Diagnostisert etter "depresjonsymptomer" - mai 2010

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Anisa

Hvis de kommer (meget?) langvejsfra, da er måske korte og lidt mere hyppige smutture ikke helt så enkelt at gennemføre, hvis de også er ældre og ikke rejsevante? Det kommer også lidt an på om de har andre børn end din mand.... eller om han er den eneste søn, eller hvad ved jeg. Når man kommer op i årene, da bliver man (smertelig) klar over at tiden går, og hvis man ikke bruger den til det man mener er vigtigt, da kommer den ikke tilbage. Det kan være, at det er sådan de ældre tænker, fordi efter de 60 år kan hver næste dag, uge, måned eller år også blive den sidste og derfor betragter de måske hvert et gensyn som en gave? Hvis din mand også tænker disse tanker af og til, kan det være svaret på hvorfor han måske ikke ønsker at sige fra? Who knows... vedikke1

kram3

---

Enebarn.
Langt, men de er MEGET reisevant. (Og han snakker godt engelsk, hun gjør seg også forstått, men har mindre ordforråd og er mer sky på å bruke engelsk.)
Så jeg har ikke noen problemer med å se den siden av saken. Men jeg må også ta vare på meg selv, så om det samme skjer neste år så kan det hende at jeg har ferie da, i deler av tiden. ;)

Sukk. Ja, det viser seg å bli like stressete som jeg fryktet. Jeg hater å ha en "hvit tornado" som ubedt skurer stekeovnen og som bak min rygg allierer seg med Husets Tøffelhelt og raider skittentøykurven. Nedtelling til jeg igjen kan overta herredømmet over mitt hjem pågår. :cry:

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av smgj

Sukk. Ja, det viser seg å bli like stressete som jeg fryktet. Jeg hater å ha en "hvit tornado" som ubedt skurer stekeovnen og som bak min rygg allierer seg med Husets Tøffelhelt og raider skittentøykurven. Nedtelling til jeg igjen kan overta herredømmet over mitt hjem pågår. :cry:

---

Stakkar altså :sad: Godt at det snart er over for denne gangen. Så har du forhåpentligvis litt tid til å lage en slagplan før neste invadering hjerte1

Ja, snakk med din elskede om dette slik at du også kan leve og overleve neste besøk.hjerte1

Jeg husker moren min kommenterte husrotet her for mange år siden: Gi meg to timer, og det skal bli fint her. Å nei, svarte jeg, her trengs det adskillig mer enn to timer...Jeg avskyr når folk går inn på andres enemerker på den måten. Alle lever forskjellig, og selv om man er mamma skal man holde seg utenfor og respektere at ens egne voksne barn handler annerledes enn en selv. Jeg har slektninger som har design over alt, og stedet de bebor ser mer ut som en operasjonssal enn et hjem. Jeg ville omkommet i et slikt hjem, for meg ser det ikke ut som et hjem :lol:

Krysser fingrene for at du snart er husets dronning igjen hjerte1
Mitt hjem er for andre veldig rotete i og med at møbler er valgt individuelt for oss, det er hobbyting til oss alle plassert lett tilgjengelig og så ligger det komfertable liggeplasser til alle dyrene strategisk plassert. Jeg er typen som får litt fnatt når noen mener vi skal style opp hjemmet vårt.....:roll:

Kan du ikke bare sende dem hjem til meg? Jeg tar gjerne i mot litt vaskehjelp :-)

Velvel - og så fikk jeg i meg mel, tror jeg. Jeg bestilte en dessert som skulle ha is, karamell, mandelhakk og eple. Naiv som jeg var trodde jeg at det sånn ca var ingredienslista, så jeg dobbeltsjekket ikke. Da jeg spiste den funderte jeg litt på "mandelkonsistensen" og fattet vel mistanke, men spiste likevel opp.

I et døgn etter det hadde jeg varierende grad av seigt snørr og tettere bihuler samt at jeg holdt mer vann en vanlig (det siste kan ha vært tilfeldig - jeg kom rett fra en helg med til sammen rundt 15 timer dans). Dette gled over etter ca 36 timer og inn i forkjølelse og sår hals. Det er min 4. forkjølese etter at jeg gikk melfri - jeg som var relativt konstant forkjølet. Så jeg tror at kroppen min reagerer - og reagerer kraftigere enn før på mel, ja...

Ikke lett å spise ute! Jeg var ute for en kokk for noen måneder siden som hardnakket hevdet at bygg ikke inneholdt gluten. Jeg ble så oppgitt. Og servitøren ble helt eddik etterhvert. Jeg var tydeligvis en meget vanskelig gjest. Hva lærer de egentlig på kokkeskolen? En restauranteier i en annen anledning var vanvittig morsom, og sjekket bordet vårt hele tiden for å se om jeg var i live. Han ville helst ikke ha døde gjester! Han gjorde oss i meget godt humør! Så graden av alvor rundt det med allergi og glutenintoleranse er veldig ulik :lol:

[QUOTESå jeg tror at kroppen min reagerer - og reagerer kraftigere enn før på mel, ja... ][/QUOTE]

Jeg har det akkurat på samme måte. Jo lenger det går mellom hver gang jeg får i meg mel, jo dårligere blir jeg når jeg har spist det.
Bare litt nysgjerrig..... Kan du drikke øl? Det er jo gluten i øl, det vet jeg. Men jeg har alltid vært glad i øl, synes vin blir litt i sterkeste laget for meg. (Tåler veldig lite alkohol) Og jeg har drukket noen øl siden jeg sluttet med mel. Blir jo litt dårlig etterpå, men jeg vet ikke om det skyldes alkoholen eller gluten :D?

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Ikke lett å spise ute! Jeg var ute for en kokk for noen måneder siden som hardnakket hevdet at bygg ikke inneholdt gluten. Jeg ble så oppgitt. Og servitøren ble helt eddik etterhvert. Jeg var tydeligvis en meget vanskelig gjest. Hva lærer de egentlig på kokkeskolen? En restauranteier i en annen anledning var vanvittig morsom, og sjekket bordet vårt hele tiden for å se om jeg var i live. Han ville helst ikke ha døde gjester! Han gjorde oss i meget godt humør! Så graden av alvor rundt det med allergi og glutenintoleranse er veldig ulik :lol:

---

Hehehe... min erfaring er at jo dyrere og flottere restauranten er jo lettere er det å bli tatt på alvor. :) (Bortsett fra en Bib-reataurant i Belgia hvor jeg bestilte glutenfritt og fikk butterdeigsterte.... ! Men de var flaue etterpå, altså - og jeg spiste den selvfølgelig ikke ...) Ellers spiser jeg gjerne kjøtt + grønnsaker, jeg da... og står over sausen som ofte kan inneholde mel.