Fikk diagnosen lavt stoffskifte i februar 2008

Jeg Hadde skrevet et laaangt innlegg her og skulle sende det og var da blitt logget ut, typisk.

Orker ikke skrive alt på nytt så da blir det bare kort om meg selv. 37 år, to barn, gift. Bor i Egypt av flere grunner men en av dem er at jeg ikke orket en høst og vinter til. Kjenner det har hjulpet en del også.

Min histori er vel som mange andre, hadde en lege som ikke var så flink, jeg har store problemer med tillitt til spesiellt autoriteter men også folk jeg ikke kjenner. Fikk diagnosen lavt stoffskifte i februar 2008 og legen ga litt medisin, halv pille tre ganger en uke og halv pille fire ganger i uken den neste. Går nå på en hel pille daglig, noe jeg har gått opp til selv( det er en og en halv pille mer enn legen sa jeg skulle ta). Kjenner jeg fortsatt ikke er bra men prøver så godt jeg kan å komme meg gjennom dagene.

Husker ikke tallenne på verdiene mine men skal prøve å få kopi av pasientjournalen min fra legen.

Lurer litt på hvor lenge man kan gå med hypotyreose uten at man blir veldig syk. Selv har jeg vært frossen hele livet, hatt mye vondt i hodet, vanskelig for å konsentrere meg og å huske ting.

Har hatt dårlige jernlagre så lenge jeg kan huske, og i de siste årene har jeg manglet folinsyre og D-vitamin også.

Mormoren min, tanten min og moren min har Hypotyreose så det ligger i familien også.

Ellers har jeg en veldig fin mann men hans største problem er at han ikke har forståelse for meg og sykdomen, han er hensynsfull men tror ikke alt jeg sier når jeg forteller om sykdommen (skal ikke tro alt på nettet sier han), ikke er han interessert i å vite noe om den heller. Når jeg sier at det kan skyldes sykdommen at jeg ikke er sosial og ikke vil ut (og jeg er egentlig veldig sosial), eller at jeg eier ikke tiltak og er tafatt så sier han at sånn har jeg jo vært hele tiden. Jeg er kanskje det rundt han fo det er jo der jeg kan slappe av, andre rundt meg syntes ikke jeg er tafatt eller tiltaksløs, heller tvertom. Min arbeidsgiver sa til meg at folk ikke mente jeg var så overvektig som jeg er fordi jeg oppførtemeg tynn, hehe. Andre på jobb spørte hele tiden om jeg ikke noen gang skulle sette meg ned og slappe av litt venner mener jeg er akriv som bare det men ikke mannen min. Selv om også han syntes jeg burde slappe av til tider og at jeg ikke trenger gjøre alt på en gang.

Vel, jeg er glad jeg fant dette forumet og må si jeg har grått mange tårer siden jeg fant det for det er så mange som forteller historier som er så likmin på mange måter. Det er tragisk at ikke alle lengene i Norge har fått opplæring i stoffskifteproblemer, og at det er så mange mennesker som får så dårlig behandling.

Skal til Norge i slutten av mai og tenkte meg en tur til legen igjen men ikke til hun jeg hadde, er det noen som har en de anbefaler og som er seriøs, i oslo sentrum, så tas det imot med takk.

Takk for at du leste;-)

Trude;-)

Ser jeg har veldig mange skrivefeil i innlegget over, beklager det, dere får bare bære over med meg, hehe.

Hei og velkommen hit til oss :) Ja, her finner du mange likesinnede mennesker som forstår hva du mener. Er ikke så lett bestandig for oss med stoffskifteproblemer.

Jeg skjenner ikke til noen leger jeg kan anbefale dessverre. Norske leger med stoffskifteekspertise vokser ikke på trær:sad:

Men uansett.. velkommen hit skal du være xx9

Trude,hei og velkommen hit!!
Det er noen inne her(4,5,6,stk iallfall)som har brukbare leger i OSLO.
Jeg regner med at du kan få en personlig melding fra dem...
Ellers er HEGGELI(senter for "helhetsmedisin")..spes. en manlig der..
Og så er det Balderklinikken(men noe dyrt).
Håper andre kan fylle ut her!!!

Hei Trude.
Aller først : Her er skrivefeil tillat, vi har verre å snakke om.....
Så forresten en som skrev dette et annet sted :
Eg har altid likte skrivefeil eg... (legge merke ti feilen då...)
Dei luger ut kem so e jupe og kem so e overfladiske
veldig fort...
Kem so ser hvor finger'n peike, og kem som bare biter fingrer...

Og det er jo budskapet som er viktig.

Så kjenner jeg jo igjenn mannen din da. På min egen reaksjon - på min egen sykdom. (er det kjønnsbetinget?)
I første forsto jeg det ikke, senere fornektet det jo i det lengste. Jeg ville ikke være syk og syns mye sto på spill.
Når jeg først innså at det måtte være noe - var ikke legene enig med meg....

Og det er det ikke sikkert de blir med deg heller. De tar ikke hensyn til symptomer og hvis blodprøvene ikke godtas, så får du problemer.
De sise rett ut at de vil vente til det blir verre før de vil hjelpe deg.

I Oslo ville jeg forsøkt Heggeli eller Balder.
Men hvorfor ikke i Egypt ?

Takk alle sammen;-)

N`Finn, jo da jeg har tenkt å prøve ut her i Egypt også mistenker at de er flinkere her til og med for her jeg bor er det mye private praksiser hvor de er utdannet fra usa. He he jeg husker ikke helt hvorfor jeg skulle sjekke både her og i norge;-) Men er sikker på at jeg hadde en lur tanke om det i går/natt;-)

Er jo intressant å lese om hvordan man løser slike problemer i andre land, så post gjerne om dette da Trude.
Og lykke til !

Takk, Ja det skal jeg gjøre N`Finn;-)