Printable View
Ã…åå - sånn å forstå ;)
Næææi, tror ikke det heller for jeg har jo sprukket på middagsrester med kjøtt i til andre her i huset er par ganger - ble uvel, blærk, blærk, blærk, men ikke på dette viset. Det er noe annet, noe som ikke har vært der før. Men hva - det er det store mysteriet. Kan godt være binyrene...
Tor, hvilken dose startet du på da?
Starta på 1 grain. En halv morgen og en halv kveld. Hadde dårlig matlyst hele dagen, unormalt for meg. Våkan midt på natta drit sjuk og spydde opp alt mageinnholdet. Gikk tilbake til syntetisk t3 og t4, for jeg skal i et viktig møte med NAV, og kan ikke risikere å ha ustabil form.
NAV er en brutal organisasjon.
Ja, det var noen sanne ord.
Du - det står på pakningsvedlegget at man skal starte på 1/2 Grain, så vidt jeg husker. Så øke med 15 mg (1/4 Grain) hver 2.-3. uke eller noe slikt. Og i noen tilfeller (slitne binyrer? hjerteproblemer?), så skulle en faktisk starte helt nede på 15 mg. Og så står det jo på noen nettsider at man kan få crash&burn - er det det jeg får? Altså hvis binyrene er slitne, så kan de ikke følge med introduksjon/økning av Armour - så da må vi støtte her også. Jeg forsøker med ulike remedier, men er ikke bra - enda. Men håper.
Uansett, kanskje du også skal ta dette mye mer forsiktig, hvis du ønsker å forsøke deg på Armour?
Interesant. Vil prøve igjen, for det kan ikke ver uprøvd. Skal da starte mer forsiktig. Takk for responsen.
Starta med Armour en uke siden. Gikk på 100mcg Levaxin og 40mcg Liothyronin før. Gikk over til 1.5 grain pr dag(dvs 117mcg thyroxin 22 mcg t3).
Hvor lang tid tar det før man merker om Armour har bedre virkning på enn, en syntetisk?
Min erfaring er antagelig ikke for andre enn meg selv Tor.
Jeg ble bedre bare jeg slutta med Levaxin - ei hel uke .........
Så alle mine symptomer forsvant sammen med 12kg av min bedre halvdel første måneden.
Ei uke er nok for kort......
for meg tok det 3 uker før jeg merket bedring.
For meg begynte det å bli bedre etter tre-fire uker, men ettersom jeg gradvis økte dosen ble jeg også gradvis bedre. Er på 2x2 av 120 mg Armour nå og føler meg veldig bra!
Denne sykdommen er ikke til å bære.
Lørdagskveld igjen og ligger på et mørkt rom med lap toppen på fanget, alt jeg orker å gjøre. Kona sitter på stua, makter ikke å prate eller sitte sammen med hun. Selv om vi har et fantastisk forhold og hun forstår.
Vurdere egentlig hva vitsen med å leve største delen av døgnet slik. Hverken våken eller i søvn, hverken død eller levende.
Huff! stakkars deg. Vet ikke hva jeg skal si, bortsett fra at det sikkert blir bedre en vakker dag :)
