Følger av operasjon.

Hei.
Jeg er en jente på 22 år som har hatt struma, høyt stoffskifte i ett og et halv år. Jeg fikk nylig vite at jeg burde operere av spesialisten dette fordi at noe annet neppe ville hjelpe. Jeg har ingen bivirkinger av sykdommen bortsett fra strumaen.
Jeg er veldig gira på operasjonen og er ikke redd for å opereres.
Men... Jeg vet lite om operasjonen bortsett fra at de fjerner hele eller deler, hvordan de opererer etc.
Jeg ble skremt da noen nevnte at sjangsene mine for å bli gravid minsket hvis jeg tok operasjonen. Finner ingenting om dette på nett og har enda ikke ringt legen min fordi han er bortrest. Bør vel egentlig kontakte han først, men i mellom tiden spør jeg her.
Er det noen som vet om dette stemmer?

Hei iviv.
Er jo et vanskelig valg dette, og jeg er glad det ikke er mitt valg.....
I de fleste tilfeller er det vel best å forsøke med medikamenter, men det er jo ikke sikkert det er best i ditt tilfelle.
Andre valg er radiojod og operasjon - deler eller hele.

Det er jo flere årsaker til slik struma, og hva som er best vil jo avhenge av årsak.
Hvor høyt er det ? (TSH ? fT4 ?)
Har du antistoffer ? Hvilke ?
Knuter ?
Og det er sikkert mer en bør vite om enn dette ?

Radiojod har lett for å ta hele kjertelen så en ender med å ta Levaxin.
Operativt på en passe på at ikke de små bi-kjertlene følger med på lasset.
Jeg vil vel tippe at dette kan gi deg flere problemer enn du har i dag.

Så vil jeg jo si at hvis du ikke opplever problemer, haster det vel ikke ?

Hei på deg!

Litt sent svar men dog allikevel, jeg anbefaler deg på det sterkeste å søke mye kunnskap før du tar avgjørelsen om operasjon. Les innleggene på lavt stoffskifte sidene!!!!
Jeg ble operert for 18 år siden og var bra helt til jeg fikk attpåklatten min. Jeg hadde ingen problemer med å bli gravid med noen av barna(3stk)og ingen store problemer under graviditet bortsett fra at jeg ble skikkelig feit(la på meg mellom 33-35 kg) og diabetes som jeg kontrollerte med streng diett,men like smekker 1-1,5 etterpå. 1-1,5 år etter minstemann begynte symptomene så smått med at jeg la på meg litt etter litt, så taklet jeg stress dårligere, så begynte jeg å verke i ett ledd som smått om senn ble til flere så alle. Man er bare totalt nede både fysisk og psykisk og ingenting virker.
Jeg angrer mange ganger på at jeg lot meg operere for de symptomene jeg hadde før op er barnemat i forhold til hvordan jeg har det nå. Jeg var ei snerten og aktiv snelle på 52 kilo, hadde lett håravfall, tidvis anfall med harahjerte og skjelvinger og press i halsen. Nå er jeg en oppblåst,eldre dame(ser gammel og sliten ut),snart operert i alle ledd for betennelser og slitasjer, bestandig trøtt og sliten,sliter med medisinering,håravfall,hoven og pløsete under øynene,totalt uttørket(hjelper ikke med all verdens dusj olje og fuktighetskremer)med dertil ømfintlig hud,tørre flisete og sprukne hender,masse nattesvette(klissvåt og må opp et par gng pr natt å tørke og skifte) det ble ikke bedre etter at overgangsalder startet for ca 1 år siden, hjertekramper,osv osv for å si det kort, jeg har ikke problemer med ørene.
Når du ikke har mere symptomer enn du har så søk masse kunnskap, noen trivelige år kan raskt snu seg til mange dårlige spesielt hvis du har planer om å få barn etter evt. operasjon.
Dette er ikke skremsel, mange blir operert og er veldig fornøyde og får det veldig bra men innsats og risiko er høy. Masse fine erfaringer og kunnskap på forumet så bruk mange timer her først før du tar en avgjørelse.
Lykke til!

Tusen takk for et åpent og ærlig svar, pebles.
Såklart skal jeg gjøre større bakgrunnskjekk og ha flere møter med legen min. Jeg skal absolutt undersøke saken mye nærmere når du forteller hvordan du har hatt det, alle reagerer jo forskjellig men jeg vil unødig ende opp med plager.
:)

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av iviv

.. struma, høyt stoffskifte i ett og et halv år. Jeg fikk nylig vite at jeg burde operere av spesialisten dette fordi at noe annet neppe ville hjelpe. Jeg har ingen bivirkinger av sykdommen bortsett fra strumaen.

---

Hej Iviv vink11

Vil det sige at du ingen andre symptomer har end hævelse (struma) på halsen? Når du skriver "høyt stoffskifte", hvor højt er det? Det vil give meget bedre overblik over netop din situation, hvis du kan hente hos lægen kopier af alle dine blodprøve-resultater tilbage til begyndelsen, da du kom i udredning. Hvis du poster dem her i tråden, vil dine spørgsmål kunne besvares med meget mere pondus... Det kan blive til megen nytte for fremtiden, kan jeg love for. Det ved jeg, da jeg også selv er opereret, dog for 30 år siden og efter at mit barn var født.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av iviv

Jeg ble skremt da noen nevnte at sjangsene mine for å bli gravid minsket hvis jeg tok operasjonen. Finner ingenting om dette på nett og har enda ikke ringt legen min fordi han er bortrest. Bør vel egentlig kontakte han først, men i mellom tiden spør jeg her. Er det noen som vet om dette stemmer?

---

Nej, nej og atter nej. Det passer ikke, at man ikke kan få børn når man er blevet opereret. Men det er ikke længere så sikkert, at man kan blive gravid uden besvær. Nogle oplever problemer med at blive gravide, andre ikke. Det er ofte spørgsmål om marginale forskelle i, hvordan kroppen fungerer efter operationen og det er umuligt at forudse.

Kom hellere tilbage med noget mere info om dit forløb, for bedre at danne sig overblik over netop dit tilfælde. Det er klogt af dig, selv at overveje tingene først. xx9

Hvordan gikk det, ble det operasjon?

Hei.
Jeg ville bare dele min opplevese av operasjonen jeg nettopp har hatt. For jeg synes selv informasjonen om operasjonen på denne siden ikke var helt tilfredsstillende. Kanskje jeg ikke har lett ordentlig, uansett, her er min fortelling og håper det kan hjelpe noen som skal bli operert.
(jeg har fått vite at så lenge det lar seg gjøre fjerner de HELE skjoldbruskjertelen slik at man slipper tilbakefall, for et inngrep nr to er værre å utføre.)

Jeg er en jente på 23 år, hatt graves i to år som jeg vet om. Vært vært smertefritt å være meg, men blitt sliten til tider. Har hatt struma.

Jeg ble først innlagt på en fredag, ble til mandag for overvåking av blodtrykk og temperatur, og en blodprøve ble tatt på søndagen. Fikk en beroligende/sovemedisin når jeg skulle legge meg slik at de slapp å bruke så alt for mye narkose.
Måtte faste fra midnatt av og fikk satt i veneflon altså drypp i hånden etter en stund. Fikk også isbiter jeg kunne suge på hvis tørsten ble for stor.

Operasjonen:
Jeg ble trillet opp på operasjonssalen. Lagt på et operasjonsbrett, mange flinke og hyggelige anestesisykepleiere som beroliget meg og gjorde meg i stand før operasjonen.
Jeg fikk: beroligende inn i veneflonen i handa. Maske som jeg kunne puste i når jeg ble litt for svimmel. Fikk hette å ha håret i. Fikk beholde skjorten på. De la varm silikon under armer og ben. Div pulsmålere her og der og en blodtrykksmåler. Så fikk jeg vite at narkosen kom og at det kom til å svi litt. Fikk den i hånda og det svei litt og 5 sek var jeg borte.

Etter operasjonen:
Neste jeg husker er at jeg blir vekt på overvåkninga/oppvåkninga.
Der hadde jeg fortsatt målingene på meg, blodtrykksmåler, veneflon med drypp, pulsmåler på fingeren og et rør som blåste luft som skulle hjelpe på kvalmen og et dren som fikk ut rester av blod og ellers ting som oppstår i sår.

Det som overrasket meg positivt var at jeg ikke var tullete som de gjerne er på tv, jeg var helt rolig og klar i tankene. Det første jeg tenkte at det ikke var så ille som jeg hadde tenkt det.

Operasjonen hadde gått fint bortsett fra en liten blødning som hadde skjedd etter de hadde sydd igjen, og måtte derfor ligge til observasjon, men alt var helt fint.
Det værste var at jeg var kvalm og ikke kjente helt forskjell på pusterør og spiserør og fikk problemer da jeg skulle drikke.
Fikk det forklart at det kjennes ut som halsbetennelse, men det kjennes mer ut som man er gråtkvalt, veldig tykk i halsen.
Hadde litt pustebesvær på grunn av at jeg var tykk i halsen, men mer ubehag en vansker.
I mitt tilfelle lå jeg 12 timer på overvåkningen.
Første toalettbesøk er forferdelig, de første gangene du går opp av sengen etter narkose er merkelig og man trenger hjelp. Men man blir sterkere etter hver gang.

Dryppet ble fjernet når jeg klarte å drikke og spise nok. Drenet ble fjernet etter to dager, men det er avhengig av hvor mye du slipper fra såret.
De tok blodprøver to-tre ganger i døgnet for å sjekke kalsiumverdiene. Det prikket litt i leppe og fingre men da var det bare å drikke melk eller spise en youhurt.
Ved operasjonen har de tatt i tankene på at jeg er en ung jente og har operert helt nede ved halsen og gjort det veldig pent. Tapet over og skal fjerne stingene tidlig slik at det blir penest mulig.

Nå er det fire dager siden jeg er operert. Halsen er fortsatt tykk og stemmen litt rar, klarer enda ikke å hoste eller å kontrollere når en rap skal komme og nyse og gjespe kan jeg bare glemme å fullføre. Men kalsiumverdiene mine er fine, stemmen kommer, halsen blir mindre og skal snart fjerne stingene.

Nå tok jeg grove trekk i hvordan det har vært for meg, og håper det har hjulpet litt på noen. Det er slett ikke så ille som man forestiller seg.

Noen som har noe de lurer på er det bare å kontakte meg.
Lykke til!
Mhv, Iviv.