget ikke sant, og ikke omvendt.. Så nå måtte jeg rett og slett sondere terrenget,og ikke tilpasse kroppen min etter alle teoriene,men heller ha dem som hjelp.
Så hva har jeg funnet ut?
Jeg startet med Barbasco plus, og kjente plutselig at hjertet gikk voldsomt fort.. Jeg har altså fått påvist slitne binyrer,og har faktisk drevet på en stund med å øke dosen, fordi jeg har trodd at jeg var hypo.
Men, NEI, det later til det motsatte, hvertfall pr i dag, fordi en kjenner liksom ikke effekten av thyroid når binyrene sliter. Det har føltes ut nesten slik fra begynnelsen; brå oppvåkning fra de døde fra 1. dag på thyroid. Jevn og god stigning i form til rundt 2 grain thyroid, økning av thyroid etter dette pga dårlig form og troen på hypoteorien, gjørde meg i god form noen dager etter økning. Helt opp til 3 grain økte jeg,og da begynte virkelig formen å dale.. Drastisk.
Jeg har dermed trappet jevnt og trutt ned på thyroid, og stått på barbasco (pluss alskens vitaminer og mineraler, aminosyrer, lavkarbodiett), og dette har også hatt god effekt. Jo mere jeg reduserte, jo mere kjente jeg thyroiden faktisk. Og så, har jeg blitt litt dårligere noen dager igjen, men hatt høy puls da binyrene har satt inn..
Jeg har også kjent på meget høy puls på morgenen, da kortisolen er på sitt høyeste, og så har liksom formen variert utover dagen.. Med lav puls, høy puls, kald har jeg vært osv... Men jeg har stolt på morgenkortisolen og pulsen da egentlig.. Begynte vel å redusere thyroiden fra ca 2-3 uker siden..
Nå har jeg i tillegg til Barbascoen, startet med binyrecelleekstrakter, og har brukt disse i 2 dager. Dette er et pulver, som inneholder noe hormoner som kortisol. Det tar jeg når jeg står opp, og ca kl 12,fordi jeg ofte begynner å slite rundt kl 13.. Dette førte i går til,at jeg var voldsomt varm; jeg gikk samtidig tur, og hjertet hamret voldsomt og nærmest ristet seg ut av brystkassa... det var svært ubehagelig.. Jeg hadde temp på 37.7 - 38, og fikk ikke sove i natt omtrent..
I dag har jeg igjen satt ned dosen thyroid, og står nå på 37.5 mg levaxin, og 75 mg thyroid... Har sluppet unna det meste av ubehaget fra i går, da jeg stod på 90 mg thyroid. Jeg virker mer normal ift hjerterytmen, men ikke hypo. Absolutt ikke.
Det eneste jeg kan si om binyrecelleekstrakter, er at de virker på meg hvertfall.. Men det smaker ille, veldig ille...:? og jeg har alt nesten aversjon mot denne drikken jeg skal ha i meg x 2, og bryter meg og styrer på.. :wink:
Jeg anbefaler også å spise frokost før 9 om morgenen,hvis jeg ikke gjør det, sliter jeg resten av dagen. Føler meg mye bedre hvis jeg har spist forkost.. Ellers bruker jeg også noe som heter Adrenal Rebuilder, som jeg ikke helt vet om virker enda...
Har startet oppå jobbe igjen,jobber 50 %,og det skal jeg gjøre en lang stund.. Har gode kolleger på jobb, som bryr seg veldig om meg, men også med..:p Så later de litt som de bare gjør det første, men akkurat nå preller det andre av som vannet på gåsa.. :wink:
Gikk plutselig oppi vekt igjen etter å ha gått ned, men dette var sikkert væske, for nå har jeg gått ned igjen...
Jepp, da sier jeg god natt til dere :D
Jeg syns jo det er fint å prøve å finne ut hva som kan hjelpe.
Det tok sånn 10 år før jeg forsto at et var nødvendig, og ytterligere 6 år til virklig å sette igang.
Men da var det rett og slett for seint.
Jeg forstår bare ikke at du kan klare deg med så lite hormontilskudd ?
Håper iallfall at du finner ut av det Jeanette.
Nei, jeg forstår det ikke heller, men mere akkurat nå,blir rent ubehagelig. Hvertfall hvis jeg skal bevege meg noe særlig :wink:Sitat:
Opprinnelig skrevet av n`Finn
Takk for at du deler erfaringer Jeanettehjerte1
Jeg kjenner meg igjen i mye av det du beskriver. Tror hovedproblemet hos meg er binyrer og ikke stoffskifte, i alle fall er de to rimelig likestilt. Etter at jeg begynte på hc og pregnelolone har jeg fått det mye bedre, og jeg har kunnet redusere ned til 25 mcg levaxin og 90 g erfa (fikk sterk hjertebank av høyere dose). Vurderer å redusere erfa ytterligere men tror det er for tidlig ennå, og dessuten fungerer det ganske greit.
Det er så mye fokus på at man går underdosert. Og det er et viktig fokus. MEN; jeg kan jo bare snakke for min egen del da- men for binyrene er det like illle å gå overdosert som underdosert!! De blir jo helt utbrent av det, stakkars.
Jeg har vært ivrig tilhenger av Dr. Wilsons bok om binyretretthet og er det forsåvidt fremdeles, men han skriver så og si INGENTING om binyretretthet og stoffskifteproblemer. Han skriver at det er en vanlig sammenheng, men så stopper det der. Noen ganger har jeg følt at boken ikke er skrevet for de med stoffskifteproblemer i tillegg. Jeg fulgte alle rådene hans i ca 3 mnd (så godt jeg kunne, klarte det ganske bra) men gikk på en for høy thyroid dose, så da gikk vinninga opp i spinninga! Merket i alle fall NADA bedring og følte meg "wired and tired".
Synes Dr. Lam forklarer sammenhengen stoffskifte- binyrer på en unik måte. Jeg fant mye av det jeg lette etter der (la inn artikkel her for noen dager siden), og fikk en a- ha opplevelse da jeg leste at det er alt for vanlig at man øker stoffskifte dosen uten å tenke på at det kan gjøre vondt verre, selv om det føles bra der og da, og kanskje noen måneder (eller år?) frem i tid, så vil man måtte betale for det senere.
For min del tenker jeg at jeg skal klare meg på LAVEST mulig thyroid dose og være mer skeptisk til å øke.
Dette er jo ikke likt for alle, men jeg ville bare dele mine erfaringer, siden de liknet litt på Jeanette sine. Som Jeanette hadde jeg også en ekstrem oppvåkning på naturlig thyroid, men så stoppet effekten på et tidspunkt, og jeg ble bare fryktelig sliten hele tiden. Dog skal det sies at jeg ikke er i tvil om at jeg vil fortsette på erfa thyroid da det er en bedre medisin, men det er for meg litt "farlig" å gå på for høy dose i kombinasjon med svake binyrer.
For øvrig er det litt for tidlig for meg å uttale meg skråsikkert om noe ennå. Endelig har formen begynt å stige etter 3 1/2 uke på hc. Det føles vanvittig godt, nesten litt for godt til å være sant. Binyremedisin har gitt meg vel så stor effekt som stoffskiftemedisin. Det bekymrer meg at jeg en gang må trappe ned på hc, men forhåpentligvis vil det gå greit. Har bestilt boken "Safe uses of cortisol" for å sette meg ytteligere inn i hc behandling.
Jeg ser for meg at jeg kan trappe helt ned på hc en dag, men at jeg må ty til litt ekstra ved sykdom. Som vanlig er ved binyretretthet blir jeg svært ofte forkjølet, minst et par ganger i mnd, og dette sliter visst veldig på binyrene. Det gjør meg imidlertid ingenting å gå på hc av og til dersom jeg til gjengjeld blir i fin form og får tilbake livet mitt- som jeg nå føler meg på god vei til:) Er overrasket over at binyrene skulle ha SÅ mye å si oppi det hele, og ønsker å formidle dette til andre her på forumet også.
kram1
Takk i lige måde du! hjerte1
Jeg er virkelig glad for å høre at du begynner å merke så god bedring, Berit!
xx6
