Blondies bok

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Blondie

Så endte jeg opp med å bli henvist til endokrinolog på UNN. Og jeg ser IKKE frem til å ha denne diskusjonen med dem... :sad:

---

Hei der. Skjønne godt skepsisen din, man er jo ikke akkurat vant til og bli hørt. Men kommer du til den trivelige endoen jeg var hos, da blir du positivt overasket. Jeg hadde første henvisning til endo på unn tromsø i 2005, blankt avvist med spørsmål koffør æ kom dit med de blodprøveresultatene, naturlig nok grudde jeg denne gange, sov ikke natta før. Men ho (Stina) tok tak i ting, og.... nevnte aldri noe om depresjon, det har alle andre gjort, så nu får vi se, vente ennu på resultat. Venter på noen prøver som sendtes til aker.

Hypo og hypersymptomer på en gang
Stive vonde ankler
Hodepine
Høy puls(hvilepuls-85-90)

Tsh - 5.6
T4 - 15

Takk så mye for svar Pusur og Berit.
Ja, Pusur, det er nok enklest for meg å gå inn i en sånn konsultasjon uten forventninger. Har hatt nok nedturer dette året synes jeg. UNN har ikke akkurat imponert meg før (har vært på hud og revma), men jeg blir glad hvis de kan motbevise. Ventetiden er vel uansett så lang at jeg kan ikke sitte å vente på dem for å bli frisk. Jeg fortsetter å kjøre mitt eget løp med god hjelp fra dere på forumet.kram1

Hei har også vært igjennom hud og revma,bare tull.
Fikk fastlege til og søke endo på nytt,og ikke for og ta fra deg motet,men jeg ble altså ikke førsteprioritert, ventelistegaranti -6 mnddesp1.
Men æ trur man må bite tenna sammen og bli forb....desp2.
Det ordner seg for snille jenterkys1(og gutter:oops:) Lykke til

Fikk svar på henvisning med beskjed om at jeg var så lavt prioritert at de ikke engang ville si meg hvor lenge jeg skulle vente. I mellomtiden koster jeg samfunnet tusenvis av kroner i sykepenger....

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Blondie

Fikk svar på henvisning med beskjed om at jeg var så lavt prioritert at de ikke engang ville si meg hvor lenge jeg skulle vente. I mellomtiden koster jeg samfunnet tusenvis av kroner i sykepenger....

---

Du koster IKKE samfundet penge. DE koster samfundet penge. I Danmark kan man højst få sygedagpenge i 52 uger. Derefter er det social hjælp uanset at skylden ligger hos helsevæsenet.

Der var en gang en læge der sagde direkte og uden omsvøb, at hvis det ikke var for "velfærdsordninger" ville han ikke kunne slippe af sted med at underprioritere sine patienter.... Men så længe ingen dør af sult pga. hans prioriteringer - er det i orden med en effektiv arbejdstid på 5 timer dagligt.

Jeg er ikke imod velfærdsordninger. Tværtimod! Jeg er for! Men jeg mener at hvis "velfærdsstaten" stillede samme strenge krav til sundhedsvæsen som det stiller til de syge - ville piben få en anden lyd. Helt sikkert. :cry:

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Blondie

Fikk svar på henvisning med beskjed om at jeg var så lavt prioritert at de ikke engang ville si meg hvor lenge jeg skulle vente. I mellomtiden koster jeg samfunnet tusenvis av kroner i sykepenger....

---

E det mulig:eek:??? Akkurat nu e æ kommen så langt at æ dri... i ka æ koste samfunnet,frisk vil æ bli og mens man venter på de muligheter som finnes for å bli frisk,så "kose" æ mæ i "velferdsnorge" Har da betalt skatt til dettan samfunnet vi lever inenex:
Ett tips til dæ underveis,ring til avd og purr på for og få time,Æ har måtte gjøre det både i forhold til min sønn som sleit med mavesmerter fra han var 13 og da han ble 16 fikk han diagnose Chrons.Ba avd om og få det skriftlig at de ikke hadde kapasitet til og ta han inn,gikk 3-4 timer så tikket det inn på sms at han hadde fått time uka etterrend:Ringte også nu for meg selv for å få komme fortere inn,og så gjorde det godt og kunne ta litt tak i det selv.help1

Kjære Pusur og Anisakram1
Tusen takk for tilbakemelding. Det hjelper å få plassert ting. Det er fakstisk ikke min skyld at jeg må vente. I mellomtiden driver jeg min egen lille praksis i selvmedisinering. Ganske sikkert ikke så veldig mer eksprimentell enn den jeg har fått hos helsevesnet tidligere:lol:

Anisa: Det høres ut som om sykepengerettighetene er like i Danmark og i Norge. Jeg for min del har under sykemeldingsperioden vært litt på jobb hele tiden. Dette for å holde kontakt med kolleger og arbeidsplass, og jeg har opplevd det som sundt for min mentale helse. Dessverre betyr det ingenting nå man regner ut disse 52 ukene som du snakker om.:?

Liten rapport om min behandling og helse:
Pregnenolone 150mg per uke (tror jeg får litt hodepine av denne)
Barbasco plus 1 tbl/dgl
Er nå på 25mg HC som fordeles på 4 doser.
Er oppe i 3 granis thyroid fordelt på to doser, vil fortsette å øke.
+ alle mulige kosttilskudd.

Er ikke så sliten nå, men har ikke overskudd til noe...

Du kan selv være kær, Blondie xx4

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Blondie

Er ikke så sliten nå, men har ikke overskudd til noe...

---

Det med overskud er noget farligt noget.... Man væner sig langt hurtigere til at mangle det, end til at beholde det.

Havde jeg bare vidst "dengang" hvad jeg ved i dag.... Blondie! Uanset at det føles op ad bakke - lad ikke mangel på overskud bestemme! Ikke det hele, i hvert fald. Smgj's mantra "just do it" kan føles uoverkommelig, men hvem siger at du skal just do det hele?

Smgj skrev i indlæg 38 i denne tråd: "Det som er en reell fare ved langvarig sykdom er jo at man bygger seg reaksjonsmønstre/tankevaner/handlingsvaner som man siden ikke klarer å bryte ut av."

Jeg vil anbefale dig (og andre i samme situation) at oprette en "Trodse-liste" hvor du (gerne på forhånd en gang om ugen eller måneden) noterer en opgave hver ugedag inkl. lørdag/søndag, af den slags man ellers "skal tage sig sammen til" og - uanset hvordan man har det og hvor lidt man orker, lader man mantraen "just do it" lyde i sine tanker et par gange, tre eller fire.... og så gør man det. En gang dagligt.

Det er ikke afgørende hvor lille, mellem eller stor "trodse-opgaven" er. Det kan være alt fra en bagatel til en "stor sag". Der er ingen forskel fordi sagen her handler om at opretholde og vedligeholde sin egen indre forbindelse mellem hensigt og handling. Denne forbindelse bliver nemlig svækket eller brudt jo længere man har været syg og ens overskud dermed faldende.... Det gælder om ikke at lade den onde cirkel lukke sig, hvor det er overskudsmangel som får mere og mere magt og overtager kontrollen med ens liv. Dette er min egen, dyrekøbte erfaring, kan jeg hilse og sige. desp1

En liten kommentar til det - jeg finner det lettere å gjøre en oppgave som jeg i utgangspunktet synes er uoverkommelig gjennom å tenke "jeg får gjøre som afrikanerne når de spiser elefanter: bit for bit"

Og å huske at man faktisk har gjort en innsats i riktig retning - selv om den kanskje ikke var så stor at den synes engang. Mange oppgaver er umulig å gape over i sin helhet - også for de friske. Da er det lettere å ta en liten jafs utav den og være fornøyd med det.

Hei alle sammenvink11
Målte ny puls og BT i dag siden jeg har vært noe bedre et par dager, fordi her ligger mangelen på energi og overskudd (hvilket smgj og Anisa ganske riktig påpeker som et "farlig" symptom). Jeg fikk følgende resultat:
Liggende:
BT 98/56, P 69
Stående:
BT 101/79, P 121
Noe bedre enn sist (innlegg 102), men fortsatt ingenting å rope hurra for. Men jeg beveger meg i rett retning.

Har følt meg noe bedre et par dager nå. Startet med MSM og Pregnenolone for et par uker siden, og etter råd fra Berit doserer jeg HCx4 (egentlig helt logisk at det er lurt å holde en jevn serumkonsentrasjon for at stoffskiftemedisinene skal virke hele døgnet). Jeg aner håp om at MSM har virket litt på mitt rosacea problem. xx9

Jeg bruker litt tid på å evaluere fortiden. Hvorfor er det slik at jeg har fungert så mange år på en relativt lav dose stoffskifte medisin? I perioder har jeg tom fungert ganske bra. En ting som aldri har fungert er kroppstemperaturen. Jeg har alltid vært kald (helt ekstremt etter trening), men etter at jeg har startet på Erfa er det slutt på det. Jeg sover i singlet nå. Jeg som så ut som om jeg hadde tenkt meg ut når jeg skulle legge meg...og vi har det ikke kaldt på soverommet engang:lol:

Hvordan kan jeg så i perioder ha hatt det bra på så lave doser som jeg har brukt? Tror dette henger sammen med graden av kjertelbetennelse og at jeg har overlevd på en viss grad av egenproduksjon av stoffskiftehormoner. Når denne produksjonen har "klappet sammen" pga av lite vitamintilskudd, dårlig kosthold, høye antistoffer osv har jeg følt meg veldig syk. Følgende perioder har jeg opplevd dette i livet:
-I første svangerskap (led av ekstrem svangerskapskvalme, levaxin 50mcg)
-Da min eldste var ett år (hun sov ikke om nettene, jeg hadde dårlig kosthold)
-I andre svangerskap (led av ekstrem svangerskapskvalme, levaxin 50mcg og lio 20mcg)
-Etter et år med husbygging (vi brukte all fritid til hardt fysisk arbeid, dårlig kosthold, levaxin 100mcg, lio 20mcg)
Det fasinerende i dette er at jeg i perioden jeg jogget mye hadde en FT4 på rundt 16-17 og i juni når jeg tok ny prøve på samme dose er FT4 på 13. Hvorfor blir det slik? Jeg har et par teorier: økt kroppsvekt, aktivitetsnivå, kortisolnivå eller kanskje alle tre i kombinasjon? Noen meninger?

Tusen takk for alle kommentarer så langt, det varmer veldig at noen der ute bryr segkram1