Mange som sier til meg at jeg bør ¨gå til en spesialist i forhold til stoffskifteproblemene mine. Og at jeg bør få mer oppfølging enn "bare" fastlegen min. Er det en endokrinolig jeg bør gå til?
Noen som har prøvd alternative behandlingsformer?
Printable View
Mange som sier til meg at jeg bør ¨gå til en spesialist i forhold til stoffskifteproblemene mine. Og at jeg bør få mer oppfølging enn "bare" fastlegen min. Er det en endokrinolig jeg bør gå til?
Noen som har prøvd alternative behandlingsformer?
Jo, de heter endokrinologer og det er jo gjerne på sykehus man finner dem.
Ikke alle sykehus har slike, og da er det indremedisinere som behandler.
Og det er fastlegen som henviser.
Indremedisineren setter krav, og fastlegen kan ikke henvise om du ikke oppfyller disse krav.
Noen fastleger får ikke lov å henvise før TSH er over 10, eller andre rigorøse krav.
Alternative behandlingsformer.
Er jo litt uklart hva du mener - jeg mener man kan forstå det som alternativer til den behandling som er vedtatt i det offentlige.
Og da finnes det mange.
Strengt tatt bruker jo jeg en av de som nok av det offentlige forklares alternativ - og da med nedlatende blikk og stemmeleie.
Jeg syns de stoffskiftehormoner min bestemor brukte virker bedre på meg.
For å si det mildt : MYE bedre.
Dagens behandling er ikke vedtatt i noe skriftlig så vidt jeg vet. Men det følges en meget streng behandlingsplan som jeg synes holde sammen med en hakkelov av ett eller annet slag.
Og det er vel forsåvidt et utrykk for at de fremdeles er usikkre - eller feige.
Jeg syns det er et overgrep mot pasientene at man kun godtar ett medisinmerke og nekter å behandle med alle de andre produkter som finnes på markedet.
Man prøver altså å stemple hele resten av markedet med - ja nettopp : alternative.........
Ja, jeg har prøvd litt forskjellig. Først levaksin, som jeg ikke følte meg noe bedre av (litt bedre helt i starten). Så har jeg prøvd levaksin og liothyronin i kombinasjon. Da ble jeg enda verre faktisk, men holdt ut bare 5 uker, så det var kanskje litt tidlig å si. Så har jeg prøvd med bare Armour (dengang Armour var å få tak i). Etterhvert tok jeg en kombinasjon av Armour og Levaksin. I skrivende stund tar jeg 50 mg levaksin og 90 mg Thyroid fra ERFA. Det synes jeg fungerer best av alt jeg har prøvd. Det er veldig individuelt hva som fungerer for den enkelte. Men jeg synes du skal prøve Thyroid fra ERFA, viss du ikke føler deg bedre på levaksin. I tillegg kan jeg anbefale akupunktur. Det kan ikke "helbrede" stoffskiftet ditt, men det kan lindre mange symptomer som smerter f.eks....Sitat:
Noen som har prøvd alternative behandlingsformer?
Heggeli helthetsmedisin og Balderklinikken, begge i Oslo, anbefales jo mye når det gjelder alternativ eller funksjonell medisin som det kalles nå. Men det koster endel. Det er ikke sikkert en endokrinolog hjelper så veldig mye mer enn fastlegen din.
Det spørs hva du er ute etter? Hva vil du ha, for å si det på godt norsk?
Med alternativt så mener jeg ikke vanlig Western Medicine.Sitat:
Opprinnelig skrevet av n`Finn
F.eks. akupunktur, homøpati, naprapat, healing......og masse mer :)
Vigdis:
Jeg er ute etter å bli meg selv igjen...mest mulig. Hater å ha blitt en "kroniker" med masse symptomer, vondter og psykiske plager :sad:
Jeg har gått fra å være sprudlende og kvikk til slapp og gørr. Og akkurat nå som ejg har en baby....all denne dritten kom etter fødselen. Så det var gnaske ubeleielig kan du si. Og legen hører meg ikke når det gjelder symptomer. Han er en god lege som har vært veldig flink i mange tilfeller, men her er jeg litt skuffa. Gidder ikke bytte lege for gresset er aldri grønnere...om dere forstår??
Jeg skjønner at dette er noe som kan plage meg resten av livet. Men d vil ejg får en behandling som id et minste lindrer symptomene mine.
Huff, klage syte igjen.
takk for svarne deres hjerte1 det hjelper iallefall litt :)
De som mister sin kjertel, eller dens evne til å produsere - vil jo aldri kunne få denne igjen.
Det som da foralltid er tapt, og aldri kan erstattes, er dennes evne til å forsyne kroppen med akkurat den korrekte mengde stoffskiftehormoner - - - til enhver tid.
Det er nemlig sånn, at kroppens behov varierer gjennom døgnet, og bruk av Levaxin - som ikke blir stoffskiftehormoner før etter 3Uker er dømt til å mislykkes i denne prosessen.
75% av kjertelens produksjon er T4 som leveren tygger på i 3uker og spytter ut igjken som stoffskiftehormoner (T3) Dette foregår jevnt og trutt, og en kan kalle dette grunnforsyningen. Den er nogenlunde konstant med langt tidsperspektiv på endringer.
Den oppgaven kan Levaxinen klare å oppfylle (hvis man kan bruke kunstige hormoner da)
Men resten av kroppsbehovet for T3 kommer direkte fra kjertelen i form av det som ses som døgnvariasjoner. Altså kroppens øyeblikksbehov.
- og kjertelen er jo ikke der til å ivareta denne oppgaven.
Noen klarer seg med å ta en noe høyere dose slik at fT4 nivået i blodet også kan dekke opp for øyeblikksdelen - og noen klarer seg bra på den metoden.
Noen kan også bruke et tillegg av kunstig T3 (Liothyronin) på morgenen og formiddagen.
Så er det den særeste gruppa da, som jeg tilhører, og som får meget dårlig effekt av hittil nevnt behandlingsmetode.
Vi blir noe bedre på den gamle stoffskiftemedisinen som lages av grisekjertler. Den må vi betale for selv, for legene tror oss rett og slett ikke - og legger all verdens vasnker iveien for at vi skal kunne oppretthode vår helse så godt vi formår.
Så håper jeg ikke at jeg skremte livet av deg da ?
Nevnte alternativer har jeg forsøkt uten hell.
Noen kan sikkert ha litt tilleggseffekt av noe slikt, men hovedproblemet er jo som forklart.
n'Finn: veldig oppklarende :)
Jeg har lurt på hvorfor man ikke blir symptomfri ved bruk av Levaxin. Men det skjønner jeg jo nå.
takk for veldig godt svar :) du er guru skjønner jeg :lol:
I følge det jeg leste selv, og som endokrinologen støttet meg i, så klarer ikke kroppen min å omdanne T4 til T3, som er fasit for all Levaxinbehandling. Problemet mitt, var at jeg hadde blitt behandlet etter Levaxinfasit i 16 år. Med dårlig resultat. Jeg levde et halvliv. Men alle disse "subkliniske stoffskiftesymptomer", jeg referer til Anisa i dag, jeg hadde, de ble bortforklart med helt andre ting. Psyke for eksempel. Jeg tror ikke fastlegen hadde kunnskap nok til å vite at symptomene hadde med for lite stoffskiftemedisin å gjøre.
Men det er jo forstemmende at jeg, som legkvinne, klarte å lese meg til riktig fasit i løpet av et par uker, og kunne medisinere meg rigtigt. Men det kunne altså ikke legen.
