Sønn med symptomer på lavt stoffskifte men blodprøver innenfor normalen

Hei!

Jeg er bekymret for sønnen min på 11,5 år. Har tatt blodprøver av han for å sjekke stoffskiftet i og med at jeg selv har lavt stoffskifte og noe av det han sliter med også kan være symptomer på dette sånn jeg har skjønt det.

Men blodprøvene er innenfor normalen og helt fine iflg. legen. De viste følgende:
TSH 2,02 (0,3 - 4,5)
FT4 12,9 (10 - 22)
Anti TPO < 25
Ferritin 25 (25 - 200)
HB 10,2 (9 - 34)

Han sliter med følgende:


Han har veldig sen tannfelling - mistet kun 5 tenner og er 11,5 år.

Mangler 7 tannanlegg (6 fortenner og en 12-års jeksel hvor det ikke kommer tenner - ingen i familien de siste 3 generasjoner i hvert fall har hatt dette problemet).

Sen i vekst - er kun 133 cm og har vel kun vokst 5 cm de siste 2 årene. Han er minst i klassen og synes ikke det er så morsomt å være så lav lenger.

Har alltid hatt treg mage. I perioder helt forstoppelse.

Redd for å fryse - går med lue og votter til langt ut på våren selv om vi sier at han ikke trenger dette. Men om sommeren virker det ikke som han fryser når han er ute.

Har tidligere hatt lav blodprosent og måtte ta jerntilskudd. Sjekket dette nå igjen og for meg ser det ut som om han også nå har lite av dette når det ligger helt i nederst i referanseområdet.

Treg og faller lett ut av samtaler. Må som regel spørre han mange ganger og til slutt rope og stå foran han for at vi skal få et svar. Spesielt når han ser på tv eller er opptatt av noe annet. Men også når vi kun sitter å snakker sammen uten andre ting som forstyrrer.

Enstelig og redd for nye ting. Vil at andre skal ordne mest mulig opp for han og at vi skal være med på det meste han foretar seg. Veldig lite selvstendig.

Alt tar veldig lang tid. Når vi vekker han om morgenen må vi lede han gjennom hver ting for at han skal bli ferdig. Når han har kledd på seg så glemmer han at han da må spise for så å gjøre seg ferdig på badet og pakke sekken. Det samme skjer når han skal på andre ting. Veldig frustrerende og slitsomt for oss at han aldri kan klare seg selv. Ser jo ut fra kamerater på samme alder at de ordner opp mye mer selv og er mer selvstendig. Han er nok også mer barnslig. Selv lillesøster som kun er 6 år ordner mer opp enn han.

Når det gjelder skolen så får han ganske mye med seg selv om han faller ut og drømmer seg bort. Men han bruker så lang tid at han har lav lesehastighet og blir nesten aldri ferdig på prøvene selv om han kan det.

Når folk spør han om noe så må han tenke og gruble mye før de får et svar - hvis de i det hele tatt får det.

Men han er i god form. Han er B-menneske og vil helst ikke legge som om kvelden så han trenger ikke mye søvn. Han elsker trening og spiller både fotball og står aktivt på langrenn. Dette elsker han. Han er stort sett frisk hele tiden. Kanskje en runde med noen få dager hjemme fra skolen hvert år.

Så jeg lurer på - er det helt normalt å være slik eller bør jeg sjekke dette ut nærmere. Bør jeg bekymre meg. Kan det være noe annet enn stoffskifte. Spesielt dette med at han vokser veldig lite i en periode da jevnaldrene skyter i været samt at han faller ut og bruker så lang tid på alt bekymrer meg. Og det at han bruker lang tid på å svare og er usikker på hva han skal svare. Samt dette med tennene. Når melketennene detter ut så har han jo nesten ingen tenner igjen. Godt det finns tannregulering og at tannleger er flinke i dag.

Håper noen kan si noe om hva de tenker om dette!


Bør jeg ta andre prøver av han?

Hilsen en bekymret mor

Han har nok en tanke lav TSH for alderen, men det kan jo rette seg til neste gang - det endrer seg fort i den alderen, og skal gjøre nettopp det.

Jeg er jo enig med deg at man bør passe på de arvelige tendenser !
Men du må gjøre det i smug......

Så er det jo det reelle stoffskifte som er ansvarlig for symptomer.
Mengden stoffskfitehormon er ikke avgjørende før det blir for lite av det.
Og det er det jo her - HVIS det fortsetter å ligge så lavt .

Symptomene er viktige å følge med på. Andre prøver, som jeg har skrevet om her før og kaldt "sekundære prøver" - kan vise noe om hvordan kroppen har tilpasset seg å leve med det stoffskiftet den har.

Så er jo jern viktig for så mye, og det er jo også nær nedre grense når ferritinet er det.

Jeg syns du kan snakke litt skikkelig med legen om dette jeg da.

Jeg ser du har fått bare ett svar. Det kan kanskje være fordi man er mer forsiktig med å synse og mene når det gjelder barn. De er jo det mest dyrebare som finnes for oss, da blir man redd for å si noe galt eller gi feil råd. Iallefall blir jeg det. Jeg har likevel valgt å svare deg, fordi jeg som barn hadde mange av symptomene som gutten din har. Min mor tok meg til legen flere ganger og tok blodprøver ang stoffskiftet. Hun fikk alltid beskjed om at prøvene var fine. Men nå når sykdommen har slått ut for fullt, og jeg ser tilbake på barndommen, blir det veldig tydelig at stoffskiftet måtte ha "sluret" allerede dengang. Det gikk litt i perioder, noen ganger bedre, noen ganger verre. Ikke så ille at det slo ut på blodprøvene, men nok til at jeg slet. Det du skriver angående morgenen, at han må ledes gjennom hver ting. Jo, den kjenner jeg til. Dengang som nå. Jeg var så trøtt at jeg bare ikke klarte å samle meg, jeg fikk ikke tankevirksomheten i gang før et stykke utpå dagen. Om kvelden kunne jeg være aktiv og ikke trøtt i det hele tatt. Ellers var jeg glemsk, ukonsentrert, frossen og hadde liten matlyst. Mye av det samme som gutten din har. Jeg synes absolutt at du skal ta dette alvorlig. Selv om legen kanskje sier at prøvene er fine, og at det er ingen grunn til bekymring. Jeg vet at det er andre her på forumet som har barn med hypothyreose. De vet sikkert hvor man best kan henvende seg, for å få sønnen din skikkelig utredet. Ønsker dere begge alt godt!

Hei Sisi :)

Det er forståelig at du er bekymret for sønnen din. Jeg kan også bare gi deg de tankene jeg har og si hva jeg hadde gjort hvis dette var sønnen min.

Jeg ville fortsatt med å følge med på stoffskiftet hans, tatt vare på prøver og sammenlignet dem med senere prøver.
Ja, ferritin og HB er for lave.
Du nevner ikke noe om andre leger enn fastlegen din. Har du forsøkt å få ham videre til en spesialist, en barnelege? I og med at han er liten av vekst, er det tatt andre prøver av ham? Jeg tenker på veksthormoner og slike ting.
Det med manglende tannanlegg, har du fått noen forklaring fra legen hans på det?

Hvis vi ser helt bort fra blodprøver er det jo åpenbart at sønnen din sliter med et eller annet. Stå på for ham – det er det rådet jeg kan gi deg. Alle gode ønsker til dere begge to vink11