Hei alle sammen!

Hei :D

Jeg var litt på forumet her for et års tid siden, men ble til slutt så sliten av å forsøke å forstå hva som skjedde i kroppen min, at jeg rett og slett måtte koble litt av. Har ikke blitt særlig klokere i tiden som har gått, og er fortsatt full av spørsmål.

Litt om min historie:

Jeg har hatt struma siden tidlig tenårene, og har tatt stoffskifteprøver med jevne mellomrom siden jeg var ca 16 år. Fikk i alle år høre at det ikke var noe galt med prøvene mine, men at de lå i det øvre grenseområdet. Jeg har "bestandig" hatt symptomer som er forenelig med høyt stoffskifte (skjelvende hender, uro, søvnproblemer, enorm varmeproduksjon, tynn som en strek, humørsvingninger osv), men har som så mange andre blitt avvist med anti-depressiva ("men jeg er jo ikke deprimert" - "Jo det er du, du bare vet det ikke"), tilbud om sovemedisin (noe som er helt uaktuelt siden jeg har små barn) beskjed om å slutt og stresse og timer hos psykolog.

Etter at jeg fikk mitt første barn, ble jeg i skikkelig dårlig form. Jeg ble henvist til Ullevål, og fikk der beskjed om at jeg hadde fått post partum tyreoditt. I følge legen der skulle jeg bare la være å sykle (ingen fysiske utskeielser), så ville alt gå seg til om en tid. Det gjorde det ikke, og stoffskiftet mitt holdt seg jevnt litt forhøyet i en to - tre-års periode. Legen min ville ikke gjøre annet for meg en å "Ta nye blodprøver om tre måneder". Jeg var så sliten og utafor at jeg etterhvert trodde det var annet alvorlig i veien med meg. Jeg fikk ikke sove. Følte meg fyllesyk hver morgen uten å ha inntatt alkohol. Hodet var fullt av sement, hyppige kraftige hodepiner, kvalme, skjelvende hender, humørsvingninger, fraværende korttidshukommelse og alltid så utrolig distre (mange morsomme historier knyttet til det, men de får jeg spare til en annen gang 8) ) Legen min ville ikke høre snakk om å sykemelde meg, og jeg gråt meg til og fra jobb i perioder. Og dere kan sikkert tenke dere hvordan hjemmelivet var... Vel, en uendlig lang historie bør jo gjøres så kort som mulig, så enden på visa ble at jeg til slutt ble gravid med mitt andre barn (etter laaaaang tids prøving og en spontanabort). Jeg ventet til jeg fikk komme til helsestasjonen på kontroll første gang (12 uker på vei), forklarte jordmor hvordan jeg hadde det, fikk snakke med deres lege som tok stoffskifteprøver av meg og sykemeldte meg på flekken.

Prøvene viste at jeg hadde for høyt stoffskifte, jeg fikk komme til aker, ble medisinert under svangerskapet og går fortsatt til oppfølging (snart to år etter fødsel).

Men det blir jo aldri noen ende på denne visa - for prøvene mine befinner seg stadig i grenseland. Noen ganger er TSH for lav, noen ganger er FT3 for høy, noen ganger er FT4 for høy. Men det varierer, og blir aldri dramatiske verdier. Jeg har ingen anti-stoffer, men tester nå en gang i måneden for det meste. På Aker ser man det hele ann fordi de ikke ønsker å operere eller gi radioaktivt jod før de skjønner hva som egentlig feiler meg. Siste sa legen at de egentlig forventer at jeg vil utvikle lavt stoffskifte på sikt. Har fått medisiner mot høyt stoffskifte som jeg har fått beskjed om å bruke når jeg føler jeg har behov for det. Noe jeg synes er skrekkelig vanskelig å avgjøre når man går hangler litt mindre og litt mer hele tiden.

Kan også nevne at jeg har tjukt av stoffskiftesykdom i slekta, alle kvinner i slekta bortsett fra min mor. De fleste har lavt stoffskifte, men har en tante som er behandlet med radioaktivt jod mot høyt stoffskifte.

Dette ble lang og fyldig - ble revet med når jeg først begynte å skrive :lol: Er glad det finnes forum som dette - håper jeg kan lære noe og også bidra så godt jeg kan!

- Dahlia -

Hadde tenkte å legge denne i presentasjonstråden, men tåka i hodet mitt slo til igjen. :oops: Beklager!

Har du fått undersøkt kjertelen skikkelig? Med ultralyd, scintigrafi og jodopptak?

Hvis du har knuter i kjertelen kan det forklare mye av det du forteller. Da skal du også ha finnålsbiopsi med ultralyd, jeg ble sendt til Bærum sykehus for akkurat det, Aker mente de var de flinkeste på akkurat det.

Siden du allerede er inne på Aker ville jeg spurt om å få en prat med Ingrid Norheim på Thyroideaklinikken.

Og du kan jo vurdere om du skal be om radiojod eller operasjon uansett, for heller å få et lavt stoffskifte som tross alt er lettere å behandle enn det du plages av nå. Pest eller kolera, ja, men verdt å vurdere og diskutere med legen.

Hei!

Jeg har tatt scintigrafi tre gang, uten at det har vist noe galt. Jeg har knuter i kjertelen som er undersøkt men finnålsbiopsi, og alle var heldigvis godarta. Så her klør alle seg i hodet, og jeg hangler videre.

Det er Ingrid Norheim jeg går til, og føler at jeg møter forståelse hos henne, men hun har intet annet å foreslå enn å vente og se. Hun er opptatt av symptomene mine, og det er jeg glad for!

Tenker at det kanskje egentlig er noe annet som feiler meg? Noe som kan påvirke stoffskiftet mitt uten at verdiene blir ekstreme? Skulle så ønske at jeg enten ble helt frisk eller helt syk, om dere skjønner hva jeg mener :roll:

Hei Dahlia,

Jeg husker deg fra tidligere :D

Dessverre har jeg ingen gode råd å komme med. Du virker jo veldig godt ivaretatt på Aker, men det kan jo være en ide å poste prøveresultatene dine her allikevel.

Kanskje en annen har noe lurt å bidra med....