Diagnostisert etter "depresjonsymptomer" - mai 2010

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Anisa

Osse (fra) mig. kram3

Ellers alt vel?

---

Meg eller Pingvinen? ;)
Jeg har det så langt bra. Har hatt et lite temperaturdropp på 0,1-0,2 ellers ingenting som jeg anser som mistenkelig. Når det gjelder temperaturen må jeg vente til over eggløsning. Om den ikke øker i løpet av denne syklussen etter EL så blir det sannsynligvis blodprøve. Symptommessig kjenner jeg meg bra, og har trent (moderat/rolig) en del. Kjenner at jeg trenger relativt lang restitusjon når jeg forsøker meg på litt jogging. Vanskelig å vurdere om det er "sykelig" eller ikke. Hodet og tiltakslysten er på plass og jeg er ikke mer ilter enn vanlig. Puls er ok og håravfallet ikke alarmerende så jeg tror det står ganske bra til, sånn egentlig.

Jaja. Etter en drøy måned på 120mg erfa så tror jeg at jeg er veldig tett til å konkludere med at det er for lite for meg og at det så langt ikke virker som at kroppen klarer å plukke opp slakket.

Jeg har ikke hatt store symptomer så langt, men varsellampene mine lyser litt siden:
- jeg har begynt å røyte igjen (jeg var på vei til å få tilbake en del hår). Liker det ikke, men lar ikke hår bekymre meg ut over signalverdien på symptomet... Det er tross alt vår, og til og med mennesker røyter mer om våren/sommeren
- morgentemperaturen mellom mens og eggløsning droppet ca 0,2-0,3 grader siste syklus (men holdt seg veldig tett normalen mellom eggløsning og mens, merkelig nok) og ser ut til å ha samme trendens denne syklusen
- hvilepulsen har falt ca 5 slag i snitt (men varierer altså veldig - ligger høyt de dagene jeg har trent, men lavt dager jeg ikke trener)
- det kan virke som at jeg sover mindre/lettere og kompenserer med en middagshvil i dann og vann igjen
Men energien har generelt vært bra - jeg har hatt lyst og vilje til å gjøre ting. :)

Har heldigvis ikke hatt merkbare humørendringer ut over eksplosivitet kvelden før mens... Det er i og for seg ikke et ukjent fenomen, men også ett som har vært lettere på høyere medisinering. Det er iallfall IKKE aktuelt å gå lavere i dose om ikke det jeg har fått tilbake av symptomer begynner å snu "av seg selv" på den resterende tiden jeg har satt av "til prøve". (Har ny time primo august.)

Blodprøvene som jeg tok sist i mai viser "perfekt" TSH (0,2 mener jeg den var - målbar), fT3 lå over midten i normalområdet, og fT4 helt i bunnen av normalområdet. Anti-TPO noe opp, men dette er prøver som er analysert ved det laboratoriet som bruker enten-eller-metoden, så jeg tar ikke det så høytidelig. Dessuten var jeg i Litauen rett før prøvetaking og finner det sannsynlig at jeg fikk i meg hvetemelsforurenset mat der. :sad: (:mad:- jeg bestilte en sjokoladesouffle og spurte om det var mel i den og fikk noe som liknet mye mer på en sjokoladefondant... som inneholder mel)
Ser ikke noe galt med prøvene, bortsett fra at jeg tok dem kl 08 og hadde tatt Erfaen min ca kl 12 kvelden før. Planen framover nå er å gi dette tid til over neste mens (får da iallfall med meg to hele syklusser på stabil dose) og da ta de nye prøvene rett før mens (siden jeg da kjentes mest elendig siste syklus), men da ta bare halve dosen kvelden før prøven, for å få et mer korrekt bilde i forhold til døgnet, tror jeg. Dessuten vil disse prøvene analyseres hos Aker, så jeg får også en sannere anti-TPO-måling. Viser denne prøven også oppgang på anti-TPO så er det rett opp på 135mg daglig igjen for meg.

Lyder som om du har overlevet so far. xx9

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av smgj

Jaja. Etter en drøy måned på 120mg erfa så tror jeg at jeg er veldig tett til å konkludere med at det er for lite for meg og at det så langt ikke virker som at kroppen klarer å plukke opp slakket.

---

Nu kan jeg ikke huske nøjagtig, hvornår du har startet "forsøget", men ifølge "de kloge" fra The International Hormone Society, "fuldstændig genopretning tilbage til de oprindelige serum-T3, T4, TSH-niveauer er opnået efter i gennemsnit 16 til 22 dage (efter ophør af behandlingen), selv efter 28 års behandling" (kilder her). Nu er du altså ikke "ophørt" med behandlingen, men bare har reduceret medicindosen. Alligevel tror jeg, at hvis der var en tilstrækkelig (i forhold til reduktionen) restfunktion i din skjoldbruskkirtel, ville du kunne mærke det allerede for nogen tid siden.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av smgj

Har heldigvis ikke hatt merkbare humørendringer ut over eksplosivitet kvelden før mens... Det er i og for seg ikke et ukjent fenomen, men også ett som har vært lettere på høyere medisinering.

---

Rette medicindose over tid øver også effekt på det overordnede (såkaldte) "overskud", som bl.a. påvirker tålmodigheden, tolerancen osv. Har du mærket om du måske blev noget mindre "overbærende" i forhold til andre mennesker og deres "dumheder", i sammenligning med perioden da du gik på den oprindelige medicindose? Eller om du har reageret lidt mere prompte, end du ellers ville have gjort? Eller om du i det hele taget havde lige så meget lyst til at kommunikere med andre, uanset online eller IRL? Jeg spørger, fordi jeg har før snakket med folk hvis medicindose blev reduceret for at komme til at passe med "normalområderne", og alle de jeg har kommunikeret med har berettet, at hver har de, i varierende grad, opfattet deres omverden som værende noget anderledes mere "irriterende" end før, og deres egen "lunte" har de oplevet som kortere end før.

Disse her, thyreoideahormoner er nok den gruppe af hormoner, der påvirker personligheden mest. Den adfærd der så bliver tilpasset f.eks. underskud af T-hormoner, vil så bliver forandret selv om kernepersonligheden, den vi er født med, bliver det nok ikke, eller ikke lige med det samme. Alligevel bliver rigtig mange decideret utilfredse med dem selv, fordi hormonmangel faktisk forandrer deres adfærd, så den ikke længere passer helt med den personlighed de er født med. Det er et spændende emne. Har du bemærket noget selv, i denne "kategori"?

Av og til griper verden inn i det planlagte livet sånn at man nesten blir fristet til å tro på "tegn fra oven"... Jeg hadde altså time i august fordi det brått hadde blitt så lang ventetid hos legen "min".. ;) Da jeg fikk den timen klagde jeg min nød til kontordamen som tilbød meg å stå på venteliste. På grunn av diverse vanskeligheter (å få tatt blodprøver tidsnok ved innsmett-timer + reisevei og planlegging ifht jobben) så hadde jeg nada forventninger om å høre noe mer.

Men i dag så ringte de altså og sa at de hadde fått en avbestilling 27. juni. Så jeg takker ja, og får tatt prøver og drar inn til da.Da rekker jeg akkurat å få fullført to syklusser også.

Takk Anisa - jeg har ikke funnet slike tall som du henviser til mhp på gjennopprettelse av funksjonen til tross for leting. Det nærmeste jeg kom var en kommentar fra Dr Lowe om at "tyroidmedisin testes på friske mennesker i doser som fører til full kjertelundertrykkelse - og de gjennoppretter egenfunksjon ved stopp. Så dette med at "prøving" av thyroid kverker kjertelen (dersom den er frisk) er bare tull" (Fritt oversatt etter hukommelsen. Kilde: http://www.thyroidscience.com/letters/letters.htm )
Dessverre bidrar det bare til å bygge under min egen mistanke, at jeg kan pakke dette håpet i en skuff og gå videre med livet på en høyere dose inntil videre - og heller se på teknologien med kjertelcelletransplantasjon i mus.

Ad humøret - jeg har vært veldig obs på dette siden det antakelig er et av primærsymptomene mine og var det første positive jeg (og omgivelsene) merket på oppdosering da jeg fikk medisinen. Kan ikke si at strikken/sosialiseringslysten har vært merkbart kortere annet enn den nevnte dagen... Jeg har også en varsellampe i når jeg begynner å tenke at jeg misliker livet mitt (jobben, boligen, rotet, mannen, etc) og drømmer om å bryte over tvert og gjøre noe helt annet, et annet sted, men den har ikke blinket, heldigvis.
Jeg har dessuten kommet fram til at jeg antakelig regulerer hormonbehovet en del selv også (egentlig ingen bombe, men jeg har altså ikke tenkt så mye på den siden før). ... med hvor mye dyne jeg sover under (mer dyne = mindre hormonbehov "til oppvarming")... og at jeg nok har fått "hjelp" av varmebølgen i Litauen da vi var der. For det store håravfallet kom etter hjemreise. Men igjen - selv mennesker røyter mer i varme, så jeg stoler ikke helt på det.

Velvel. Konklusjonen er nok at dette forsøket snart er over. Med det resultatet jeg fryktet/forventet, men ikke håpet på. Heldigvis har jeg da god medisin.

Endelig fikk jeg tatt blodprøven. Så i kveld blir det 15mg opp - denne gangen venter jeg ikke på resultatene før økingen.. :!:

Oppsummering av forsøket. Jeg gikk altså ned fra "135mg Erfa + 25µg levaxin hver 4. dag" i begynnelsen av april til kun 120mg Erfa i begynnelsen av mai. Fra mai til nå har underdoseringssymptomene vært sakte stigende. Jeg har målt TSH/t3/t4/anti-tpo to ganger. Har ikke fått resultatene fra siste prøve ennå.
På prøven tatt i slutten av mai var TSH litt opp (mener det var 0.3), ft4 i bunnen av normalområdet og ft3 "normal". Anti-tpo - som for 2. gang var målbar hos dette laboratoriet - gikk litt opp. (Det kan også komme av glutenforurenset mat.) Siden da har min kroppstemperatur sunket ca 0,2 grader (avhengig av hvor i syklus - mest senking mellom mens og eggløsning, mindre seinere) og jeg kler på meg mer - uten at det er unormalt mye. Jeg har røytet suksessivt mer (jeg hadde før dette forsøket begynt å få tilbake normal mengde hår!), og har til tider hatt behov for middagshvil. De siste 14 dagene har jeg også fått tilbake mer "ensidig" kulde. Altså - at jeg kan fryse på en fot, men ikke den andre og/eller på en hånd, men ikke den andre... Dette har jeg hatt mistanke om var et symptom tidligere uten å være sikker - nå er jeg sikker. Pulsen har sunket noe, 5-10 slag. Uten at den er unormalt lav (jeg har relativt høy "normal hvilepuls" på ca 72 slag i minuttet.
Jeg har nok også begynt å kjenne på de mer psykiske symptomene. Kortere tålmodighet med verden generelt, og mannen i sin særdeleshet. Heldigvis har jeg "ventet" på dette så en del har jeg klart å holde i sjakk.... :?

Vel - jeg måtte vite om det var noe liv å spore... nå vet jeg at jeg ikke skal vente på det og kan på en helt annen måte slå meg til ro med situasjonen. Ingen "hva om den lever" å fundere på - vel... det er mulig den "lever", men ikke nok til at jeg kan leve med å la den styre. :wink:

Ja, og så vet jeg nå det at om skalpen finnes i sluket på badet så bør jeg forsøke å enten få mer hormoner, eller mer av dem inn.

Jeg synes, du har klaret "forsøget" ganske bravt! xx9 Nok hjulpet af at du har ikke bundet bestemte forventninger til dette forsøg, men lod tingene ske og ikke tage dem for andet, end de er (viste sig at være).

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av smgj

Jeg har nok også begynt å kjenne på de mer psykiske symptomene. Kortere tålmodighet med verden generelt, og mannen i sin særdeleshet. Heldigvis har jeg "ventet" på dette så en del har jeg klart å holde i sjakk.... :?

---

Jeg tror at din tålmodighed var lidt for nedadgående allerede inden du selv lagde mærke til det. Du gav mig et drag over snuden i et par gange her på forummet tomat11 , og jeg tror ikke at det var fordi jeg skrev noget som var anderledes "dummere" end jeg plejer. :mrgreen: Jeg tænkte allerede dengang, at jeg må hellere undlade at reagere, fordi graden af den diplomatiske sans plejer (i forhold til sædvanen hos det enkelte menneske) følge med graden af "overskuddet", eller det modsatte.

Det tager nok lidt tid med håret at stabilisere sig igen, fordi uanset mild, alligevel har hormonmangelen nok svækket en del af hår-follikler som så først skal boostes op igen, med tiden. Vores hårstrå har forskellige levetider, og de tyndeste af dem (tror jeg, jeg har læst en del om) er dem som lever kortest og derfor er også dem, som kommer først tilbage. Det er muligt at du skal væbne dig med hår-tålmodighed i nogen tid, før manken begynder at "tykkes" igen. kaer1

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Anisa

Jeg synes, du har klaret "forsøget" ganske bravt! xx9 Nok hjulpet af at du har ikke bundet bestemte forventninger til dette forsøg, men lod tingene ske og ikke tage dem for andet, end de er (viste sig at være).

Jeg tror at din tålmodighed var lidt for nedadgående allerede inden du selv lagde mærke til det. Du gav mig et drag over snuden i et par gange her på forummet, og jeg tror ikke at det var fordi jeg skrev noget som var anderledes "dummere" end jeg plejer. :mrgreen: Jeg tænkte allerede dengang, at jeg må hellere undlade at reagere, fordi graden af den diplomatiske sans plejer (i forhold til sædvanen hos det enkelte menneske) følge med graden af "overskuddet", eller det modsatte.

Det tager nok lidt tid med håret at stabilisere sig igen, fordi uanset mild, alligevel har hormonmangelen nok svækket en del af hår-follikler som så først skal boostes op igen, med tiden. Vores hårstrå har forskellige levetider, og de tyndeste af dem (tror jeg, jeg har læst en del om) er dem som lever kortest og derfor er også dem, som kommer først tilbage. Det er muligt at du skal væbne dig med hår-tålmodighed i nogen tid, før manken begynder at "tykkes" igen. kaer1

---

Takk. Kroppen hadde nok utvilsomt hatt bedre av at jeg hadde latt det være ugjort. Men jeg trengte som tidligere sagt å vite... Nå er jeg først og fremst lettet over at jeg skal opp.

Kan nok hende det, Anisa. Det er nok lettere å merke for andre enn for den som er på innsiden. Og ja, "diplomatiet" er nok raskt skadelidende hos meg. Får håpe det kommer raskere tilbake enn håret da....:mrgreen:

Det tok meg ett år + jod å merke fortykning av håret. Så jeg regner vel minimum med det samme. Siden *alt* håret mitt er tynt (hvert hårstrå er veldig tynt) så kanskje jeg skal håpe på at det kommer tilbake enda litt raskere???

Apropos hår. Jeg VET det er altfor tidlig å dra konklusjoner etter 3,5 dager... men jeg har fryktelig lyst til å si at det er mye mindre i børsten allerede nå.

Jeg ved ikke hvorfor, men når jeg tar NAC og taurine hver dag, er mit hår meget bedre :)
(Bare et tip, jeg ville nævne, ikke afspore din tråd :wink: )

vink11

Taurin har jeg tatt hele perioden og NAC har aldri merkbart "gjort" noe for meg selv om jeg har tatt det i flere omganger ... Jeg tror kanskje det hjalp med amalgamavgiftingen, men som sagt, ikke merkbart. Og bare spor av, du. Det var jeg som begynte. ;)