Maten plyndres for næring

Der snakkes ofte om, at blot man spiser rigtigt og varieret, er der ikke brug for vitaminer og mineraler i tilskud til det daglige kosthold. Det har jeg haft mine egne tvivl om efterhånden som årene gik og jeg fandt en del gode kilder på nettet, hvor problemet med de u-nærende fødevarer, dyrket med kunstgødning eller i vandkultur var kritisk omtalt.

Og således kom jeg tilfældigvis forbi arkiverne på Aftenposten.no, hvor jeg læste artiklen "Maten plyndres for næring" skrevet af Niels Chr. Geelmuyden, skribent og forfatter. Jeg har skrevet til forfatteren og spurgte om jeg må få lov til at poste hans artikel her på forummet. Det måtte jeg godt og tusind tak for det. hjerte1

Bemærk! Links i teksten har jeg selv tilføjet.

Maten plyndres for næring

Av Niels Chr. Geelmuyden

Det er med nåtidens kornslag og planter som det er med moderne mennesker: På avstand ser det ut til at alt er i orden.

De fleste kornslag og planter er kapable til å ta opp i seg 60 ulike mineraler fra jorden de er plantet i. Problemet består i at de bare behøver noen få av disse mineralene for å vokse. Korttenkte og grådige mennesker har derfor utviklet kunstgjødsel bestående av nitrogen, fosfor og kalium. Noen har sammenlignet dette med å ta ut 60 kroner årlig fra en konto hvor det aldri skytes inn mer enn tre. De fleste forstår at dette med nødvendighet må ende med konkurs og utpanting.

På den store matvarekonferansen i Rio de Janeiro ble det allerede i 1992 anslått av eksperter innen landbruk at mineralinnholdet i nord-amerikansk matjord er blitt redusert med 85 prosent på 70 år. Europa ligger ikke langt bak, med en reduksjon på 72 prosent. Man kan ikke se på den enkelte plante at den er plyndret for næringsverdi. Dette er å regne blant kapitalismens skyggesider: Produsentene får betalt for vekten, ikke for næringsinnholdet.

Naturligvis er det ikke bare kornsortene som rammes når mineralene forsvinner fra jordsmonnet. I aprilnummeret av Medicine Today Journal kunne man i 2002 lese at jerninnholdet i spinat har sunket med 60 prosent siden 1950. Mistanken om at noe galt er fatt bestyrkes når man leser ernæringsfysiologen Ted Aloisios bok Blood never lies, hvor det fremkommer at magnesiumet nesten helt er forsvunnet fra gulrøttene, og at brokkoli bare inneholder en fjerdedel av den opprinnelige mengden kalsium. Hva kobberinnholdet i brønnkarse angår, skal det være redusert med hele 93 prosent.

Tendensen er ulykkeligvis den samme når det gjelder vitaminer. Avisen Nationen kunne for en tid siden fortelle at eplene i gjennomsnitt har mistet 80 prosent av sitt C-vitamininnhold i løpet av de siste ti årene. Forskningslektor Bodil Søgaard ved Den Danske Lanbohøjskolen fastslår at dette er en logisk konsekvens av å bruke kunstgjødsel. Næringsinnholdet i vår planteføde anslås alt i alt å være halvert i løpet av to generasjoner. Grønnsakene og kornet begynner som sådan å bli beslektet med westernbyene i amerikanske filmer. De holder fasaden, men det er da også det eneste de holder.

Utarmingen er med all mulig grunn egnet til å sette grå hår i hodet på oss, ikke bare i overført betydning. Når innslaget av kobber forsvinner fra matvarene, er det påvist at man blir tidligere grå i håret. Det er likevel blant de mindre problemene forbundet med avtagende nærings- og mineralinnhold i maten. Får ikke kroppen den nødvendige mengden av mineraler, klarer den ikke å ta opp i seg vitaminer. Det er blitt anslått at 900 ulike sykdommer står i sammenheng med kroppens mineraliske tilstand. Den dobbelte nobelprisvinneren Linus Pauling konstaterte at enhver sykdom kan spores tilbake til mineralmangel.

Desto mer rystende er det at ingen løfter en finger for å stanse utplyndringen. Hvis en idrettsutøver gjødsler seg selv med kunstig prestasjonsfremmende midler, kalles det doping og juks. Da bringer personen skam over seg selv og sin idrettsgren, samtidig som vedkommende straffes med utestengelse. Hvis derimot en landbruker tilfører jorden preparater for å oppnå en kunstig stor og hurtigvoksende avling, krones det med velstand og honnør. Innen konvensjonelt jordbruk kommer man sjelden til startstreken hvis man ikke bruker doping og sprøytemidler.

En dansk undersøkelse konkluderte i henhold til nettstedet økologi.dk nylig med at marsvin foretrekker økologisk dyrkede gulrøtter. Dyrepasser Niels Melchiorsen i Zoologisk Have i København bekrefter at både sjimpanser og tapirer foretrekker økologisk dyrkede bananer. Får de valget mellom en konvensjonelt og en økologisk dyrket banan, velge de i ti av ti tilfeller den økologiske. Får de bare konvensjonell banan, skreller de den. Får de økologisk banan, spiser de den med skall. Disse lavtstående, pelskledte dyrene besitter åpenbart en instinktiv anelse om at økologisk dyrkede grønnsaker rapporteres å ha vesentlig rikere mineralinnhold. I Politiken står det å lese at rotter i følge Dansk Jordbruksforskning utvikler markant bedret immunforsvar og høyere nivå av E-vitamin i blodet ved å spise økologisk fòr.

Blant nordmenn derimot, klodens fremste naturelskere, velger 99 prosent av forbrukerne fortsatt kunstgjødslede, giftsprøytede, monokulturelle, mineralfattige matvarer. God bedring.


Niels Chr. Geelmuyden

Bra skrevet - og godt levert (igjen) xx4 Anisa

Hvem fant opp slagordet "Fem om dagen" ??! lyder enda hulere etter å ha lest denne artikkelen.

Det blir ikke bedre av å legge til viten om Monsanto og hvordan de får ture fram -
(patenter på frø, genmanipulert mat... og det baller på seg)
det er "Ondskap satt i system"


Uhhhh - THe horror - the horror!!!

Alt det DUMME mennesker gjør med verden! At vi tør å tukle så mye med maten vår..

Jeg har sjelden blitt så satt ut som etter denne dokumentaren som gikk på NRK: http://wideeyecinema.com/?p=105 -om Monsanto og deres skitne vei mot skummelt mye makt, med lite annet enn økonomisk fortjeneste som mål.

Jeg har sett denne flere ganger, for å "tvinge" venner til å selv se :sad:
Og så hjelper det ikke at jeg i flere år har jobbet med Round-up, uten beskyttelsesutstyr, urk.. Men det verste dette selskapet gjør, er å bruke millioner av mennesker som prøvekaniner (genmanipulert mat som ikke er merket, plantegift osv), fjerne mangfold for å skape enorme monokulturer, anmelde og forfølge bønder hvor et genmanipulert frø tilfeldigvis har spiret opp, loppe fattige indiske bønder til de tar sitt eget liv, smugle inn genmanipulerte frø til land som har forbud, drive heftig lobbyvirksomhet, lyve, manipulere forskningsresultater og få sparket og skjult enhver kritisk røst, og listen fortsetter...

Mitt mikroskopiske bidrag i kampen er å være medlem i "millions against monsanto" på fjesbok, heeh! Siste lite hyggelige nyhet derfra er dette:
Report: Monsanto Corn Causes Organ Damage in Mammals
A report released by the International Journal of Biological Sciences states that three types of Monsanto corn, cause cancer and organ damage in mammals.
http://twilightearth.com/environment...share.me_ACGml

:evil:

Ja alt er så sant som det er skrevet men;
Som gammel bonde må jeg bare si at situasjonen er kompleks samensatt;

utarming av jorden og stadig tilsetning av masse dritt for å kunne bruke jorden til det samme hele tiden,
det henger også sammen med at stadig flere bønder har dårligere tid fordi de må ha ekstra jobb ved siden av fordi driften ikke er økonomisk forsvarlig, henger i hop med at så må dem ha større og bedre maskiner for å gjøre driften effektiv den tiden de har til rådighet, så blir driften mer ensartet fordi man må produsere eks antall tonn av en ting for å få best tilskudd osv osv,

det er en evighets maskin.

Sånn sette er det egentlig jordbruks politikken som er skyld i denne dårlige runddansen samt at de har en merkelig drøm om at alle skal kunne dyrke alt hvor enn i landet de er fra,

jeg lærte gårdsdrift av min far og vi produserte grønnsaker,
vi hadde torvsalg og produserte derfor mye forskjellig(det var den tiden hvor grønnsakene på torvet var ferske og egenproduserte) Vi levde av driften og hadde det godt,
vi driftet jord dvs. hadde vi hatt kål på et jordstykke ett år gikk det tre år før vi hadde det der igjen, mindre sykdom og sprøyting, (kål er veldig utsatt for mange sykdommer) vi vannet kål på natten (Kaldt vann) på den måten unngikk vi klumprot uten sprøytemidler,
Vi hentet all hestemøkka fra travbanen, vi hadde bestandig stor hauger av det som brant et år før vi la det på jordet(masse nam.nam)
Vi hadde områdets flotteste gulerøtter takket være det, porøs fin jord hvor rotgrønnsaker kunne boltre seg uten særlig motstand.
Vi brukte også hestemøkk til brenning for å lage varme drivhus til paprika og agurker samt nysåing og priklestiklinger.

Det aller værste var at det var økonomisk fornuftig, ikke mye utgifter til sprøytemidler (vi var ikke helt anti, vi brukte litt), oppvarming, gårdsredskap etc.
På den måten fikk vi gode innholdsrike grønnsaker med i prima kvalitet og utseende.