Sv: Diagnostisert etter "depresjonsymptomer" - mai 2010
Hei
En hår historie fra min familie. Jeg har nesten alltid brukt q10. Fikk min bror som var skallet oppe på hode til å prøve i to mnd. Han fikk tre lange hår øverst på hode. Da orket han ikke mer, ble jo så dyrt for hvert hårstrå:lol:. Han fikk aldri mer hår uansett hva han prøvde.
Jeg har merket at almentilstanden bedrer seg etter at jeg begynner på nytt etter et opphold. Jeg har kjøpt på nett og i helsekost. Mye av dette virker uansett merke føler jeg. Så lykke til med mer hårvink3
Sv: Diagnostisert etter "depresjonsymptomer" - mai 2010
Har ikke svart, ser jeg. Jeg har også brukt CoQ10 i perioder. Tror ikke det var det dummeste jeg gjorde. Om det hadde så veldig stor håroppbyggende virkning er jeg mer usikker på.
Var hos legen i går. Er vel første gang jeg ikke har ventet mer enn i 10 minutter. Årsaken er at han nå setter av klokketimer til pasientene i stedet. Tror nok det er lurt. Selv om jeg ikke fikk strikket noe. :wink:
Vel - prøvene sier "lettere overdosert" (tatt på 120mg full dose om kvelden: t3 i topp, tsh for lav, t4 i bunnen av normalen) - "perfekt dosert" (samme dose, men 60mg på kvelden før, 60mg etter prøven om morgenen: t3 normal, tsh normal, t4 for lav) - kliniske tegn sier "lettere underdosert" og legen sier "doser opp litt". (Deilig med en sånn lege!) Så jeg skal fortsette med mine 135mg og legge på 25µg levaxin annenhver/hver dag etter som jeg kjenner. Regner med det må økes litt på noe når det blir kaldere, men tar ikke den sorgen på forskudd.
Leververdiene hadde kommet pent ned, CRP på vei i rett retning, men antistoffene har dessverre gått litt opp under "forsøket" mitt. Jeg regner med de skal ned igjen nå som jeg igjen undertrykker i stedet for å piske kjertelen. Jern - litt opp fra sist, men han mener fremdeles jeg godt kunne vært høyere. (Skrap ikke HELT bunnen lenger, men ligger bittelitt over.) For min del har jeg ikke jernmangelsymptomer på dette nivået og jeg tror jernet mitt er veldig CRP-følsomt(?) for det ser ut som det går opp med en gang CRPen (betennelser) går ned.
Så han ga meg samme konklusjon som meg selv - glem eventuell restfuksjonalitet. Han var overrasket over hvor mange symptomer jeg hadde fått på såpass "bra" blodprøver, og hvor fort det hadde gått. Men symptomene mine var jo tydelige i sum, men ikke så STERKE som de var før diagnosen siden jeg nå var på vakt og visste mer om hva jeg skulle se etter. Jeg fikk iallfall etablert at den høyresidige kulden min (kald høyre hånd/kald høyre fot) er et symptom også. Så da er det bare å kjøre på, holde seg frisk, jobbe med mage/kosthold og forsøke å innføre litt trening av noe slag - etter evne.:)
Vi har nå etablert at jeg får mellomprøveark som jeg bruker på egen hånd (SiØ aksepterer å utlevere prøver direkte til pasienten dersom legen skriver det på prøvearket) siden den nå går greit og jeg ikke trenger legeoppfølging så ofte. Jeg synes det er genialt siden jeg da kan se om blodprøvene stemmer sånn ca med det jeg opplever når jeg er i tvil om doseringen er riktig. Dessverre nekter Aker å gi meg prøvene, så anti-spo'en får jeg ikke vite så mye om. Men sånn er det bare. Må si jeg GLEDER meg til at noen finner opp noe tilsvarende en blodsukkermåler for stoffskiftehormoner... Det hadde nok revolusjonert pasientlivet. Ikke at prøvene er fasiten, men de sier noe og sett i sammen med resten kan de bidra med informasjon, synes jeg.
Sv: Diagnostisert etter "depresjonsymptomer" - mai 2010
smjg: har du god kommunikasjon med fastlegen om at du bruker privat lege? Jeg pleier å notere også fastlegens navn på blodprøvearket. Da får begge samme info om blodprøvene. Jeg er litt oftere til fastlegen enn jeg er privat, så for meg fungerer det som et bra system.
Sv: Diagnostisert etter "depresjonsymptomer" - mai 2010
Tjah... så langt har jeg oppsøkt fastlegen en gang etter jeg byttet på grunn av ikke-eksisterende-telefontaking hos vedkommende som overtok praksisen etter gamlelegen min. Jeg er nemlig stort sett veldig frisk når man ser bort fra dette stoffskiftet.
Han jeg går hos nå virker "grei nok men tradisjonell lege - bedre medmenneske enn mange leger jeg har møtt"... og da jeg gjorde ham oppmerksom på at jeg gikk til Heggeli med stoffkiftet så viste det seg at de hadde jobbet sammen i praksis på legevakta i Oslo. Så jeg regner med at det hadde gått greit, men jeg ser ikke helt behovet. Mente forøvrig at fastlegen får sånne uansett?
Edit:
Jeg glemte forresten å skrive at jeg snakket med legen om at jeg etter denne erfaringen nok var mer lysten på å "feile i motsatt grøft" - dvs heller lett overdosere enn å underdosere. Så jeg spurte om farene ved overdosering i denne forbindelse. Han mente da at kortvarig (og kraftig) overdosering ville gi ubehag som man ville gå ned fra. Langvarig overdosering ville kunne medføre tachycardia og hjertevekst. Men at man da skulle bra høyt opp i dose og over mange år. Han mente at lettere overdosering var ufarlig sånn som jeg forsto det.
Når det gjelder tachycardia så er det tett forbundet med magnesium... og magnesiummangel er vanlig hos hypo's. Jeg har lagt merke til at når jeg trener, så har jeg høy puls ut dagen. Lurer på om ikke det kan ha med magnesiumtapet å gjøre???
Sv: Diagnostisert etter "depresjonsymptomer" - mai 2010
Privat lege er privat. Går du til en spesialist du er henvist til, vil legen få en epikrise (rapport). Går du til en privat lege, er det som skjer der mellom deg og legen. Ingen epikrise eller andre papirer vil gå til fastlegen. Dette kan være både bra og dårlig. Jeg pleier å rapportere i korte trekk til fastlegen. Og at han får kopi av blodprøvene er mer av bekvemmilighetshensyn til meg selv. Før jeg gjorde det, hendte det at han sa at det var lenge siden siste prøver. Mens for meg var det jo ikke det! Ja, utenom hormoner er jeg også stort sett frisk smjg
Sv: Diagnostisert etter "depresjonsymptomer" - mai 2010
Mulig jeg misforsto da, men jeg mente laboratoriet sa at de sendte... kanskje de bare antok at det var fastlegen som "skulle" ha prøvene. Vel. (Fast-)Legen min mente at jeg var i gode hender, så om han skulle endre mening så får vi da det da. ;)
Sv: Diagnostisert etter "depresjonsymptomer" - mai 2010
Hei! Lurte bare på hvorfor du kombinerer Erfa med Levaxin og hvilke fordeler dette har for deg? Jeg prøver også nå ut en kombo med litt Levaxin pga mindre press på binyrene.
Sv: Diagnostisert etter "depresjonsymptomer" - mai 2010
Jeg kombinerer for tiden med bittelitt levaxin for å pynte på ft4/ft3-balansen. Jeg må så veldig høyt i ft3 for å ha noen ft4-reserve, og siden jeg ikke har noen merkbare bivirkninger av den levaxinen så prøver jeg med litt i tillegg. Det er ingen stor tvil om at det er Erfaen som "gjør susen", men jeg tenker som så at det kan være greit å ha en liten buffer av t4 (som kroppen kan ta av ved behov???) i stedet for å presse ft3 høyere enn passe nok (og da er ft4 latterlig lavt - under referanseområdet) så jeg eksperimenterer litt. Har vært litt av/på den levaxinen. For tiden prøver jeg. Men er egentlig veldig usikker på hvor mye det har for seg.
Jeg har *bank i bordet* ikke hatt større binyreproblemer, så hvordan det vil virke i denne sammenheng tør jeg ikke gjette.
Sv: Diagnostisert etter "depresjonsymptomer" - mai 2010
Takk for svar! Jeg tenkte også på denne bufferen i tillegg til binyrebiten. Lykke til videre!
Sv: Diagnostisert etter "depresjonsymptomer" - mai 2010
Det er sommer, sol og jeg har faktisk badet i 15-17 grader varmt (KALDT!) vann uten å daue. Det må da bety at det er nok hormoner som surrer rundt for nå iallfall. :D Det meste av symptomer etter forsøket mitt har forsvunnet allerede, bortsett fra at jeg har litt tørr hud på leggene og litt mer kviser enn vanlig. Det siste kan også komme av at jeg ikke klarer å holde meg nok unna melk&tørrmelksprodukter. (Ost og smør går heldigvis greit.) Men sånn generelt så fungerer skrotten rimelig bra. Det som plager meg mest nå er rett og slett de ekstra kiloene som jeg burde ha blitt kvitt. Men de ser ut til å trives litt for godt på meg. (Enn om jeg kunne donert 5-15 til Pingvinen ...)