Jeg ble operert for tre uker siden.

Hei!

Jeg er ny på forumet, og ble operert for tre uker siden. Var på etterkontroll og fikk fjernet tape og rester av sutur i går. Føler meg veldig trang i svelget og at det strammer foran på halsen, men etter å ha lest litt her ser jeg at jeg ikke akkurat er alene om det! Syntes bare det var så rart, for jeg var ikke sånn i starten. Blitt verre etterhvert, men ingen synlig hevelse eller harde områder på halsen.

Jeg har fått beskjed om at det ikke er noe poeng i å måle stoffskifteverdier før etter ca 3 mnd, for det er først da det thyroxinet kroppen selv har lagret er ute av kroppen, og man kan se hvilken dose Levaxin som er riktig. Er derfor innstilt på noen svingende form noen uker til, men er optimist! Mest opptatt av å kunne svelge uten å kjenne det, i første omgang!

Hadde problemer med kalsium i starten og fikk en uke ekstra på sykehuset, men verdiene er bra nå. Skal sakte, men sikkert trappe ned på Calcigran-dosene, og håper alt fungerer som det skal nå!!!

Hei igjen - hvis noen leser i denne tråden for tida...

Hadde bare lyst til å si at jeg føler meg optimistisk nå nesten fem uker etter at jeg fikk fjernet min skjoldbruskkjertel. Den trange halsen er borte, arret ser ut til å leges fint og kroppen er SÅ mye bedre enn på lenge! Av og til når jeg leser på sidene her synes jeg det er litt deprimerende fordi så mange sliter lenge og liksom aldri blir bra. Jeg velger å se lyst på framtida og har stor tro på å faktisk bli bra!:)

Jeg er også svært fornøyd med oppfølgingen jeg har fått på sykehuset!
Håper det finnes flere fornøyde pasienter og optimister der ute!
God helg!

Hei!

Jeg ble operert i slutten av april 2009, og fra juni følte jeg meg utrolig bra. Hadde en lang og god sommerferie, og startet i jobb i august. Det gikk fint i to måneder. I starten av oktober var det som om kroppen sa fullstendig stopp og bare "kræsjet". Fikk problemer med svimmelhet, muskulatur, høyt blodtrykk, fordøyelse m.m. og var fullstendig utladet. Dette pågikk noen uker - særlig var svimmelheten og puls/blodtrykk plagsomt. TSH-verdien min hoppet opp og ned (var 0,2 da jeg "gikk i veggen"), og jeg ble veldig frustrert og deppa. I løpet av disse ukene hadde jeg også et panikkangstanfall for første (og foreløpig siste) gang i mitt liv.

Ukene fram til nyttår krevde alt jeg hadde av krefter, og det ble noen ukers sykemelding. Begynte så i jobb i januar, og har klart å holde meg der siden. Kun avbrutt av en mageinfeksjon som var så kraftig at jeg måtte legges inn med IV. Da steg TSH til 13, og ny runde med forsøk på å bli stabil.
Om jeg er stabil nå? Nei, dessverre. Jeg har hatt 5-6 SVÆRT gode uker, men den siste uka har jeg følt meg veldig skjelven og hatt en del prikkinger i armer og ben, og denne uka var TSH på 7,5.

Håper noen dager påskefri og en liten oppjustering på Levaxin-dosene vil gjøre susen - sammen med en ubøyelig vilje til å få dette til!
Jeg får fortsatt oppfølging av kirurgene som opererte meg. I utgangspunktet sa de at de ville følge meg et år, men jeg har blitt lovet tett kontakt til jeg er stabilt frisk.

Jeg ser vel at jeg kanskje aldri blir den jeg var, men mange gode uker gir meg håp om en livskvalitet som er god nok!
Man lærer å prioritere og å sette pris på helt andre ting enn før jeg ble syk.

God påske! vink11

PS. Glemte å si at jeg har fått utrolig god hjelp av en fysioterapeut som er dyktig med akupunktur. Aller mest i forbindelse med svimmelhet og stiv nakke, men også da magen var kranglete og kreftene på minimum.

Hei ANNEM!
Har du vurdert å prøve T3 eller Thyroid? Jeg opererte halve kjertelen for en del år siden, og ble aldri den samme etterpå. Med Thyroid har jeg blitt meg selv igjen. Mange som blir operert klarer ikke å konvertere T4 til T3 i følge endokrinolog. Jeg legger til: det samme gjelder mange som ikke er operert.