Sv: Diagnostisert etter "depresjonsymptomer" - mai 2010
Sitat:
Opprinnelig skrevet av
knokkel
Jeg har det akkurat på samme måte. Jo lenger det går mellom hver gang jeg får i meg mel, jo dårligere blir jeg når jeg har spist det.
Bare litt nysgjerrig..... Kan du drikke øl? Det er jo gluten i øl, det vet jeg. Men jeg har alltid vært glad i øl, synes vin blir litt i sterkeste laget for meg. (Tåler veldig lite alkohol) Og jeg har drukket noen øl siden jeg sluttet med mel. Blir jo litt dårlig etterpå, men jeg vet ikke om det skyldes alkoholen eller gluten :D?
Jeg har ikke drukket øl etter jeg sluttet med mel. (Ikke noe stort tap for meg... og ute bestiller jeg heller en cider.) Det finnes "glutenfritt" øl på polet. Jeg skriver "glutenfritt" fordi det er under myndighetenes grense, men er fremdeles brygget på malt. Jeg kjenner også en kraftigreagerende cøliaker, men hun tåler 1-2 flasker av merket Sol... Kanskje det kan være noe å forsøke? I USA har de skikkelig glutenfritt øl - laget på ingredienser som ikke inneholder gluten. Der brukes sorghum i stedet. Men det har jeg heller ikke smakt iom at det å stå over øl er det minste problemet mitt... :wink:
Sv: Diagnostisert etter "depresjonsymptomer" - mai 2010
Saus erstatter man enkelt med hvitløkssmør. Jeg får meg aldri til å si at jeg ikke tåler mel. Jeg har ikke påvist noen allergi eller intolleranse. Verdens dårligste "løgner";-) Spiser jo melprodukter på lørdag, da spiser jeg hva jeg vil. Og ja jeg blir dårlig av det. Ikke som du beskriver, men mer i varianten sliten, slapp og fullstendig energiløs. Men beklager å måtte si at det er verdt det.
Sv: Diagnostisert etter "depresjonsymptomer" - mai 2010
Åh? Jeg har cølilaki hvis det er lettere å forklare enn å si at jeg har melintoleranse uten det minste samvittighetsnag. Men vanligvis sier jeg bare at jeg ikke tåler mel. For meg er det det samme om det er en akutt eller en langvarig virkning - sålenge det er noe jeg ikke vil oppleve og jeg betaler.... så synes jeg det er helt greit. Verre å være "vanskelig" i vennelag og sånt, synes jeg.
Sv: Diagnostisert etter "depresjonsymptomer" - mai 2010
Menssmerter.
Ja, så var de her igjen. Hos meg så ble menssmertene sterkere og sterkere fram til jeg fikk diagnose og medisinering. De ble så lettere på levaxin og jevnt over enda lettere på Erfa (selv om det selvfølgelig fremdeles er variasjon fra gang til gang). Men denne gangen så er de her igjen, og ganske kraftig. Lurer litt på om det er Høsten som slår til? Den siste uka har vært tyngre enn vanlig, men nå er det jo også mørkt når man står opp så det er jo naturlig å være trøttere om morgenen.
Uansett. Det jeg lurer på er om flere har variasjoner i menssmerter basert på bra medisinering/undermedisinering? Eller om jeg "kjenner syner"? :wink:
Sv: Diagnostisert etter "depresjonsymptomer" - mai 2010
Sitat:
Opprinnelig skrevet av
smgj
Men denne gangen så er de her igjen, og ganske kraftig. Lurer litt på om det er Høsten som slår til? Den siste uka har vært tyngre enn vanlig, men nå er det jo også mørkt når man står opp så det er jo naturlig å være trøttere om morgenen.
Der kan være sporadiske variationer, hvor menses forløber enten ualmindelig tamt eller ekstra plagsomt. Derimod hvis det gentager sig et par gange eller tre, da kan man begynde at tænke sig om, siger min erfaring mig. På den anden side, 1-1½ måned tidligere end andre år, har jeg været nødt til at smide en grain Thyroid oven i, og gå så over til vinterdose allerede. Det er nok individuelt, men værd at overveje under alle omstændigheder, hvis man føler sig uforklarligt slap i denne periode. hjerte1
Sv: Diagnostisert etter "depresjonsymptomer" - mai 2010
Sitat:
Opprinnelig skrevet av
Anisa
Der kan være sporadiske variationer, hvor menses forløber enten ualmindelig tamt eller ekstra plagsomt. Derimod hvis det gentager sig et par gange eller tre, da kan man begynde at tænke sig om, siger min erfaring mig. På den anden side, 1-1½ måned tidligere end andre år, har jeg været nødt til at smide en grain Thyroid oven i, og gå så over til vinterdose allerede. Det er nok individuelt, men værd at overveje under alle omstændigheder, hvis man føler sig uforklarligt slap i denne periode. hjerte1
Takk, det er alltid godt å få bekreftet det man tenker. ;)
Jeg har egentlig ventet på behov for vinterdosering, men siden den karakterristiske høstdeppingen min ikke har inntruffet ennå, så kan jeg ikke tenke meg at jeg egentlig har behov for det så langt. På den annen side så har OndeHånda (høyre hånd som ofte fryser før venstre og som har en tilbakevendende mus- og tennisarm) murret mer, så det kan vel være noe på gang likevel. Skal ha det i hodet og holde det under oppsikt neste måned iallfall. Det er jo så greit - for det blir husket når jeg har skrevet det her. :lol:
Sv: Diagnostisert etter "depresjonsymptomer" - mai 2010
Har vært hos legen. Jeg har egentlig lite å klage over for tiden. Høstdepresjonen har uteblitt og nå er vi snart over den aktuelle perioden, :mrgreen: jeg kjenner meg rimelig opplagt tatt i betraktning at jeg ikke kommer meg i seng før "for seint"... og humøret er stortsett bra. Følger syklus en del.
Jeg hadde en periode med kald "OndeHånd" (høyre, som jeg får betennelse i om vinteren), og den har vist tendenser til musarm igjen. Det er for tidlig, men det er heldigvis bare en enkelt kroppsdel - og jeg skulle slippe å gå via legen for å komme til fysioputt siden putten selv kunne skrive rekvisijon etter den avtalen jeg gjorde i våres ...
Det kliniske er også rimelig bra. Refleksen noe forbedret. Har ennå tannmerker langs tunga. Men røyter ikke og har øyebryn helt til kanten. Vekta har gått ned 1-2kg uten at det har vært et blodslit og ser ut til nå å ville ligge stabilt på 70blank *bank i bordet* Blodtrykket er 100/70 - som virker som min normal. Puls: høy... yada. Jeg har høy puls. Det jeg ikke likte var at antistoffene hadde gått opp. Fra å være ned mot 100 i vår så er de opp over 200 nå. Han lurte på om det var jod, men jeg forklarte at jeg hadde tatt jod (+ selen og magnesium som nå) da antistoffene gikk ned også... Fikk en lett omgang med kjeft for å drikke melk når jeg vet at jeg reagerer på laktosen, selv om jeg velger laktosefri og for å ha spist mer sukker. Vel... vi er definitivt enige om det siste, og jeg får bare ta det første til følge også.:roll: Begge deler gjør iallfall ingenting noe bedre. Nå har jeg vært sterkt melkredusert i et par dager og magen er iallfall fornøyd. Og OndeHånda reagerer definitivt på sukker/alkohol - det har jeg merket meg før ...
Blodprøvemessig så ser det greit ut. Stoffskiftet "for høyt" papirmessig (men jeg har ikke andre symptomer enn litt høy hvilepuls) og jern i laveste laget. Ellers høyt-normalt eller normalt på vitaminer og mineraler. Jeg går nå på 135mg erfa (+ 25µg levaxin annenhver dag). Om jeg skal droppe noe blir det å redusere levaxinen, men det gjør "vi" i så fall ikke før til våren. Seinhøsten er ingen tid for å redusere om det ikke er høydosesymptomer til stede. *nikker fornøyd*
Ellers fikk jeg en omgang med akupunktur for OndeHånda... Hva skal jeg si? Ikke slipp den mannen til med nåler om du ikke er veldig godt forberedt? Det er for lenge mellom hver gang han gjør sånt så han er ivrig som en 5åring? :lol: Jeg ble iallfall stukket etter alle kunstens regler og OndeHånda dovnet i selvforsvar. Blødde som en stukket gris da han var ferdig. :p _Men jeg tror den er noe bedre i dag etter å ha vært skikkelig furten i går. Så får jeg se hvordan den tåler mer musjobb framover da.
Sv: Diagnostisert etter "depresjonsymptomer" - mai 2010
Tja... hva skal man si? Jeg går på 135mg erfa (+ 25µg levaxin annenhver dag). Med dette hadde jeg sist TSH med *** :p, fT3 høyt i normalområdet og fT4 såvidt innenfor. Jeg selv har det faktisk kjempefint. Ikke fryser jeg før andre, jeg har like mye energi som andre, sover like mye/lite som andre og har det stort sett som jeg skulle hatt det som frisk. En veldig sjelden gang "kræsjer" jeg (i situasjoner hvor jeg absolutt har dratt strikken så langt den går, så 10% til, og deretter enda litt til ). Jeg oppfatter det da som om at jeg har "brukt opp" alt som er fritt tilgjengelig av hormoner, men etter en god natts søvn, påfyll av medisin og litt mer ro i sofakroken er jeg fin igjen. Det har jeg opplevd et par ganger. Ingen situasjon som jeg skal oppsøke, nei.
Så jeg lever glutenfritt og laktoseredusert på et paleo-ish/Primal Blueprint-ish kosthold og har det bra med det. Ikke strikt, men greit nok og med bøtter av tilskudd.
De eneste skårene i gleden er
- at formen min er avhengig av tabletter, men det er pokker så mye bedre enn å ikke ha muligheten til å ha det så bra i det hele tatt så dette er et lite skår.
- at OndeHånda er ond. Det er den musearmen som ikke vil bli god. For tiden holder jeg den i sjakk med fysio, men det blir dyrt i lengden.
Ja, og så som et notat til meg selv så spiste vi noe kjempegodt og enkelt i går - vi kalte det "Fugl og gris, rot i panne":
Kylling og bacon stekes i biter.
Kålrot, sellerirot og gulrot (pastinakk er sikkert også godt) ternes og brunes lett i baconfett eller smør.
Server og spis.
Sv: Diagnostisert etter "depresjonsymptomer" - mai 2010
Og så lenge var Adam i Paradis. :sad:
Det er forferdelig tungt nå for tiden. Står oppi et samliv hvor det er 50/50 om det blir brudd eller ikke og en av mine beste venninner har fått brystkreft - samme år som de har fått si førstefødte. Heldigvis fungerer medisinen oppi dette, så selv om det er fælt og tungt så har jeg ikke ramlet helt av pinnen. *Takker lege, høy dose og Erfa generelt for det... *
Sv: Diagnostisert etter "depresjonsymptomer" - mai 2010
Kan ikke si så mye for og hjelpe, men sender deg en stoooor klem kram3 og mange gode tanker hjerte1
Husk og ta vare på deg selv oppi alt som skjer.