Hei, jeg er Vigdis

Hei Jeg er Vigdis
Jeg har allerede begynt å skrive litt rundt omkring, så nå er det kanskje lurt å presentere meg, ta dere virituelt i lanken og si hei?

Jeg er 58-modell. Alles liv er en lang historie. Min likeså.
Etter å ha lest mye her på forumet, lurer jeg på hva er hva i mitt liv? Hva skyldes hypotereose, og hva er "annet"?

Jeg fikk barn da jeg var 32. Fikk en kraftig postpartumdepresjon. Jeg var 33 og trett hele tiden. Da barnet vårt var fire, gikk jeg til legen for n´te gang og ba om å bli sjekket for blodsukker eller hva som helst, jeg orket jo ingenting! Heldigvis sjekket hun thyroxin.

Men det var først ett år senere hos en annen lege at det ble konstatert Hashimoto og foretatt en operasjon. En meget tydelig kul på halsen. Men halsen min ser jo ikke ut som noen andres, så kanskje var det ikke så rart at ingen leger hadde reagert? Men ingen av legene ga meg noe informasjon om min nye diagnose som for livet ut avhengig av hormoner. Resept og ut av døra!

Og jeg tenkte jo at nå blir jo alt greit, ikke sant? Spise piller og ta blodprøver og alt ordner seg og blir som før. Jeg går på antidepressiva, har gjort det i ellve år. Har nettopp avsluttet min fjerde terapi. Sukk. Når jeg leser rundt her, så lurer jeg jo på om jeg har posttreumatisk stressyndrom, som de sier, etter barndommens opplevelser, eller handler dette om hypotyreose?

Jeg sliter med at jeg er helt pumpa om ettermiddagen, uten energi. Kan nok oppfattes av andre som lat! Jeg er iskald på beina, fingrene, tiltross for deilig varme og ullsokker og trøyer og ullgensre. Søvnproblemer innimellom. Problememer med å konsentrere meg, følge en tråd, huske. Av og til sludrete når jeg snakker (full, midt på dagen?). Og jeg har vært gravid sju ganger, men har ett barn. Ingen sa til meg at det kunne ha med min hypotyreose å gjøre! Men når jeg leser her, tenker jeg at det kan henge sammen. Likeledes angst. At det kan henge sammen med feil dose. Eller kanskje jeg kan få angst og andre symptomer av at kroppen min ikke er så god til å lage T3 av Levaxin?

Jeg har nå vært hos min lege, bedt om Armour. Han ville ikke, han kjente ikke til det. Men han har sendt meg til endokrinolog. Har aldri vært hos endokrinolog, så det kan jo bli spennende!
Jeg har vært uskikkelig, har bestilt Armour på egen hånd. Jeg venter nå på å få det og se om det blir en forandring. For det er jo det vi vil, alle sammen, at noe kan bli bedre! Og gjøre det vi kan for å få det bedre! Jeg har også begynt med D3-vitamin, 50-60 mikrogram hver dag. Kjenner ikke bivirkninger av det. Jeg gikk på østrogen ett år nå. Og har hatt ekstremt mye angst siste året. Bestemte meg for å kutte ut østrogen. Det gjorde jeg samtidig med at legen min mente at jeg skulle gå ned i thyroxindose. Jeg vet ikke hva som gjorde utslaget, men etter det har jeg ikke hatt angst! Så jeg er veldig sikker på at den angsten skyldtes ett av de to faktorene.

Vel, dere hører nok mer fra meg etterhvert. Jeg kjenner det som om jeg har fått mange storsøstre og storebrødre her som jeg kan snakke med, det føles så flott!
Takk alle som gjør noe her på forumet! Og at både gladmeldinger og fortvilelse er lov her, er så bra!