Hvordan får man pårørende til å forstå ens plager når ikke legene forstår de? Vi er jo ikke sengeliggende eller sykehustrengende? Noen som har gode råd????????????????? Spesielt når det ikke er snakk om kvinnens problemer bare hva mannen gjør og ønsker?
Ja her kunne jeg også trengt mange tips. Jeg har en samboer som ikke akkurat forstår meg og sykdommen min. Når jeg sier at ting kommer av sykdommen, så tror jeg det går inn det ene øret og ut det andre... og at jeg bare skylder på den. Enda har jeg latt han lese forskjellige ting, men det hjelper ikke.
Han sier at jeg klarer det og det, og er smilende og hyggelig når det trengs, så da må jeg jo være ganske bra... Prøver å forklare at det er pga av at jeg jobber så lite at jeg faktisk kan klare enkelte ting, og at humøret mitt er et og alt, hvis noen tar det i fra meg...ja da har jeg ikke mye mer å gå på. Skulle vi bare lagt oss ned og sett dødssyk ut? Slik at alle skjønte at vi var syk? Blir lei meg ved tanken....
samboeren min har ikke lest noe som helst jeg har gitt han av lesestoff...han mener at et ark vil ikke si hvordan jeg har det..han hører på meg og "skjønner"at jeg ikke orker alt..
noen ganger tror han nok at jeg skylder på dette,men jeg føler stadig jeg må forklare meg til han...hvorfor jeg ikke orker...hvorfor jeg er treg opp av sengen...slike ting...
skakke værra greitt næi 8)
Har en helt fantatisk samboer som skjønner meg helt og fullt!!
Jeg har forklart han etter beste evne hva jeg går gjennom og hva han kan forvente seg. Og han har også lest det jeg har gitt han av papirer.
Kan ha en avgjørende faktor at han selv har diabetes og derfor skjønner mer hva det går ut på å må ta medisin hver dag og evnt påkjenninger det er å ha en livsvarig "sykdom".
Han er ihvertall helt knall på dette området og passer på meg og er der for meg når jeg trenger en skulder eller noen å skrike til!!!
Hadde nok ikke klart meg så bra gjennom kreft-beskjeden uten han!
Har også en fantastisk mann, som kan se det på meg når jeg er sliten og har smerter (har også Fibromyalgi og slitasjegikt). Han har selv Bechtrew, så han er vant med å ha smerter, kanskje det også gjør at han forstår meg.
Uansett er han en kjærlig og omsorgsfull mann, som viser at han bryr seg om hvordan jeg har det, og han gidder å høre på meg når jeg føler jeg må få ut disse vonde tankene og motløsheten pga sykdom.
Jeg våkner hver morgen med å høre at han elsker meg, og sovner til det samme hver kveld!! :D Er det rart jeg er lykkelig og glad for at jeg har funnet min drømmemann?
ha en kos dag...
Så flott at dere har menn som forstår dere, det har nok mye å si at de selv har slike sykdommer. Men må bare si at det svir ekstra å høre hvor topp de er, når ikke man selv har det samme....
husk at alle mennesker er ulike. Ikke alle takler ting likt. Din samboer er sikkert fantasitsk på andre måter!!Sitat:
Opprinnelig skrevet av des65
:P Ja d er jo flere grunner at vi holder på de, men d er godt gjort at de holder ut med oss :roll:
ja jeg kan jo bare prøve og sette meg inn i min samboers situasjon..sikkert ikke lett for han heller og ha en "skrullete"dame i hus:)
gjennom tykt og tynnt sies det :P
Stå på folkens:)
