-
Tusen takk for svar, Shanita!
Jeg fikk ikke med litermål, men bruker et eget. Sist gang ville jeg ikke holde det under meg i toalettet, tenkte det ble for mange bakterier, men det betyr kanskje ikke noe...?
Satt som sagt på gulvet og balanserte... I tillegg til de andre tingene jeg nevnte, merket jeg i dag godt den ufattelige stivheten, som også øker for hver dag nå i kulda, så jeg har ingen sjanse til å sitte på gulvet å ta dette.
Jeg bor i et hus med 4 halve etasjer, så verandaen er heller ikke noe alternativ. Da blir det både trapper og kulde som jeg ikke tåler.
Ja, kanskje skrive brev, men jeg har jo problemer med å orke å skrive også. Kanskje ta utskrift av dette og sende de, eneste jeg kan tenke på nå.
Takk, Shanita :)
-
Hei Stina,
Synes å merke på innlegget ditt at du kanskje ikke har det helt toppers?? Håper jeg tar feil, men uansett så vil jeg bare at du skal vite at vi alle har det slik. Det er pyskisk slitsomt å være syk og det å håndtere leger og prøver er ofte det lille som skal til for å vippe oss av pinnen.
Det er lov å være sliten og du må jo ikke tenke på alt dette på en gang. Hent deg inn og ta det viktigste først.
Shanita
-
Hei, urin er da steril. Men det er et godt vekstmedium for bakterier, men steril.
jeg brukte en 2-liters isboks. Eller halvannen liter, noe som passer i størrelsen.
-
Takk, Nora ;)
Snille Shanita
Nei, det sliter på dette her, det må jeg innrømme. Først å vente i måneder på å komme inn, forvente enda lengre ventetid, forsøke å få tak i de på Aker for å komme dit på fritt sykehusvalg (uten hell - de tar jo ikke telefonen). Så plutselig kommer innkallelse uventet. Lurer på det. Må forberede meg fort. Og så går det så mye verre enn jeg kunne ane. Så mye tull på sykehuset. Og nå til og med rot med urin-målingen. Jeg har dessverre så lite krefter, og dette tapper meg enormt. Og så er jeg da lei meg for at jeg har måtte kapitulere i denne omgang. Er forferdelig dårlig i dag også, føler meg skrekkelig "binyresyk", så nå smører jeg for livet med diverse kremer igjen. Men altså nok veldig lei meg for å ikke klare å gjennomføre - i denne omgang.
I tillegg har jeg aldri vært så ille på høsten før. Pleier å ha et oppsving da etter mye varme om sommeren, men alle vet jo hvilken sommer vi har hatt... Så jeg verker uavbrudt. Og musklene er stivere, vonderer og merkeligere enn noen gang før.
Og så fikk jeg så forferdelig dårlig mage etter oppstart på Armour - i tillegg til trøblete mage fra før av. Så det tok også på. Har nesten ikke fått trent på fysikalsk institutt hele høsten.
Men jeg har tenkt på det du sier. Og jeg er fysisk og kanskje nevrologisk? forferdelig sliten, men jeg er faktisk ikke deprimert. Det kan skyldes flere ting:
Store doser omega3 fettsyrer.
At jeg får drøftet de vanskelige tingene med dere fornuftige og medfølende menneskene på Sonjas.
At jeg har hatt flere andre undersøkelser nå hvor folk oppfører seg meget bra og er effektive, så jeg slipper å lure på om det er meg det er noe galt med mht endokrinolog og Medisinsk avdeling, for jeg har disse andre å sammenligne med. Slipper å gå løs på meg selv, noe jeg nok ofte gjør når ting går galt.
Men jeg gruer nok litt for vinter m.m. siden jeg er så dårlig nå. Og så ville jeg så gjerne flytte ut av dette kalde huset med alle etasjene og trappene, men vet ikke hvordan jeg skal få krefter til det heller. Så det er nok kreftene (eller mangel på) mine som jeg er mest bekymret for, verkinga m.m. Men altså - ikke deprimert, men det er vel det jeg frykter at jeg blir ut over vinteren når kreftene svikter enda mer.
Jeg er virkelig glad for at jeg har dere andre å drøfte med, tror det hjelper en hel haug ;)
Tusen, hjertelig takk for omtanken, snille vesen :D Det er et riktig godt råd du gir på slutten, må nok gjøre det slik ja.
