Dagboken til Vibeke W

Hei
Kvinne på 44 år her, som har fått høyt stoffskifte.
Fastlegen mener det er betennelse på skjoldbruskkjertelen, og denne er også endel forstørret, på størrelse med en stor plomme.
Har tatt noen blodprøver som viser:
S-TSH 1.68 mlE/L (0,40-4.50)
S-FT4 27,1 pmoL/L (9,5-22,0)
S-Thy.perox.antis. <10 IE/mL (<50)
S.TSH rec. antis. <1,5 IU/L (<1,5)

Legen ringte meg og sa at jeg har forhøyet, men ikke høyt nok til henvisning til spesialist.
Jeg skal komme tilbake og ta nye blodprøver om en måned, og kanskje de er høye nok til å bli henvist.

Jeg har veldig mange symptomer på for høyt stoffskifte, i alle fall når jeg leser listen her inne.
Høy puls (rundt 100)
Hjertebank,
varm
sliten
uro i kroppen
dårlig søvn
irritabel
nervøs
tørre øyne
vond hals
hoven hals
vond nakke og rygg
osv

Jeg er sykemeldt for tiden, fungerer overhode ikke i jobb eller i andre sosiale sammenhenger, blir helt utslitt av det.

Noen som har kjennskap til dette? Er det normalt å ikke bli henvist? Skal jeg bare vente på å bli bra igjen?

Veldig takknemlig for svar som kan belyse denne situasjonen i større grad enn legen har gjort.

Var hos legen i dag for å sjekke en kul i brystet - som mest sannsynlig er en del av kjertler, men skal ta mammografi for sikkerhet skyld.
I alle fall fikk jeg spurt han om hva han tenker om fremtidig behandling av dette høye stoffskiftet.
Og han har en plan, som ikke kom så godt frem da han ringte meg. Han vil ta nye prøver i slutten av oktober og deretter vurdere å sende meg til spesialist om det fortsatt er høyt. Det var også noen flere prøver han ville ta, for å sjekke om det er en betennelse i skjoldbruskkjertelen.
Jeg ser det er endel som har lest i tråden her, kanskje det er noen som vet hvilke prøver han bør ta i neste runde?
Jeg ser mer positivt på dette nå, og skal oppdatere når ejg vet mer etter neste legebesøk.
Men om noen har tips og råd i forhold til dette, er jeg glad for om dere deler!

Siden jeg selv sliter med lavt stoffskifte, kan sikkert noen hjelpe deg mye bedre enn jeg kan.
Men jeg vil iallefall anbefale deg og ta blodprøvene fastende klokken åtte om morgenen for og få mest mulig riktig resultat. Prøvene er ikke like hele døgnet......
Tror nok kanskje det også er snakk om og ta anti-TPO og TRAS neste gang, men jeg er altså ikke flink til dette. Tror også jeg ville bedt om og få sjekket FT3, d-vitamin og ferritin.
D-vitaminmangel og lav ferritin kan gi mange av de samme problemene som stoffskiftet.
Min skjoldbruskkjertel ble undersøkt med ultralyd, og så ble det tatt biopsi av knuten jeg hadde fått for og utelukke noe vondartet.
I utgangspunktet synest jeg ikke blodprøvene dine så spesielt feil ut, men kanskje noen med mer kunnskap enn meg ser det annerledes. Du har for høy FT4, men noen ligger naturlig noe høyere enn referanseorådet. Tenker at neste prøve vil vise om FT4 stiger videre og hva som skjer med TSH.
Gjentar at jeg er på gyngende grunn når det gjelder høyt stoffskifte.
Jeg hadde visstnok for høyt stoffskifte opprinnelig, men det brant ut av seg selv og førte til for lavt stoffskifte. Visste faktisk ikke at jeg hadde hatt høyt stoffskifte før jeg nylig fikk høre at det har gamlelegen min notert i journalen. Ingen kom på og nevne det for meg, altså....Gikk på medisiner for lavt stoffskifte i ett år og fikk beskjed om at jeg var frisk, og var symptomfri og uten medisiner i 14 år før stoffskiftet stupte igjen.

Ja, kjertelen min vokser, og det er ubehagelig. Nå har jeg kvelningsfornemmelser, kan virke som den presser på pusterøret. Kunne ikke ligge på ryggen i natt, da ble det værre.
Vil en slik kjertel krympe når jeg blir bedre, som jeg jo håper jeg blir?
Hvorfor vokser den, noen som vet det?:|

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Hjalmar

Ja, kjertelen min vokser, og det er ubehagelig. Nå har jeg kvelningsfornemmelser, kan virke som den presser på pusterøret. Kunne ikke ligge på ryggen i natt, da ble det værre.

---

eh ... Kære Hjalmar, dette burde da være nok til at lægen ville henvise dig til en specialist?! Sådan kan man da ikke ha det!

hjerte1

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Nielsigne

eh ... Kære Hjalmar, dette burde da være nok til at lægen ville henvise dig til en specialist?! Sådan kan man da ikke ha det!

hjerte1

---

Ja ikke sant? Vi får satse på det når jeg skal til han i slutten av måneden. Hvis ikke må jeg gå til en ny lege, har fått navnet på en dyktig lege her i Bergen.
Han sier han vil ta nye blodprøver i tilfelle dette bare er en opptur og at stoffskiftet svinger. Når jeg har spurt om kjertelens størrelse har han ikke sagt noe om det.

Takk for svar forrestenvink11

Min farmors kirtel voksede, og det blev den ved med - selvom hendes stofskifte svingede. Hun fik medicin til at sænke stofskiftet men også medicin til at holde det kørende, nemlig Eltroxin.
Dette sker sjældent. Men bare for at sige, at det kan ske, at kirtlen vokser, uanset om den laver mere eller mindre stofskiftehormon.

Jeg håber, du finder det, du har brug for, Hjalmar.

vink11

Øynene har forværret seg den siste uke, og jeg har jo lest meg til at dette også kan være i forbindelse med høyt stoffskifte.
Det stikker og svir i øynene, de kjennes tørre ut. og av og til er det et svært ubehagelig trykk bak øynene.
Jeg skal jo til legen igjen om en uke, og da vil jeg be om en hastetime til spesialist pga dette, men hvor mye haster det?
Alternativet er jo å kontakte en endokrinolog privat, og det gjør jeg jo OM jeg må vente lenge.

(har lagt et egen tråd om dette, slik at det blir enklere å se hva jeg egentlig spør om hjelp til)

I dag var jeg igjen hos legen, og han kunne selv kjenne at kjertelen hadde vokst pluss at han nok ble bekymret over øynene. Nye prøver ble tatt og han henviser meg til spesialist. Han vil sågar passe på at det går raskt, at jeg bør bli prioritert, så det var jo et bra legebesøk i grunnen.
Så da er et lite steg tatt i veien på å få en behandling!

Så bra!
Håper du kommer inn kjapt og får startet behandling!
hjerte1

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av BenteR

Så bra!
Håper du kommer inn kjapt og får startet behandling!
hjerte1

---

Ja, takket være deg var jeg meget bestemt da jeg gikk inn til legen i dag.vink11 Dog orket jeg ikke helt å forslå andre blodprøver enn de han krysset av på, som er de samme fire jeg tok i første runde. Men jeg sjekket blodprøver jeg tok for noen år siden, 3 år siden, og der er D-vitaminnivået 60, og ferritin er faktisk over anbefalt nivå (300 tror jeg).
Men det var da jeg fortalte om øynene mine og min redsel for dette for jeg har hørt at slikt kan utvikle seg ganske raskt, at han så litt bekymret på meg, rynket pannen og sa at dette måtte man behandle ja.
Så får vi bare håpe at jeg kommer til en dyktig endokrinolog på Haukeland som kan både se og lytte samtidig....OG gi en god behandling av dette.

Jeg ville nok fått sjekket d-vitaminene igjen. 3 år er lang tid.
Min fastlege har nektet og sjekke d-vitaminer siden de var helt fine sommeren for to år siden. Men for og si det sånn; da var blodsukkeret mitt også perfekt.
I dag sitter jeg med diabetes 1, selv om prøvene var fine da, og det ble tidligere i måneden tatt prøver som viser at d-vitaminene mine nå er nede i 33 (37-131). Jeg har fått vite at man skal starte behandling med tilskudd om man er nede i 50.
D-vitamin mangel gir mange av de samme symptomene som lavt stoffskifte.....

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av BenteR

Jeg ville nok fått sjekket d-vitaminene igjen. 3 år er lang tid.
Min fastlege har nektet og sjekke d-vitaminer siden de var helt fine sommeren for to år siden. Men for og si det sånn; da var blodsukkeret mitt også perfekt.
I dag sitter jeg med diabetes 1, selv om prøvene var fine da, og det ble tidligere i måneden tatt prøver som viser at d-vitaminene mine nå er nede i 33 (37-131). Jeg har fått vite at man skal starte behandling med tilskudd om man er nede i 50.
D-vitamin mangel gir mange av de samme symptomene som lavt stoffskifte.....

---

Ja, jeg skal huske på å be om dette neste gang jeg tar blodprøver! Merkelig av fastlegen din å nekte deg det da! Tror du har fått din dose av dårlig legebehandling altså.
Men jeg håper jo at når jeg tar såpass store doser D-vitamin så vil det hjelpe på om jeg har litt lite nå.

Må tilstå at jeg i noen år har slitt med det som kalles politikerforakt; jeg stoler ikke på dem lenger.
Er etterhvert i ferd med og utvikle en rimelig stor legeforakt også, mister troen på dem.
Men akkurat som det finnes politikere som faktisk står for det de sier, så finnes det sikkert leger som er til å stole på også.....

Sitat:

---

Jeg har fått vite at man skal starte behandling med tilskudd om man er nede i 50.

---

BenteR, jeg tror mange leger som kan mer om D3 ville sagt at behandling bør starte lenge før 50, særlig når du sliter med homoner. D3 er et hormon. Og vi trneger det. Og vi trenger tilstrekkelig av det, ikke en sultekur..... Denne siden er fin for å lære mer om D3

29.08 var første gangen jeg gikk til legen med mine plager. Da gikk jeg til legen min på Liondbergklinikken siden jeg trodde det hadde sammenheng med PCOS og insulinresitensen. Her har hun tatt en rekke prøver av meg, og i dag hentet jeg utsrift av prøvesvarene. De viser at S-Ft4 kun var på 23.8, og 23.9 to uker etter, mens den var jo på 27 da jeg målte det en måned etter hos fastlegen.

Det som er bra, er at privatlegen også tok prøver av mye annet, som viser veldig gode svar!
S-Anti TPO <100 er på 55
S-TRAS, Thyreoi <1.0 er <0.8
S-TSH 0,20-4.0 var på 2.5 29.8 og 1.7 17.8
B-Basofile < 0.2 var på 0.0 17.8
S-ferritin er på 123
Vitamin D3 er på 95
Vitamin D er på 95

I går skulle fastlegen ha ringt meg siden jegtok nye prøver på mandag. Han skulle ringe om prøvene var avvikende, men ringte ikke. Vi satser på at prøvene er en dag forsinket, hvis ikke kontakter jeg Volvat eller han andre legen sporenstreks på fredag. Jeg er lei og utålmodig av å gå slik.

Jaja, legen ringte ikke, og jeg begynner alvorlig å lure på hvor etikken er i det offentlige helsevesen.
Ok, jeg skal ta høyde for at han har glemt det eller at prøvesvarene er for sene.
Men har opplevd nesten akkurat det samme for 5 år siden. Jeg var svært dårlig, besvimte på jobb i tillegg til å være trøtt og sliten og ha sviktende hukommelse. I tillegg gikk jeg opp mange kilo på kort tid på tross av trening og "sunt norsk kosthold".
Nevrologene fant ikke noe, og selv om jeg gjentatte ganger sa at jeg trodde det hadde en sammenheng med hvordan kroppen min nyttegjorde seg av maten, var fokuset hele tiden på hodet. Til slutt fikk jeg en mulig ME diagnose, noe både jeg og fastlegen forkastet. Men fastlegen (den samme jeg har nå) sa bare at jeg nok var litt sliten og ønsket meg lykke til. Etter å ha vært sykemeldt i et halvt år! Så han gav meg jo opp.
Jeg oppsøkte Fedon Lindbergklinikken her i Bergen, og fikk rask hjelp. Har PCOS viste det seg, og var meget insulinresistent men innenfor det skyhøye referanseområdet. Så gjennom privat helsetilbud fikk jeg hjelp og ble jeg frisk igjen.
Nå har jeg faktisk ring til Sylvi Anderud på Volvat i Bergen som jeg har hørt er god. Hun har blant annet skrevet en bok. Ok, det er dyrt, koster 1300 for en time, men siden jeg betaler 250 pr time med blodprøver hos legen hver gang jeg er der, og intet skjer, så blir det kanskje ikke så dyrt i lengden. Og pengene har gjort at jeg kan kjøpe meg tjenester som gjør meg frisk før. Timen hos Volvat er onsdag, og jeg skal ta med meg alle blodprøvesvarene fra i høst. Så får vi se.

Jeg skal uansett ringe legen i morgen og høre hva som skjer. Mulig han allerede har henvist meg, men etter å ha lest her inne så skjønner jeg at det er mye rart ute og går blant endokrinologer også, og at man ser seg blind på tall og ikke på mennesket og helheten og historien. Så derfor går jeg til Volvat uansett.
Men jeg er skremt og sjokkert! Både på egne og ikke minst dere andres vegne!

Jeg mener, kanskje er ikke tallene mine så høye, men jeg har øyne som gjør vondt, jeg har en kjertel som vokser, jeg har alle symptomene på for høyt stoffskifte, jeg er sykemeldt og har ingen muligheter nå til å jobbe videre med doktorgraden i den tilstanden jeg nå er i. Min styrke, mitt verktøy er mine kognitive evner, min kreativitet, evnen til å se logiske slutninger i forskningen. Jeg er flink og forespeilet en spennende vei videre innenfor feltet jeg jobber i. Mens nå er alt dette borte. Mitt verktøy virker ikke mer! Også skal jeg bare gå her og visne? greit, jeg fungerer ok jeg, når jeg ikke jobber, får sove ut til klokken 11.00 siden jeg ikke får sove om natta pga uroen og rastløsen, kan gå lange turer med hunden min, ikke må forholde meg til mennesker. Jeg tåler varmen, uroen, rastløsheten, øynene, halsen godt nok til at jeg ikke er sengeliggende. Men jeg fungerer jo ikke. Sosialt er jeg nå en katastrofe, har endret min personlighet slik at jeg kan finne på å fyke opp og skjelle ut medpassasjerer på bussen f eks. Eller fyke opp og kjefte på sambo eller enda værre, min datter på to år om hun søler litt melk f eks. Så jeg tar meg sammen omtrent hele tiden jeg er i rom med andre mennesker. Til vanlig er jeg en meget tålmodig og tolerant person!

Huff, dette ble langt, men tror jeg skal ta denne irritasjonen med til legen og lekse han opp litt....:cry:

Da ringte jeg legekontoret. Sikkert en glipp at han ikke har ringt, men jeg er heldigvis henvist videre til endokrinolog.
FT4 var fortsatt på 27.

Hva ville dere gjort, beholdt timen på Volvat, eller avbestilt og ventet på time hos endokrinolog og se hvilken behandling jeg får der?

Jeg tror jeg ville forsøkt Volvat i første omgang. Denne legen har tross alt skrevet en bok om stoffskiftesykdommer og har kompetanse på dette området. Hva slags kompetanse har endokrinologen? Det kan være en spsialutdannelse på et helt annet felt. Forbered deg. Skriv ned alt du vil snakke om i punkter. Jeg printer ofte ut dette i to eksemplarer, slik at legen og jeg har ett ark hver. Så ser legen fort hva timen handler om. Håper du kan få god hjelp nå hjerte1

Husk også at FT4 kan vise forskjellig om det tas på forskjellig tid på dagen, det er svingninger! Forsøk å ta prøvene på samme tid hver gang, helst når legekontoret åpner på morgenen.

Et lite spørsmål; mye av dine plager finner jeg igjen hos meg. Det jeg lurer på er om din hals også vokser? Forstår det er vanlig med Graves, men legen her sier jeg kan ikke ha hypersymptomer fordi TSH er for høy.....
I går bestemte jeg meg for å fra frem målbåndet for og prøve og følge med. Jeg er nå oppe i 30 cm rundt halsen og jeg er ei flis av ei dame som er 1,60 høy og 48 kilo tung. Det er også utrolig plagsomt å gå med gensere med høy hals, da jeg føler at de strammer og klemmer.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av BenteR

Et lite spørsmål; mye av dine plager finner jeg igjen hos meg. Det jeg lurer på er om din hals også vokser? Forstår det er vanlig med Graves, men legen her sier jeg kan ikke ha hypersymptomer fordi TSH er for høy.....
I går bestemte jeg meg for å fra frem målbåndet for og prøve og følge med. Jeg er nå oppe i 30 cm rundt halsen og jeg er ei flis av ei dame som er 1,60 høy og 48 kilo tung. Det er også utrolig plagsomt å gå med gensere med høy hals, da jeg føler at de strammer og klemmer.

---

Tja, om halsen vokser i cm, ja det aner jeg ikke. Min hals er 34 cm og jeg er ikke ei flis av ei dame, men heller ikke så veldig stor (mer). Jeg er 173 og 77 kg.
Men jeg merker jo at kjertelen min vokser, og det er plagsomt. Ikke hele tiden, men når den vokser strammer det veldig i nakken blant annet, oppover halsen opp mot ørene, og jeg føler meg hoven nederst i ansiktet. Ofte kommer det også dette trykket og presset bak øynene samtidig, og da fortsetter presset opp på hodet også. Dette kan vare noen timer, også avtar det igjen, også hodepinen, u.ten at jeg gjør noe spesielt. Dette merker jeg 1 til flere ganger daglig.
jeg synes også det er plagsomt med press på halsen, som høyhalset genser. Det gir også kveldningsfornemmelser å ligge på ryggen.
Jeg synes også det er problematisk med mat, kan være vanskelig å svelge og jeg har føeklse av at mat siotter fast i halsen. Ofte føler jeg meg forkjølet, og om morgenen er halsen hes og mørk og sår, men dette kommer seg i løpet av dagen.

Men disse prøvene skremmer meg litt. Jeg synes jo det er fryktelig vanskelig å forstå, men når legen sier du ikke kan ha fypersymptomer fordi TSH er for høyt, også har du alle hypersymptomene, så er det jo merkelig! Jeg har jo normale TSH etter som jeg forstår, og FT4 er ikke så veldig høy, på 27, så jeg skal jo heller ikke ha disse symptomene....

jeg aner ikke hvorfor min kjertel vokser, hvorfor øynene mine har vondt, og hvorfor jeg har forhøyet stoffskifte. Når jeg leser om Graves så stemmer det ikke helt, for der er det noen antistoffer som skal være høye eller lave, men som jeg har normale på. Kanskje betennelse? Struma?

Men en annen ting Bente, som du skriver har du jo samme symptomer som meg nå. Det eneste som hjelper meg mot uroen og rastløsheten er å bevege meg, jeg går veldig mye på tur både på fjellet og langs veien når dette blir så sterkt. Hver dag går jeg mange timer nå, og det er eneste måten jeg klarer å holde det i sjakk, og slik klarer jeg å slappe av om kveldene også. I begynnelsen var jeg jo redd for at det kunne være farlig med denne høye pulsen, men å ta seg ut litt fysisk har faktisk roet pulsen min en god del, og de høye svingningene kommer ikke så ofte mer. Tenke å fortelle deg om det, for kanskje du også kan ha nytte av det?

Tidligere gikk jeg også mye, men har etterhvert fått så mye vondt i hælene, knærne og musklene at jeg ikke lenger klarer det.
Min trening de seneste månedene har vært Qigong + 15 minutter rolig spasertur daglig, og når jeg av og til får en bra dag, blir jeg med gubben og går tur sammen med han og bikkjene. Av og til trener jeg også tai chi eller yoga, fordi disse øvelsene gjør meg på en måte rolig og avslappet, noe som er deilig når ingenting annet i kroppen vil virke som det skal.
Jeg er faktisk ikke lenger i stand til å gå skikkelig tur med bikkja daglig, og det synest jeg er utrolig tungt, selv om bikkja får turer med gubben istedet.
Når det gjelder at jeg ikke kan ha hypersymptomer fordi jeg har høy TSH, så mener jo legen at det betyr at jeg får for mye Levaksin, og derfor hypersymptom, men det kan visst ikke være Graves som slår inn. :?:
Alt jeg har lært er at TSH blir høy når stoffskiftet er for lavt. Jeg stoler mer på det jeg har lært enn feiltolkninger fra leger, så jeg nektet og kutte dosen Levaksin slik det ble foreslått.

Så da har dette blitt en dagbok, og jeg synes det er greit å ha en dagbok å noter ned ivink11
Så derfor på tide med en liten presentasjon av meg.
Er altså 44 år, og er mor til 3 barn. To stykker på 22 og 19 år, og ei lita ei på 2 år og 3 måneder.
I 2007 var jeg veldig syk, og som jeg kort har skrevet om lengre oppe, så viste det seg å være PCOS og insulinresistens. Jeg la om kostholdet, til lavkarbo, samt begynte med metformin, og alle mine prøver nå viser helt perfekte verdier på insulinresistensen. jeg har gått ned 25 kg, og er nå normalvektig.
I høst begynte noen symptomer å melde seg igjen, som kunne ligne på det jeg opplevde i 2007. Min hukommelse sviktet, mine kognitive evner sviktet, og jeg var konstant trøtt og sliten. Slik begynte min uro å melde seg, i tillegg til at jeg fikke hetebyger innimellom. Plutselig en dag føyk pulsen min til over hundre, og jeg ble veldig engstelig. Så jeg gikk til legen min på Linbergklinikken, og tok nye blodprøver. Den viser svakt forhøyet stoffskifte ( TF4 på rundt 24), ellers alt bra.
Jeg fortsatte å jobbe, holder på med en doktorgrad og underviser på Universitetet. Men det gikk heller dårlig med undervisningen og forskningen, alt var bare grøt og stress. Er det ikke det som kallses for brainfog?
Resten kan man lese om i begynnelsen av dagboken her.

I dag har det skjedd noe positivt, akkurat som et kick in :D
For to uker siden begynte jeg med tilskudd av vitamin D3. Jeg tar to ganger 50 ul om dagen. Jeg går jo mye på fjellet med hunden min, jeg har alltid slitt med smerter i musklene når jeg har gått oppover. Det er ganske så bratt, og jeg må stoppe flere ganger underveis og bare puste ut. men så, i dag gikk jeg oppover. Og som sedvanlig gikk jeg og tenkte og grublet og plutselig var jeg oppe på toppen! Ingen pause, ikke anpusten, knapt svett og det beste, null smerter i beina! Dette er en drøy tur rett opp på ca 30 minutter. Jeg gikk videre innover fjellet, og da jeg skulle gå ned igjen (tilsvarende bratt) kjente jeg heller ikke noe til stivheten og knærne jeg kjenner så godt til vanlig. Bare danset meg nedover, balansen var også mye bedre enn til vanlig. Og jeg tror det har sammenheng med vitamin D! Dette synes jeg er kjempespennende. Mine prøver fra 1.august viser at mitt nivå var på 95, men det kan se ut som at dette ikke har vært nok. SÅ ja til vitamin D, og jeg gir også min lille datter solpille hver daghjerte1
Jeg har ca 4 kilo for mye før jeg har en normal BMI, og uten at jeg har brydd meg om dette, så har jeg tenkt at det kunne vært greit å komme helt i mål. Dette nivået har jeg lagt på i over ett år, mens nå, de siste to ukene har jeg gått ned 1.5 kg. Kan jo være tilfeldig, men også en sammenheng.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av BenteR

Når det gjelder at jeg ikke kan ha hypersymptomer fordi jeg har høy TSH, så mener jo legen at det betyr at jeg får for mye Levaksin, og derfor hypersymptom, men det kan visst ikke være Graves som slår inn. :?:
Alt jeg har lært er at TSH blir høy når stoffskiftet er for lavt. Jeg stoler mer på det jeg har lært enn feiltolkninger fra leger, så jeg nektet og kutte dosen Levaksin slik det ble foreslått.

---

Hvilken automat har denne læge trukket sin uddannelse i? For ikke at tale om logik gok1

Skift!

hjerte1 Nielsigne

Bare et lie spørsmål, skjønner ikke helt hva s
om er hva av alle disse prøvene:roll:
Fikk utskrift av prøvene jeg tok på mandag. De viser
S-TSH 1.53
S-FT4 27.0* (9.5-22.0)
S-Thyroxin (T4) 112
S-Trijodthy. (T3): 1.3* (1.3 - 2.6)
Denne T3 er jo i grenselandet lavt, hva betyr det? Går ikke den normalt opp ved for eksempel Graves?

Takker hvis noen kan svare meg kort, event henvise til noen linker. Jeg er mer forvirret enn noen gang:lol:

Ser forøvrig at samtidig som at FT4 stiger i løpet av høsten, synker S-TSH.
Her er tallene kronologisk:
S-TSH 0,20-4.0 var på 2.5 29.8 og 1.7 17.8, 1.68 noen uker senere og altså 1.53 nå.

Da har jeg vært hos spesialisten, og kjære vene så glad jeg er for dette! Samtidig var det ekstremt skremmende.....

Hun var dyktig, så på prøvesvarene, og sa at dette var ikke en vanlig forhøyet stoffskifteproblematikk. Prøvene mine viser at dette nok ikke styres av skjoldbruskkjertelen, slik det er med de fleste med stoffskifteproblematikk. Ft4 er høyt, samtidig som TSH er høyt. Dette forekommer vanligvis ikke ved høyt stoffskifte, da er TSH lavt (om jeg husker korrekt).
Mest sannsynlig har jeg en cyste i hypofysen!!!!!
Holdt på å besvime da hun sa det, cyste i hypofysen? Prøvene er såpass avvikende fra vanlige stoffskiftesykdommer, så dette er en meget komplisert greie.
Uff, skal på haste MR, og er det en cyste på hyposfysen må den opereres.
Hvis det ikke er dette, tror hun det har skjedd en genetisk forandring i hormonsystemet mitt (?????), noe som også er ganske så sjeldent. Akkurat hva dette innebærer skjønte jeg virkelig ikke, men det var snakk om hormonresistens? Og er det dette, kan det ikke behandles, bare dempe symptomene med medisiner.
Hun kunne ha gitt meg medisiner nå, men vil vente til vi har en diagnose.
Og jeg som trodde dette var enkle saker siden stoffskiftet tross alt ikke var så høyt, og kunne kureres med medikamenter....
Skjoldbruskkjertelen er forøvrig 9 cm i diameteren!
Jeg er rimelig matt og nummen.....

Men hun var utrolig dyktig og er nok en av de beste i landet tror jeg. Så er i gode (dog dyre) hender.

Ja, det kan jeg da godt forstå, du blev skræmt af. Bestemt ikke nogen behagelig tanke ... Men jeg har læst, det er ret udramatisk at fjerne sådan noget.

Først må du dog udredes ordentligt, og det er i hvert fald godt, at du er kommet til en, der kan finde ud af noget. En god start :)

kram1

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Nielsigne

Ja, det kan jeg da godt forstå, du blev skræmt af. Bestemt ikke nogen behagelig tanke ... Men jeg har læst, det er ret udramatisk at fjerne sådan noget.

Først må du dog udredes ordentligt, og det er i hvert fald godt, at du er kommet til en, der kan finde ud af noget. En god start :)

kram1

---

Takk takk, det er netopp slikt jeg trenger å hørehjerte1

Selv om det kan være skremmende og få høre hva legen tror kan være problemet, så er det iallefall kjempeflott at du har kommet til noen som griper tak i dette, og forhåpentligvis får deg sprek og rask igjen.hjerte1
De mistenkte cyste i hypofysen min også tidligere, og da forklarte de meg at slike cyster er vanligvis godartede og lette og fjerne.
Men uansett må de jo sjekke på MR.
Blodprøver som det tas for å teste om man er resistent tar forresten lang tid og få svar på. Det er en gentest, og på Aker (eneste plassen de tar den type test) samler de visst opp og tar gentester puljevis. Min ble tatt sommertid, så da tok det ekstra lang tid, men jeg fikk beskjed om at det var vanlig med 2-3 uker.
kram1

Da har spesialisten ringt, og hypofysen er helt fin.vink11
Så nå skal jeg på Haukeland og ta en blodprøve for å sjekke den andre sykdommen, en genmutasjon eller noe. Jeg tror hun kalte det hormonresistens, og kan i så fall ikke behandles, bare dempe symptomer med medisiner.
Jeg er lettet (tror jeg), og veldig glad for at denne spesialisten har satt i gang jakten på å finne ut hva det er med meg.
Jeg har vanskelig for å tro at det er denne genmutasjonen. Jeg leste noe om den, og symptomene mine stemte ikke så godt med den. Jeg har forhøyet Ft4 og TSH innenfor normalverdier, og T3 innenfor normalverdier, men lavt, og ikke høyt. Dessuten er det snakk om at det er 100 som har det i Norge. Skal godt gjøres, nesten som å vinne i lotto!
Men uansett hva det er med meg, bare jeg får hodet mitt tilbake, skal jeg klare å leve med uro og hjertebank i kroppen jeg. Men jeg vil fortsette med forskningen min, jeg vil tilbake og undervise studenter!

Her er forresten informasjon om hormonresistens:http://www.stoffskifte.org/alias.html?id=734390

xx8
Så bra at hypofysen var fin.
Legen som skulle gi meg resultatet etter min MR var australsk. Selv om han snakket bra norsk, så har vi enkelte formuleringer som ikke alltid er like lett for folk som lærer norsk som tilleggspråk og skjønne.
Jeg klarte faktisk ikke la være og le når han sa: "Du kan slappe helt av. MR viser at du er helt tom i hodet":mrgreen:
Det er samme gentesten jeg tok i sommer du skal ta.
Det er en helt vanlig blodprøve som tas av deg, og den kan tas på legekontoret, og så sendes den til Aker for testing. Hos meg fant de ingen mutasjoner, men det er bare 85 % av de som er resistente denne testen slår ut på.
Ser ut som du går gjennom samme testing som jeg har vært gjennom. Håper de snart finner ut hva som skaper trøbbel for deg.
Enkelte mennesker har forresten helt naturlig litt forhøyet FT4 har jeg forstått, så ikke la det skremme deg for mye at det tallet er noe over referanserammen.

Fint BenteR, å få bekreftet at du er helt tom i hodet:lol:
Jeg skal opp på Haukeland på torsdag og ta denne blodprøven, spesialisten er der da, så hun skal levere henvisningen for meg. Får litt spesialbehandling av henne tror jeg, og det kjennes godt.

Lyder godt :)

Ikke bare negativt her med kroppen min, og har lyst til å skrive ned disse også.

Det er endel bemerkelsesverdige endringer i kroppen min som har skjedd utover høsten. Positive endringer, lurer på hva det kommer av?
1. Etter giardia i 2004 har jeg hatt irritabel tarm med mye luftsmerter og diare. I høst er magen mye bedre. Den er ikke oppblåst, ikke mye luft og jeg har nå litt for hard avføring og går på do hver 3. og 4. dag. Merkelig! Null endringer i kosten. Annet enn at jeg kanskje spiser mindre pga manglende matlyst. Kan det komme av at jeg nå tar kalsium sammen med magnesium?
2. jeg er insulinresistent og har PCOS, derav skjemmende hårvekst på haka. Håret i ansiktet har minket nå samt at det vokser mye tregere. Før har jeg barbert på haka hver dag, og på kvelden er stubbene der. Nå er det 3 dager siden sist, og stubbene kan såvidt anes. Merkelig!
3. Muskelsmerter i lårene er bortevekk, som når jeg går på fjellet. Jeg har alltid hatt vondt i begynnelsen, til maskineriet har blitt varmt. Nå spretter jeg opp og er myk og fin fra steg en! Kanskje dette har noe med at jeg har begynt med vitamin D? Uansett herlig.
4. Kondisen har endret seg. Uansett i hvor god form jeg har vært i før, har jeg blitt veldig anpusten i starten av fjellturen (som går bratt oppover), og må ta endel pauser før jeg er i siget og kan holde ut. Dette kan tyde på at jeg får raskt høy puls og er en mer langdistanseløper. Mens nå tåler jeg meget vel å gå rett opp uten pauser. Jeg blir svett, men ikke anpusten og sliten og trenger ikke pauser.

Som sagt, det er bemerkelsesverdig! vink11

Så deilig og høre at det er positive ting på gang hos deg!
Livet er så mye lettere og takle når det balanseres med positive ting som skjer.
Alt for ofte er det negative ting som dominerer når man er syk, spesielt når man stanger hodet mot veggen og ikke føler at noe hjelper.
Da varmer det godt og lese slikt som her, at livet har sine gode overraskelser også!
kram1

Spesialisten ringte meg, og de siste prøvene ser greie ut. Da jeg var på Volvat for to uker siden, var alle prøvene fine, og Ft4 var på 21. På Haukeland på fredagen var Ft4 på 27. Så det er ingen poeng å sjekke denne hormonresistensen (Puh!). Dette er mest sannsynlig en betennelse i skjoldbruskkjertelen. Hun skal ta en annen prøve også, for å sjekke om det er en binyremargtretthet, men mest sannsynlig er det en betennelse (subakutt tyoreoiditt). Dette kan man bare observere for å bekrefte. Det tar ca 8 mnd for betennelsen å dø ut, og da er jeg jo halvveis på den ferden. Jeg skal tilbake til henne i slutten av januar for en kontroll. Mest sannsynlig blir jeg helt fin igjen.
Dette kan komme etter mye stress i perioder, og hun tror godt at det kan ha oppstått etter at jeg fikk min datter for 2 år siden og de travle første årene. Hun sov f eks ikke natta gjennom før i februar, så jeg var jo ekstremt sliten.

Jeg er så enormt lettet, også er jeg så utrolig glad for at homeopatmedisinene virker slik at jeg ikke har all denne uroen i meg hele tiden.

Det lyder godt. Krydser fingre for, det er den vej, det går.
Hvad er det for en slags homøopatisk medicin, du bruger?

vink11 Nielsigne

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Nielsigne

Det lyder godt. Krydser fingre for, det er den vej, det går.
Hvad er det for en slags homøopatisk medicin, du bruger?

vink11 Nielsigne

---

Hei Nielsigne, preparatet heter Natrium iodatum
Jeg er oppe i ganske kraftig dose nå, 10M.
Men når jeg får uroen i kroppen, så hjelper det faktisk på!

Men jeg må innrømme jeg er litt spent på dette binyretrettehet, leste om det her og har jo endel av disse symptomene.
Blir veldig dårlig ved lite stress
og klarer ikke forholde meg til mange mennesker
Og endel andre ting.
Vi får håpe på at det er betennelse, men svaret får jeg vel når jeg har tatt blodprøven.

Ja, nogle homøopatiske præparater virker ok, må jeg jo indrømme, selvom jeg har det lidt hårdt med læren bag. Men det er selvfølgelig overhovedet ikke sikkert, at det virker af den ideologi, som er baggrunden for præparaterne :) Min mor har i mange år gået hos en homøopat, der har hjulpet hende med adskilligt. Men 10M - hva er det?

Binyretræthed er jo noget, alle kan komme til at lide af, stofskiftesyg eller ej. Det har jo en masse med stress / overbelastning at gøre ... Se dig om i de underfora, der handler om binyretræthed og forsøg dig frem :) Fx progesteroncreme kan i hvert fald alle kvinder bruge. Rosenrod og chrom ... Og dejligt med salt på maden.

vink11 Nielsigne

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Nielsigne

Ja, nogle homøopatiske præparater virker ok, må jeg jo indrømme, selvom jeg har det lidt hårdt med læren bag. Men det er selvfølgelig overhovedet ikke sikkert, at det virker af den ideologi, som er baggrunden for præparaterne :) Min mor har i mange år gået hos en homøopat, der har hjulpet hende med adskilligt. Men 10M - hva er det?

Binyretræthed er jo noget, alle kan komme til at lide af, stofskiftesyg eller ej. Det har jo en masse med stress / overbelastning at gøre ... Se dig om i de underfora, der handler om binyretræthed og forsøg dig frem :) Fx progesteroncreme kan i hvert fald alle kvinder bruge. Rosenrod og chrom ... Og dejligt med salt på maden.

vink11 Nielsigne

---

10M sier noe om styrken.
Jeg kan jo ikke med sikkerhet si om det hjelper, men jeg har jo i perioder veldig mye uro i kroppen, hjertebank og stress. Og jeg blir helt gal når jeg har dette. Blir irritabel og sinna og det er veldig ubehagelig. Da tar jeg en slik pille og legger den under tunga om morgenen, og utover dagen kommer roen tilbake i kroppen. Så jeg har en ganske klar formening om at dette hjelper meg faktisk. Jeg får i alle fall en bedre hverdag!vink11