Printable View
Sånne målinger hjelper det nesten ikke å skrike seg til engang, enda de er viktige. Jeg synes sånne målinger som viser noen om hvordan kroppen har det under den værende stoffskiftesituasjonen har mye mer forseg enn målinger av stoffskiftehormoner.Sitat:
Opprinnelig skrevet av nora
Du får se hvordan det går cathrin, og det tar lang tid, men fra nå og utover skal du jo vente deg forandringer.
Jeg merker i alle fall at jeg ikke strekker til. Jeg skuffer nok andre fordi jeg ikke makter å være med på alle aktiviteter, ikke orker å reise, tror nok moren min var skuffet da hun kom i dag og jeg var sengeliggende med dundrende hodeverk, jeg klarer ikke være den datteren hun ønsker seg som innfrir hennes krav til en ryddig leilighet, og at jeg skal være som før være med å gå tur, ha venninnene hennes på besøk i min kolonihage, at alt skal være som før. :cry: Det går bare ikke så jeg håper på noen tips. Jeg overlever ved å sove masse når jeg kommer hjem fra jobb, og sove mye i helgene. En hjemmehjelp hadde ikke v ært så dumt :lol: . Tror 50 % stilling hadde vært bra , men jeg har ikke råd. Må nok finne en rik mann først :lol: Snart skal jeg ha ferie og da skal jeg sove masse :oops:
Jeg takler dårlig å være syk. Og jeg skifter mellom dyp fortvilelse og raseri. Jeg blir faktisk mer og mer sint, for når jeg ser at så mange andre har hatt problemer (noen også lenge), så slipper jo hypokonderfølelsen mer og mer. Alle de merkelige symptomene hører jo hjemme en plass. Og jeg tenker mye på hvor mye sykdom har ødelagt for meg og for mine nærmeste, som da ikke forstår det. Lurer også på hvor mye mindre dårlig jeg kunne vært hvis jeg hadde fått rette hjelp i rette tid.
Men, men, håper på å kunne bli noe bedre og kanalisere kreftene på å se forover istedenfor bakover. Håper også at kunnskapen skal bli bedre hos folk flest, men jeg vet ikke jeg, synes de fleste forstår seg selv best.
Jeg har tro på å være saklig og informere dem om tilstanden. Gjerne vise dem artikler og annet som forklarer godt hvordan det er å leve med sykdommen. Selv gikk jeg i så mange år med sykdommen uten behandling, så da jeg endelig fikk medisin var det som om de rundt meg plutselig forlangte at jeg skulle oppfør meg som en frisk. Men det kunne jeg jo ikke, og etterhvert som de også lærte mer om sykdommen (jeg viste dem artikler), forstod de også mer av min situasjon.
Jeg har taklet det ved å si til menneskene rundt meg at jeg er sånn og slik. Leverte ut informasjon om sykdommen og sa at de bare hadde å forholde seg til det. For jeg ville ikke bruke all energi på å ha dårligsamvittighet. Jeg ville bruke den til å være glad og være glad sammen med dem. Jeg er syk og for tiden ustabil i formen. Slik er realiteten.
Og vet du cathrin, de aksepterte den uten å mukke. Ble positivt overrasket over det :D
Jeg forstår virkelig hva du mener.
Man kan jo ikke annet enn informere familie og venner og gi den informasjon som er tilgjengelig.
Jeg føler oxo meg som en hypokonder , for man kan ikke alltid forklare hvorfor og hva.
Jeg har mange, mange ganger følt dårlig samvittighet ovenfor familie og venner fordi jeg ikke greier å stille opp.
Det er vanskelig å legge planer for det kommer "alltid" noe i veien og kullkaster de.
Jeg har bare vært nødt å innse at jeg ikke kan det alle (og jeg selv) ønsker av meg,det er bare slik og vil bli slik!!!
Lajla
Godt spørsmål. Er ikke sikker på at jeg hadde merka det hvis jeg ikke brukte pulsklokka nesten hver dag, for den virka bare ikke den dagen !
Så da tenkte jeg at jeg måtte vel ha en puls der inne et sted og at det var noe feil med klokka. (siden jeg ikke sto i avisa)
Da jeg tok den med fingeren så kjennte jeg at den var helt løpsk - den slo en to-tre slag veldig fort og så var det laaang pause til neste to-tre.
pulsen var ikke høy når jeg tellte alle slaga et helt minutt.
Jeg hadde hatt bedre dager på Armour tidligere og var på jakt etter disse, og trodde at de lå i en høyere dose og hadde brukt 4G/dag i flere måneder da jeg fikk det. Jeg hoppet over dosen dagen etter og hadde det bare den dagen og litt neste.
Men noen tid forut for dette så merket jeg et par ganger at pulsklokka viste helt ville tall i noen minutter under trening. Det var nok gubben det var feil på - og ikke klokka.
Takk til alle som har svart.
til baremeg
Jeg har brukt Levaxin i nesten 1 år, men nå har jeg sluttet. Jeg har brukt Armour noen uker, og håper at den vil virke bedre etterhvert, for nå har jeg økt dosen. :D
Er det noen som har noen idè om hvorfor han gjorde det? Jeg ba ikke om det selv, så det var noe han kom på selv. Han målte pulsen også. Blodtrykket måtte han måle flere ganger . :?
Leger er syke dyr som har en sykelig trang til å undersøke alt som vi ikke trenger å undersøke... :lol:
Neida...
Legen ønsker vel å holde litt oppsyn med hvordan blodtrykket ditt er. Mange i dag sliter med høyt eller lavt blodtrykk.
Blodtrykket forteller også noe om din generelle helsetilstand.
At han målte puls er også helt vanlig. Han ønsker å ha din hvilepuls registret for senere referanse.
Pulsen forteller også noe om helsetilstanden. For høy eller for lav er ikke bra... :wink:
Skal nok se at han hadde en grunn til å gjøre det. Desverre er det ikke så veldig vanlig at de gjør det.
Fastlegen min nå er i alle fall flink til det, i tillegg til at han sender meg på vekta.
Når han kom med prøveresultatene nå sist og satte meg på medisiner så tok han seg tid til å forklare hvordan disse resultatene skulle leses og hva de betydde. Han fortalte også om hva som skjedde i kroppen...
Dette er faktisk en lege som fortjener honør for i det minste å bry seg!
Legen skal jo gjøre det hver gang, trodde jeg.
I praksis gjør de det et par ganger i året eller sånn.
Det er noen gode leger i USA som behandlet pasienter slik som vi vil ha, måler diverse andre hormoner etc, som har fått påpakning og advasel eller ble jagd fra byen bl. a. for at det ikke stod i journalen til alle pasienter hva blodtrykk og puls var og at men ikke har foretatt fysisk undersøkelse. En av pasientene som var der hos en slik kvinnelig lege fortalte at det var uforståelig for henne, fordi denne legen alltid var nøye med å undersøke pasientene fysisk.
Det har vel noe med saken å gjøre at hun fikk påpakning for å foreskrive veksthormon til en voksen kvinne siden veksthormoner bare kan foreskrives til barn med påvist veksthormonmangel.....
(denne pasienten fikk slett ikke veksthormon av legen, hun var bare der for å få Armour Thyroid og oppfølging av hypothyreose)
