Blodprøver "innenfor normalen" og spontanabort

Jeg tenkte jeg skulle spørre dere her, siden jeg har inntrykk av at dere vet en del om dette.


Gjennom årene har jeg hatt en rekke kjemiske graviditeter og nå de siste årene også tidlige spontanaborter. Fra før av har jeg gjennomført svangerskap og fått barn, men noe har skjedd og jeg mistenker at det har med stoffskiftet mitt å gjøre. Jeg fikk nemlig konstatert lavt stoffskifte for noen år siden og begynte på Levaxin.


Tidligere i vinter gikk jeg til legen fordi jeg følte meg helt ferdig. Jeg verket i kroppen, ville bare sove osv. Jeg fikk mast meg til blodprøver siden jeg mistenkte at stoffskiftet hadde noe med det å gjøre. Blodprøvene kom tilbake "innenfor normalen" (TSH: 0,75 og T4: 13,6) og legen avviste dermed at det hadde noen sammenheng. Noen uker senere var jeg fortsatt helt ferdig. Legen mente at jeg hadde en depresjon siden jeg var så sliten, kvalm, uvel og tok lett til tårene. Jeg stilte meg litt tvilende til det og litt senere oppdaget jeg at jeg var gravid.


Da jeg kom til legen igjen spurte jeg nok en gang om dette med stoffskiftet mitt. Jeg spurte om jeg burde øke Levaxindosen. Han sa nei. Jeg ba om henvisning til spesialisthelsetjenesten for oppfølging. Han sa nei. Jeg ba om at han i det minste måtte ta regelmessige blodprøver gjennom svangerskapet. Han sa nei igjen og mente at stoffskiftet ikke trengte noe som helst oppfølging under svangerskapet. Jeg trenger kanskje ikke å si at jeg forlot legekontoret meget bekymret.


Så skjedde det jeg fryktet. For noen dager siden begynte jeg å blø og før helgen ble det etter ultralydundersøkelse konstatert at jeg var i ferd med å spontanabortere. Denne helgen har jeg hatt det mindre godt. Og jeg har tenkt mye på dette med stoffskiftet mitt, siden jeg jo har opplevd det som at kroppen min ikke har vært godt nok medisinert. Svogeren min, som er lege, mener at jeg helt klart har vært undermedisinert og anbefaler meg å øke fra 50 mikrogram Levaxin om dagen, til 75 mikrogram.


Men så der det jo dette med disse referanseverdiene. Jeg har jo hele tiden vært innenfor disse og har dermed lite å stille opp med i diskusjoner med legen min om dette. Og han bør jo helst ha et ord med i laget ved medikamentjusteringer. Jeg skjønner jo at man ikke bare kan pøse på heller og risikere hjerteflimmer og lignende, men jeg har altså en god del andre symptomer. (Trøtt, sliten, kald, "treig" osv.)


Er det noen her som har litt erfaring med doseøkning når man har normale verdier på blodprøver? Og tar jeg helt feil når jeg mistenker at det er nettopp stoffskiftet som gjorde at jeg spontanaborterte nå igjen? Jeg vet at man helst ikke skal spekulere og plage seg selv med slike tanker, men jeg vil heller ikke oppleve dette flere ganger.

Du kære, kære pige hjerte1

Sikke meget tålmodighed du udviser overfor din døve læge. Havde han bare været kun halv så tålmodig til at lytte til dig, som du har lyttet til ham - havde du nok ikke behøvet skrive dit indlæg. Du har jo en læge i familien. Bed ham om at finde ud af, hvor findes en læge uden hørelsesproblemer, og uden en blind tilbedelse af TSH-tallet - og skift læge. Min personlig mening er, at denne læge du nu har allerede har kostet dig mere end rimeligt. Alle har lov til at begå fejl. Det er gennem fejl at man lærer, men en læge skal helst ikke begå flere fejl, end "begynder-fejl" i forhold til en sygdom selv læger skal fortsat lære om. Denne læge du beretter om - han bliver ved og ved med at begå samme fejl, så ud med ham. Han fortjener ikke loyale patienter.

Tilstanden du beskriver passer fint med definitionen på subklinisk hypothyreose. En velkendi og veldifineret stofskiftesygdom, TSH-lægepræsterne ikke kan finde ud af at enes om. "Når behandlingen med T4 normaliserer niveauet af TSH hos mange patienter, efterlades de i en tilstand kaldet for subklinisk hypothyreose. Disse patienter forbliver syge, med symptomer, trods deres normale TSH-tal."

Du finder masser indlæg og tråde herinde om netop den subkliniske hypothyreose (brug søgning) og når du har læst nok af dem igennem, kan du forhåbentlig samle kræfter nok til at gennemføre et lægeskift. Din svoger har så ret, så ret, når han kommenterer dit forløb.

Der kommer sikkert andre forbi, der har bedre kendskab til detajler og blodprøver end min. Jeg regner derfor at nok får mere præcise svar senere og jeg selv ville bare skynde mig og fortælle, at efter min mening - er din egen fornemmelse om din tilstand - den helt rigtige. Hold fast i den. tro2

Tusen takk for svar og trøst. Jeg setter veldig veldig pris på det.

Hvor lang tid pleier det å ta for dere fra dere endrer Levaxindose til dere begynner å merke noen forskjell?

Forskjellig fra gang til gang og avhengig av hvor stor/liten økning evnt reduksjon jeg gjør. Så dessverre kan jeg ikke gi deg noe godt svar på dette. Noen ganger booster jeg systemet litt når jeg er høy eller lav, dvs tar litt mye eller mye mindre enn normalt et par dager og da merker jeg det fort. Imidlertid har jeg erfart at det er best med forsiktige økninger og da tar ting litt tid :) Litt tid vil jeg definere som 2-3 uker.

Jeg pleier å merke at "noe" skjer etter 1 drøy uke, bedring etter 2. Sånn ca.