Leger i lomma på industrien?
Legemiddelindustrien bruker betydelige beløp på markedsføring av sine produkter. Det er blitt avslørt at enkelte legemiddelfirmaer tilbyr leger stykkpris for hver pasient de får til å begynne med firmaets egne medikamenter. Andre finansierer studieopphold og konferanser for legene.
- Den farmasøytiske industrien er en forretningsvirksomhet hvor det fremste målet er å tjene penger. Det er ikke noe galt i det. Men selv om vi aksepterer profittmålet, innebærer ikke det at profitten skal maksimeres for enhver pris, mener Dramer.
- Medisineres øverste forpliktelse er overfor pasientene og forsøkspersonene. Men legemiddelindustrien har interesse av å få legene til å føle en personlig forpliktelse til å bruke nettopp deres produkter.
Ifølge Dramer bruker legemiddelindustrien et sted mellom 70 000 og 90 000 kroner pr. norske lege på markedsføring av medikamenter.
- Legemiddelfirmaet Astra har i ti år hatt en hemmelig liste over en lang rekke norske spesialister – professorer, spesialleger og overleger – på de sykdommer som Astra har utviklet medikamenter mot. Disse er blitt systematisk bearbeidet gjennom reiser til attraktive steder, bevertning, gaver og liknende, forteller han.[
- Denne typen ytelser er vanlig i mange bransjer. Kan dette kalles en bestikkelse? spør han.
- La meg først få peke på tilfeller hvor det ikke finnes tvil. Kommunal Rapport har avslørt at legemiddelfirmaet ICI har tilbudt norske leger 800 kroner for hver pasient de flytter over fra konkurrerende medisin til ICI-produkter. Her står vi overfor en temmelig opplagt bestikkelse.
Vanskeligere er det når legemiddelfirmaet ikke betinger seg noen spesiell motytelse fra legen. Eksempelet kan være at et legemiddelfirma betaler konferanser til eksotiske steder uten å knytte det til noen spesifikk motytelse, men hvor disse personlige fordelene på sikt kan få legen til å favorisere legemiddelfirmaet.
- Men selv om legemiddelfirmaet har motytelser i tankene, kan det hende at medisinerne ikke har det og mener at de ikke lar seg påvirke. En større amerikansk undersøkelse viser imidlertid det motsatte. Leger blir påvirket av reklame og legemiddelkonsulenter. Dersom legene ikke føler forpliktelser overfor legemiddelfirmaet i slike saker, er det vanskelig å snakke om ren bestikkelse i slike tilfeller, sier Dramer.
- Jeg tror derfor vi bør løse problemet på andre måter enn å anklage den enkelte lege. Selv om jeg ikke tror at vi kan lovfeste oss frem til en god samfunnsmoral, er det viktig med kjøreregler. Det er også viktig at problemene tas opp i medisinerutdannelsen, i Lægeforeningen og i legemiddelindustrien, mener Dramer.
I USA har American Medical Association regler som forbyr leger å ta imot kontanter fra industrien, personlig støtte til konferanser og kompensasjon for medgått tid. Og industrien følger opp med tilsvarende strenge regler.
- Den Norske Lægeforening er slappere på dette punktet og overlater i større grad til den enkelte å vurdere hva som er riktig og galt. Heller ikke forskerne har gjort nok med problemet. Vi trenger en grundigere diskusjon om temaet, ifølge Dramer.