Hva slags dose ender man opp med da, da?Sitat:
Opprinnelig skrevet av n`Finn
Når det gjelder kommode livet, så har nok skuffen kilt seg fast hos meg om dagen, kommer ikke ut...!
Printable View
Hva slags dose ender man opp med da, da?Sitat:
Opprinnelig skrevet av n`Finn
Når det gjelder kommode livet, så har nok skuffen kilt seg fast hos meg om dagen, kommer ikke ut...!
ikke godt å si mohaienne.
Og det betyr jo ikke noe bare man får det bra.
Det jeg mener er jo bare at de som ikke har det bra på den dosen de har må få prøve seg fram for å se om det finnes en bedre.
Det virker som mange tror det ikke er lov - det er det !
Helsa di er ditt ansvar.
Derfor trekker det meg utrulig opp når folk ikke får prøve å forbedre den.
Feks ved at de nektes å prøve en annen thyroxinkilde enn Levaxin.
Så jeg skriver bare om den måten jeg fant en bedre dose på.......
Så vet dere jo alle at vi er forskjellige.
Skjønner hva du mener n`Finn, helsa er viktigt, og jeg gjør alt jeg kan for å bli bedre.
Har slitt nå i snart 6 år med fomling i alle retninger for å bli bedre, så skal vel forsøke litt doseøkning også!
kan være du øker for mye. jeg er kjempesensibel og må øke saaaaakte... prøv å øk fra 50 til 62.5 i 6 uker og deretter øker du til 75. men ikke øk før det er gått 6 uker, kroppen trenger såpass med for å stabilisere seg.
Har sett flere steder på nettet som anbefaler økning med 12,5µG/dag.
Minste Levaxintablett er 25, og den er liten, nesten rund og hard, men prøv å dele likevel. Annehverdag kan også prøves.
Det er ofte binyrene som ikke følger helt godt med doseøkninger når dosen er lav.
Toppbegrensningen er det ofte hjertet som står for, men hjertebank kan også skje på for lav dose og da må en også øke forsiktig og sjelden.
Det med binyrene lurer jeg egentlig veldig på, hva er egentlig deres funksjon?
Og om de ikke har det så bra, blir det bedre eller værre etter å ha gått på Levaxin en stund?
Begynner allerede å merke doseøkningen, får ikke sove, er litt hyper samtidig som jeg er supersliten.
Kanksje smart å øke med en halv tablett ja.
Binyrene lager mange hormoner og er svært kompliserte å forstå, så litt kort fra meg da.
Det er liksom tre hovedfabrikker der som styrer hver sine "ting".
Aldosteron som styrer Saltbalansen.
Adrenalin/noradrenalin som styrer hjertefrekvens og hvor store slurker hjertet tar.
Kortisol som har med blodsukkerbalanse, stressmestring, infeksjoner og mye mer.
Flere funksjoner kan se ut som er de stikk motsatte.
Det er et visst samarbeid mellom alle de endokrine kjertler som man ikke helt vet hvordan skjer, men er muligens koordinert av hypofysen.
Når man har gått med lavt stoffskifte og starter opp med piller så får binyrebarken sterkere signaler om at den må henge med og det er ikke sikkert den klarer så raskt. Det må være en viss balanse i systemet. Økt stoffskifte krever mere blod osv.
All oppstart må derfor skje sakte og pent og det er ikke så greitt å være så tolmodig bestandig......
Hva er det som gjør at kroppen ikke vil trene?
Er det celler i kroppen som er ødelagt eller er det oksygenopptaket som er problemet?
Føler meg nesten syk, tung i kroppen og andpusten.
Jeg går nå på behandlingsopplegg for nakkeskaden min og skal etter planen ha 6 treningsøkter i uka nå i to uker...
Er det farlig å trene for mye?
Du blir utslitt av det og kan bli sykere. Man skal ikke overdrive trening sier de. Hvis en går ned i kjelleren av slitenhet vil det ta mange måneder å komme opp dit en var før en slet seg ut. :)
Motivasjonsfaktoren.
Den er viktig, og den er et resultat av hjernenes tolking av de signaler som forefinnes.
Signaler fra det psykiske og det somatiske.
Idrettsutøvere må ofte trne mye på å overse disse signaler når mye mengde og harde kvalitetsøkter kreves.
Men oss ?
Som ikke driver med dette for å bli topputøvere (den tia er forbi)
Vi får signaler fra en kropp som ikke er restituert, og dette, sammen med andre signaler som oppstår fordi andre saker heller ikke er som de burde, er samme med på å demotivere oss.
Restitusjonen er viktig. Er man skikkelig restituert kommer motivasjonen av seg selv. Man øver et press på seg selv - man ønsker å trene.
Og restitusjonsatbeidet er helt avhengig av stoffskiftetilstanden og hvor fort denne jobber.
Idrettsutøvere som trener mye, trener også kroppen til et høyere retsitusjonsarbeid. Altså, jo mer du trener, jo høyere er den katabole effekt - og jo høyere blir den anabole for å klare å bygge det opp igjen.
Men dette skjer altså ikke hos oss.
Vel - det er forskjellig. Noen kan trene som før. Dette systemet er ikke berørt i vesentlig grad - men hos disse kan andre funksjoner være stoffskiftepåvirket.
Det hjelper å ta nok thyroxin - fra den kilden som passer deg best.