Barn av foreldre med stoffskiftesykdommer

- Jeg hadde toksisk knutestruma og fikk radiojod.
- Mannen min fikk struma og har operert bort halve kjertelen. Ingen symptomer noengang.
- Min farmor hadde visstnok lavt stoffskifte som barn (går det over igjen?)
- Barnas mormor _og_ far har diverse andre greier, og begge har prøver som ligger i grenseland (TSH 2-3 og lav FT4)
- Barnas farmor er under utredning med en TSH på 4 - 4,6 og FT4 på 11 samt noe feil på blodprøven av jod? Den var visst helt på bærtur.
- Barnas oldemor hadde struma og lavt stoffskifte, spiste tyroxin i mange år.

BIG trøbbel på gang? (Nei, jeg pleier ikke ta sorgene på forskudd, bare så det er sagt. :))

Flere der ute som bekymrer seg litt for barna sine? Det gjør jeg, og snakket med legen om det. Det er jo en arvelig faktor i dette, og legen og jeg ble enige om at blodprøve annethvert år er lurt.

Flere som har tenkt sånn og hva gjør dere evt., sånn bortsett fra å være oppmerksom på mulige symtpomer?

Men det er neimen ikke lett:
Når de er 7 er de rastløse og i ferd med å finne seg sjæl (igjen).
Når de blir 10 testes selvstendigheten, strikken strekkes, kjedsomheten gjør inntog og alt er teit med mindre man er sammen med "gutta", f.eks.
Så kommer tenårene med hormonell orkan...

Det er jo helt håpløst å skulle oppdage dette tidlig nok selv, så tidlig at det ikke trenger å bli et problem for noen, aller minst barnet selv. Derfor blodprøvene.

Vi var hos legen med eldstemann på 10, for å utelukke fysiske årsaker til en viss mangel på konsentrasjonsevne, og det viser seg at han har jernmangel (ferritin på 14), men ikke anemi. Så nå skal han spise en jerntablett og c-vitamin hver dag i 3 mndr, og ta ny prøve.

Også hiver mor seg på nett, som vanlig, og lærer at jernmangel er en av de vanligste manglene hos barn, og en av de vanligste årsakene til konsentrasjonsvansker og tretthet i barneskolen.

I Sverige har 1 av 3 barn i barneskolealder jernmangel, og det er ingen grunn til å tro at det er mye annerledes her hjemme.

Resten av prøvene var flotte, men det er _veldig_ betryggende å sjekke med jevne mellomrom.
Vesla på 2 1/2 skal få vente noen år til før vi stikker i henne uten at vi må, men hun skal også til pers når tiden er inne.

Hva tenker dere? Hva gjør dere?