Helse- og omsorgsminister sier....

"Jeg ønsker dine erfaringer med helse-Norge!" sier Bjarne Håkon Hanssen.

"Jeg snakker mye med folk på reiser, de ringer meg og jeg får brev fra hele landet. Alle forteller om gode og dårlige opplevelser i møte med helsetjenesten, og de er engasjert i samhandlingsreformen som jeg skal legge fram i april 2009. Jeg mener at folks erfaringer har stor verdi når vi skal finne smarte og kloke løsninger for hvordan sykehus og kommuner skal samarbeide til beste for pasientene. Derfor inviterer jeg alle som har noe på hjertet, til å komme med innspill og kommentarer på denne bloggen. Jeg vil lytte til hva du har å si! "

Sitat:

...de er engasjert i samhandlingsreformen som jeg skal legge fram i april 2009.

Regjeringen legger fram samhandlingreformen som stortingsmelding i juni, i stedet for i april som tidligere planlagt. Les mer om Samhandlingsreformen på Regjeringen.no

Lillegull sier 23. oktober 2008:

"Jeg har lyst til å si noe om det å leve med kronisk sykdom. For en tid tilbake fikk jeg diagnosen hypothyreose (lavt stoffskifte), etter å ha kjempet i åtte år for å få en diagnose. Først etter åtte år fikk jeg altså ta blodprøvene som viste at faktisk var syk.

I løpet av denne perioden har jeg erfart en del ting…

1. Hypothyreose er en undervurdert og stigmatisert sykdom. Det er “bare å ta pilla si, og så er du helt frisk”. Statistikken sier faktisk at 10-12 % av hypothyreosepasientene ikke blir vesentlig bedre av behandling. Tallene er nok i realiteten større pga alle de som ikke tør å si til legen sin at de fortsatt ikke føler seg bra (ja, mange er redde for å få hypokonderstempelet, og mange FÅR det urettmessig), samt alle de som ikke får diagnosen/får feil diagnose/blir sendt videre til psykiatrien istedet for behandling av sykdommen de EGENTLIG har. Sykdommen er stigmatisert både av leger, spesialister, arbeidsliv og den vanlige mann i gata. For oss som ikke får tilstrekkelig hjelp av medisineringen er det helt forferdelig og ydmykende å daglig måtte kjempe mot fordommene, og kjempe for å få lov til å være syk.

2. Systemet er svært tungrodd. Både i forhold til helsevesenet og i forhold til hvordan arbeidsplass og NAV skal forholde seg til det. Som sagt tok det meg åtte år å få en diagnose, og på den tiden har jeg utviklet symptomer/følgesykdommer som jeg kanskje ikke ville fått ved tidligere behandling.

Hva arbeid og NAV angår, så har jeg nå vært sykemeldt i ni måneder. Jeg har fortsatt ikke fått vært i møte med NAV, og arbeidsplass holder fast på det “eneste” alternativet: Nemlig at jeg er tilbake i full jobb når sykemeldingsåret mitt er omme om tre måneder. Kan si med det samme at det er en fysisk umulighet, men det har jeg vel ikke lov til å si…

3. Det er skremmende hvor lite kunnskap det er om denne sykdommen. Statistikken sier at 4-5 % av norske kvinner har hypothyreose, samt en mindre prosentandel menn. En skulle tro legene da visste hva de drev med. Min lege har ennå ikke forklart meg hva hypothyreose er, det har jeg måttet finne ut på egenhånd. Han har ikke kunnet svare på mine spørsmål angående sykdommen, men holder fast på at tre måneder med medisin sender meg tilbake i normalform. Det har ikke gjort det!

Samme lege har også feilinformert meg i alvorlig grad, noe som (hvis jeg ikke hadde dobbeltsjekket det) kunne ført til en alvorlig svekkelse i helsetilstanden.

Bedre opplæring hos leger/helsepersonell er SVÆRT viktig!! Og ikke minst: Vi trenger helsepersonell som ser oss som mennesker, ikke som et case. Personer som faktisk ønsker å hjelpe oss! Det føles nemlig ikke alltid slik…

4. Som kronisk syk blir man skviset ut av samfunnet. Det krever for mye (penger…) å tilrettelegge for oss. "

Les mer + 354 kommentarer på Bjarne Håkon Hanssens samhandlingsblogg

Hva sier du?