Fikk diagnose lavt stoffskifte i slutten av 1999

Har brev fra indremedisin, men det hjelper heller ikke. Lykkepiller hjelper for det meste i enkelte legers øyne:)

Jeg hadde også utslag på urinsyre og fikk samme beskjed at det ikke var farlig. Mener å huske at jeg har lest om at det ikke er uvanlig med utslag når man har hypotyreose.

Ja lykkepillen er kvinnens beste venn ;) Kjenner til de legene ja!

Ja nå har jeg vært til legen igjen, og det var jo like trivelig som bestandig. Tok opp det med verdiene mine, og nå påstår hun at det er jeg som ikke ville øke dosene, og at det var vanskelig når jeg ikke var med. Det eneste jeg sa etter første doseøkning var at jeg ville øke sakte siden jeg reagerte sånn på økningene, men hun sa jo at hun ikke ville øke mere pga at hun ikke ville dosere meg optimalt blir forvirra av dette, er så glemsk nå, og detter så fort ut at jeg ikke har noe å stille opp med mot dette lengre. Fikk også slakt når det gjelder kosthold, ingenting er bra nok. Tror jeg har et ganske så alminnelig kosthold, og bruker nesten ikke fett og sukker når jeg lager mat. Eneste som er ja mat for henne er rent kjøtt og ren fisk, men ifølge henne er fiskekaker og annen tilbredt fiskemat nei mat, og det samme med ting laget av kjøtt. Vi er tross alt flere i familien så det kan være vanskelig med en sånn diett hver dag, prøvde å forklare det til henne, og at jeg ikke kunne spise sånn mat hver dag har hverken penger eller mulighet til å begynne å tilbrede så dyr mat som rent kjøtt, ren fisk og kyllingfileer hver dag. Dette tolket hun som at jeg ikke var villig til å endre på ting, men jeg mener det må gå ann spise vanlig mat fra dagligvaren i tillegg så lenge man tenker kalorier og fettprosent, og bruker mye frukt/grønnsaker. Var heller ikke fornøyd med det jeg har av frukt og grønt, trodde ikke det hadde så mye å si med antall sorter jeg bare man fikk i seg litt hver dag. Før gikk det på epler, bananer og gulrot, men har spedd på med appelsin, druer, melon og brokkoli, og har nå et budsjett på frukt på flere hundre kroner i uka. Problemet er at hun er imot alt av konserveringsmidler, men det meste inneholder jo det. Klarer rett og slett ikke å gjøre henne fornøyd jeg... Jeg forstår jo at hun mener det godt, og at hun vil ha meg ned i vekt, men nå er det og psyke det som står på planene bestandig, og jeg tror hun er en skikkelig helsefrik, tror selv at man kan spise normal norsk kosthold om man bruker hode litt å sørger for å få i seg det man trenger av vitaminer, er ikke snakk om å ikke endre på ting, men må da finnes en gylden middelvei, men det kom da noe ut av timen endte opp med ny henvisning til endokrinolog, VOP og fysioterapi. Vop (voksenpsykiatrien) ba jeg ikke om selv, men hun mente jeg trengte det, for å finne årsaker til hvorfor ting er blitt som de er, valgte å spille på lag er utafor å veldig langt nede for tia så jeg skal sørge for å få noe ut av det på det plan, men at de skal få på meg at jeg sitter å trøstespiser meg feit det skal de få slite hardt med....

Frustrert Frue

Fy søren for en bikkje av en lege!! Det får da være måte på. Det er rett og slett skammelig å behandele folk slik! :evil:

Jeg vil råde deg til å ta noen med deg på de neste timene. Enten mann, en venn eller annet familie medem. Noen som kan huske det som blir sagt rett og slett. Du kan ringe NTF og be om hjelp også. Da skal du se at ting roer seg. Be henne om å få komme til en proffesjonell når det kommer til kosthold. De vil ganske sikkert være veldig uenig med henne. Og vekt er ikke alt i verden heller man skal jo leve også.

Og det at du blir deppa er jo ikke rart når kravene til deg er langt over det du klarer å håndtere. Kanskje du med tiden skal vurdere å finne deg en annen lege.

Sender deg en stor trøst klem. For det fortjener du!! :D

Hun er egentlig ikke så ille, men hun kjenner ikke den jeg egentlig er hun vet bare av den personen som er ute av form, og nedfor så jeg skjønner henne på et vis. Hun er jo veldig engasjert også, men hun tenker i feil retning. Blir nok å holde meg til henne, for jeg tror hun er den beste sjansen jeg har hatt for å komme vidre på lenge. Veldig mange har byttet lege og reiser til den kommunen hun jobber på egen regning for å få henne. Hun er veldig opptatt av å skaffe hjelp til de som er overvektige, og skal prøve å få med overvektige hun jobber med i ei treningsgruppe., for hun synes ikke vi er bra nok fulgt opp. Er bare veldig frustrerende at hun tenker bare vekt og psyke, men jeg er jo veldig overvektig og veier over 50 kilo for mye så det er viktig å få gått ned i vekt, men dessverre tror hun at jeg sitter å spiser for mye fordi jeg er nedfor og at jeg ikke har så mange som bryr seg, og at det er derfor vekta har økt. Hadde jeg vært det mennesket hun tror jeg er hadde hun vært super for å fått meg engasjert og ned i vekt, og tror faktisk at hun hadde hatt en annen mening om meg om hun hadde kjent meg da jeg begynte å bli syk. Tror faktisk jeg hadde vært riktig dosert, og riktig behandlet da. Har ikke hatt henne i fullt et år enda, og kanskje jeg får henne på gli etterhvert, er jo en start at hun henviste meg til endokrinolog.

Den legen din som beskylder deg for å sitte å trøstespise er frekk syns nå jeg.

Vet ikke hva som er referanseområde for prøvene dine, men selv har jeg det ikke bra med T4 på 14 selv om det er innenfor referanseområdet. Legen jeg bruker mener at det er for lavt for meg. For en annen kunne det kanskje vært helt ok. Tror det er induviduelt og det må legene lære seg de også.

Jeg har nå TSH på 3,9 og er behandlet. De andre verdiene var bra. Endoen min sa jeg var perfekt regulert nå. Jeg føler meg bedre enn på mange år. Jobber fullt og det går bra. Det er vel ikke helt sikkert at TSH må være mellom 0,5 og 1 når man er regulert, så lenge de andre verdiene er bra og man føler seg bra.

Det er jo i stor grad en sammenheng mellom vekt og psyke. Det er en stor prosess å skulle ned 50 kilo i vekt. Jeg ville heller vært glad for den hjelpen du nå får. De fleste offentlige overvektsprosjekt satser også hardt på samlet tjeneste av psykolog, ernæringsfysiolog og fysioterapi. De private også nå tilbyr Mestringskurs og vektredusksjon i ett. Når du i tillegg har ett stoffskifte problem , så møter du på ekstra utfordringer. Ta imot all hjelp du får!
Når vi er blitt syke, i tillegg sliter med overvekt- så forandrer det oss som personer, vi husker godt den vi var, hvor aktive vi var- energien osv. Men vi må prøve å nullstille det og jobbe utfra der vi er i dag. Nå jobber vi mot en ny hverdag, en sykdom som skal mestres, og vekt som skal reduseres. Nå skriver jeg som veldig overvektig selv.

Hei Hsn :D

Det var kjedelig å lese om hvordan du er blitt behandlet av lege. Kjenner så godt igjen mye av det du skriver, bl.a. dette med at de tror antidepressiva er løsningen på alt og hvor dyrt det er å skulle spise "sunt". Men akkurat nå kom jeg på noe jeg leste på et forum for ei stund siden: Man kan søke om å få dekning for fordyret kosthold hvis man er avhengig av det. Kan huske jeg lurte på om det kunne gjelde for meg, men jeg har ikke turd å søke - her på trygdekontoret får man nemlig ingen pen behandling om man kommer og spør om slikt.

Uansett, så er dette det samme som det de med cølliaki søker om. Trodde kun det gjaldt denne gruppen jeg, men det gjelder visst alle som trenger et fordyret kosthold, bare legen er villig til å skrive at man trenger dette. Så det er nok ikke lett, men er det en reell mulighet for oss? Legen min har også anbefalt lavkarbo-diett for overvekt f.eks. Så da må han jammen meg stå for hva han selv har sagt - får vi håpe ;) I det siste har jeg hatt noen fryktelig regninger, så jeg tenkte nettopp at nå blir det pannekaker og brød i en måned minst. Og hva kommer ikke det til å gjøre med vekta? Har vel pint av meg 20 kilo i løpet av noen år nå, de fleste for 2 - 3/4 år siden. Så ble jeg hyper på for stor dose medisiner, fikk problemer med bihulene i flere måneder og kunne ikke trene som jeg hadde gjort, og hadde ikke råd til mer Herbalife - så da har jeg i alle fall gått opp 10 av de kiloene, kanskje enda mer, tør ikke veie meg. Legen vet f.eks. at jeg har brukt Herbalife for å gå ned i vekt.

Men skal vi ta denne diskusjonen i et eget tema under Diverse f.eks.? Om noen er interessert? Altså: Hvordan søke om støtte til fordyret kosthold pga sykdom? (Da kan vi jo snakke om kost kontra vekt og kost kontra masse "mageproblemer" som mange av oss visstnok sliter med.)

Ellers går det jo også ut over psyken med det å være stoffskiftesyk, f.eks. depresjon, personlighetsforstyrrelse, manisk-depressiv m.m., så det er ikke nødvendigvis dumt å ta imot litt behandling for slikt. Det som er dumt, er hvis de insisterer på at antidepressiva er tingen, spesielt hvis man reagerer dårlig på det. Så hvis de ikke lytter til hva man sier, så er det ikke mye hjelp i dem, mener jeg. Da legger de bare stein til byrden. Kan huske at jeg tenkte at jeg er jo så unormal og gal at antidepressiva ikke engang virker på meg (trodde nærmest halvparten av befolkningen gikk på dette med god effekt).

Urinsyregikt? Hva heter prøven? En av grunnene til at jeg sluttet med å spise kjøtt dette, men jeg merker ingen forskjell i smertene mht dette.

Kjenner også igjen det du skriver med at legen er flink og seriøs på veldig mange måter, men at de ikke ser hele personen. Vi får håpe at de en dag får øynene litt videre åpne. Men jeg tror i alle fall at det er håp for de legene som bryr seg, så det er kanskje viktig å ikke gi dem opp? Det beste er jo hvis de klarer å utvide horisonten sin ytterligere.

Oi - madonna ;)
Skulle gjerne vært i kontakt med et slikt overvektsprosjekt du snakker om. Her blir jeg totalt overlatt alene. Har snakket med legen om hjelp til overvekten, men måtte være minst 40% overvektig - da jeg spurte ham, var jeg "kun" 32% overvektig :shock:

Hei igjen:)

Ja er enig med deg Madonna at det ofte har en sammenheng. Men er ikke tilfelle for min del, og for mange andre. Skal ta imot alt jeg får av tilbud fra legen siden det er kjempetungt, og virker uoverkommelig å gå ned alle kiloene på egenhånd, og skader jo ikke å gå til psykolog og fyssioterapaut så hvorfor ikke. Vet det ikke enkelt for mange av oss her å få forståelse fra legene, men har tenkt det sånn at hun her gjør sitt beste, og jeg setter pris på at hun engasjerer seg, og selv om jeg er uenig i mye så vil jeg absolutt gi henne en sjanse:)

Ser du har pyntet til påske du også Madonna:)